STV4360 – Norsk institusjonell historie
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Dette emnet gir en oversikt over generelle teorier utviklet for ? forklare institusjonell endring, og viser hvordan en skal analysere kasus materiale og data fra historiske kilder. Spesifikt skal emnet gj?re det mulig ? bruke norsk historie som et springbrett for ? utvikle og teste teorier for institusjonell endring.
Ved starten av 1900-tallet var Norge en velferdsstatssinke. Det var begrenset stemmerett – bare en liten gruppe menn som kunne stemme, og dét gjennom indirekte valg. I tillegg hadde Norge noen av de h?yeste streikeniv?ene i verden. 40 ?r senere var Norge blitt et foregangsland n?r det gjelder politisk inkludering og velferd, mens streiker hadde svunnet hen. Hvordan og hvorfor skjedde dette?
Hovedfokuset vil v?re p? de store institusjonelle endringene mellom 1860 og 1940 i Norge. Dette inkludere utvidelsen av stemmeretten til kvinner og menn, pensjon og arbeidsledighetstrygd, endringer i valgsystemet, og etableringen av arbeidsretten i 1915. Dette er lover som i dag utgj?r de sentrale byggesteiner i norske institusjoner.
Hva l?rer du?
Kunnskaper
Du skal
- bli kjent med norsk historisk utvikling, spesielt kritiske endringer i sentrale institusjoner
- kunne bruke teorier om demokratisering og velferdsstatsutvikling til ? forklare kritiske perioder i norsk institusjonell utvikling
- kunne anvende teorier for valg av valgsystem og bruke dem til ? forklare utvikling i det norske valgsystemet
- kunne evaluere teoretiske forklaringer av arbeidsmarkedsinstitusjoner og kunne anvende disse til ? forklare innf?ringen av norske arbeidstvistinstitusjoner
Ferdigheter
Du skal
- klare ? skille institusjonell endring fra institusjonell treghet
- kunne bruke historisk analyse for ? gjennomf?re en uavhengig empirisk studie
- kunne innsamle og analysere historiske data fra norske arkiver
Generell kompetanse
Du skal
- kunne utvikle testbare hypoteser og identifisere muligheter for videre forskning
- kunne designe og gjennomf?re innovative data- og kilde-innsamling
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.
S?k om adgang til emnet hvis du er tatt opp til et annet masterprogram(frist 1. august og 5. januar for hhv. h?st- og v?rsemesteret).
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger p? STV4020A – 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@smetode og statistikk og vi anbefaler at du har tatt dette eller et tilsvarende emne.
Undervisning
10 forelesninger med aktivt studentengasjement i forelesningene og en-til-en veiledning.
Eksamen
Hjemmeoppgave.
Hjemmeoppgaven skal
- v?re mellom 4000 5000 ord
- v?re en empirisk studie av en relevant institusjonell endring i Norge mellom 1860 og 1940
- ha en problemstilling godkjent av emneansvarlig
- f?lge retningslinjene for formelle krav til innlevering av oppgaver
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving m? du gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.