INTER1000 2021 H Sensorveileding

Sensorveiledning

Eksamen INTER1000 h?sten 2021

Det gis f?r ¨¦n samlet karakter p? eksamen og semesteroppgaven. Av denne samlede karakteren teller eksamens 60% og semesteroppgaven 40%. Kandidatene skal besvare to av de fire oppgavene.

Om emnet og eksamen

• INTER1000 er et introduksjonsemnet for f?rste?rsstudenter p? bachelorprogrammet Internasjonale Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@, som er et tverrfaglig program best?ende av internasjonal politikk, internasjonal historie, internasjonal ?konomi og folkerett.
• Kandidatene har av flerfaglige grunner har et mer omfattende oppgavesett enn det som er vanlig p? et innf?ringsemne ¨C vi ?nsker besvarelser fra flere disipliner. Med totalt 3 timer til r?dighet, betyr dette at studentene i praksis har snaut ¨¦n og en halv time p? hver besvarelse.
• Kandidatene har som regel kun hatt 3 dobbelttimers forelesninger og knapt et par hundre siders pensum i den disiplinen oppgaven springer ut av. I den anbefalte studieplanen g?r STV1200 Innf?ring i internasjonal politikk parallelt med INTER1000. Men enkelte kandidater kan ha valgt et annen studiel?p. Dette legger begrensninger p? hva man kan forvente av dybdekunnskap om teori og metode innenfor de ulike disiplinene.
• I ?r, som i fjor, avvikles eksamen som en tre-timers hjemmeeksamen, hvor kandidatene f?r ¡®utlevert¡¯ oppgaven i Inspera p? egen PC. De har dermed tilgang til pensum, alle egne notater og andre fysiske og digitale hjelpemidler. Ren gjengivelse av pensum eller andre kilder kan derfor ikke tillegges vekt i karaktersettingen.
• N?r det gjelder semesteroppgaven f?lger det en tabell med generelle normer for karaktersetting bakerst i dette dokumentet. Denne bygger p? kommentatormalen studentene har brukt i seminardelen av emnet, som har g?tt over 10 dobbelttimer. Ogs? emnets l?ringsm?l og vurderingskriterier ved karaktersetting f?lger vedlagt.

Oppgave A

To typer virkemidler myndighetene har brukt i milj?politikken er (i) avgifter p? CO2 utslipp eller plikt til ? kj?pe co2-kvote og (ii) subsidier av s?kalte ?gr?nne alternativer?, som el-biler og milj?vennlig teknologi. Gi en samfunns?konomisk vurdering av disse to typene virkemidler.

Stoffet ble dekket p? forelesning, og det ligger ute slides om temaet. Oppgaven kan besvares ved hjelp av figurer eller helt verbalt.  I slidesene vises det til ?Gr?nn skattekommisjon? (NOU2015:15) sine kriterier for valg av virkemidler ¨C det er naturlig ? ta utgangspunkt i disse. F?lgende setning fra NOU-en er referert i forelesnings-slides: ?Virkemiddel b?r velges ut fra kriteriet om at forurenser betaler, at kostnadene for samfunnet er lavest mulig (kostnadseffektivitet) og at et eventuelt tallfestet m?l n?s (styringseffektivitet).?

En god besvarelse b?r kunne forklare hvordan en avgift eller kvotepris ¨C heretter CO2-prising - gir produsenter og konsumenter insentiv til ? redusere utslipp s? lenge marginale kostnader ved ? redusere utslipp er lavere enn CO2-prisen. Et milj?skadelig utslipp kan ofte reduseres p? mange ulike m?ter: Redusere produksjonen, rense utslipp, bytte til renere teknologi eller bruke andre type r?varer i produksjonen. Ved en pris p? utslipp vil bedriften ha insentiv til ? velge den m?ten ? redusere utslippene p? som er billigst og de har insentiv til ? lete etter billigere m?ter ? redusere utslippene p?. Hvis bedriftene st?r overfor samme avgift vil marginalkostnadene ved ? redusere utslipp v?re den samme for alle (hvis vi se bort fra ?hj?rnel?sninger?, rense alt eller ingenting, som vi ogs? har vist p? forelesning).

Subsidiering av ?gr?nne teknologi? inneb?rer at en gj?r et eller flere alternative m?ter ? redusere utslippene p? billigere enn andre alternativer. Dette betyr at det ikke er sikkert bedriftene velger den samfunns?konomisk billigste m?ten ? redusere utslipp p?. Ved subsidiering av ?gr?nne produkter? som el-biler, blir disse billigere i forhold til fossilbiler, men ogs? i forhold til alternativer som kollektivtransport, sykle, g?, kutte antall reiser, flytte etc. Subsidier av gr?nne alternativ kan alts? inneb?re at utslippsreduksjonen ikke foreg?r p? billigste m?te (ikke kostnadseffektivitet).

Subsidier av ?gr?nne alternativer? kan imidlertid v?re optimalt dersom disse alternativene har positive eksterne virkninger. Dette vil ofte v?re tilfelle for en del ny teknologi og nye produkter. De f?rste som utvikler ny teknologi eller pr?ver ut nye produkter h?ster verdifulle erfaringer som kommer senere produsenter og konsumenter til gode. De f?r dermed ikke hele gevinsten av ? utvikle en teknologi eller ? bruke en vare. En subsidie kan korrigere for dette.

Ved avgifter m? produsenten betale ¨C men ikke ved subsidier. B?de ved avgifter og subsidier kan man bomme p? utslippsm?let dersom man ikke har full informasjon og kostnadene ved utslippsreduksjon ¨C som er det normale. Det kan derfor bli behov for justeringer. Dersom alle utslippene var omfattet av kvoter ville de v?re styringseffektive.

Oppgave B

Hvilke aspekter av arven etter andre verdenskrig har p?virket den internasjonale ordenen mest? Velg to viktige aspekter av arven etter krigen, begrunn dine valg, og diskuter deres innflytelse p? utviklingen av den internasjonale ordenen etter 1945.

Dette er en mulighet for studentene til ? skissere sine meninger om de strukturelle trekk ved etterkrigstidens internasjonale orden, og demonstrere sine forst?elser av hvordan den har utviklet seg over tid. Det er mange aspekter av arven fra andre verdenskrig som de kan velge ? fokusere p? ¨C ballistiske missiler, atomv?pen, etableringen av FN, hvordan USA ble en global makt, eller avviklingen av europeiske imperier og avkolonisering. Det viktigste er at studentene begrunner valgene sine, og knytter dem til utviklingen av dagens internasjonale orden. Et godt svar b?r kontekstualisere eksemplene, og st?tte sine argumenter med referanser til bestemte hendelser. Et utmerket svar vil gj?re dette, og ogs? demonstrere en viss evne til ? reflektere over den aktuelle betydningen av eksemplene."

Oppgave C

Hva vil det si at en person er immun etter folkeretten mot doms- og tvangsjurisdiksjon? Forklar forskjellen mellom personell immunitet (ogs? kalt personlig immunitet) og funksjonell immunitet, og dr?ft hensynene for og imot disse formene for immunitet.

NB: Punktene nedenfor er hentet fra Baumanns og min bok Internasjonal strafferett, Oslo 2017, ss. 199-208. Det er langt mer detaljert enn det som st?r i INTER1000 pensum (Sondre Torp Helmersen, Folkerett i et n?tteskall). Studentene kan overhodet ikke forventes ? ha med alle disse punktene.  

Generelt:

• Immunitet er et prosessuelt hinder; den som er immun kan likevel v?re strafferettslig ansvarlig
• Immunitet m? vurderes for hver enkelt domstol
• Inneb?rer en ?kanalisering? av straffeforf?lgningen
• Immunitet er ikke for personens, men for statens, skyld
• Bare immunitet etter folkeretten i andre stater enn hjemstaten
• Personens hjemstat kan gi avkall p? immuniteten

Personlig (personell) immunitet:

Fra Torp Helmersens bok: ?Immuniteten inneb?rer at personer som omfattes, ikke kan underlegges noen annen stats doms- eller tvangsjurisdiksjon. Immuniteten gjelder bare mens stillingen innehas; den mistes idet stillingen forlates.?

• F?lger av folkerettslig sedvane
• Jf. Arrestordresaken (ICJ 2002)
• Gjelder for alle forbrytelser
  • Ogs? ?private? forbrytelser
  • Ogs? forbrytelser beg?tt f?r man fikk stillingen
  • Opph?rer n?r vedkommende fratrer stillingen
• Gjelder for tre persongrupper
  • Statsoverhodet
  • Regjeringssjefen (statsminister)
  • Utenriksminister
• Begrunnelse:
  • Skal sikre statens utenriksvirksomhet
  • Vedkommende kan sies ? ?personifisere? staten
  • Kunne v?re farlig ? straffeforf?lge slike personer
• Ulemper
  • Grunnleggende urettferdig
  • Kan vanskeliggj?re fred og forsoning
  • Svekker straffens preventive effekt

Funksjonell immunitet:

Utdrag fra Torp Helmersens bok (ss. 105-106): ?¡­ immunitet for handlinger beg?tt p? vegne av en stat. ¡­ omfatter enhver handling som inneb?rer ut?ving av offentlig myndighet. ¡­ gjelder ikke representantenes private handlinger. ¡­ permanent, alts? vil den beholdes selv n?r personen ikke lenger representerer den aktuelle staten.? 

• F?lger av folkerettslig sedvane
• Gjelder bare for handlinger utf?rt p? vegne av staten
  • Statshandlinger
  • Ikke ?private? forbrytelser
  • Gjelder alle offisielle statshandlinger, ikke bare dem som har utenriksimplikasjoner
• Omstridt om den gjelder ogs? for grove brudd p? folkeretten (internasjonale forbrytelser)
• Det er nok i dag en utvikling i retning av et unntak fro internasjonale forbrytelser
• Gjelder uansett hva slags stilling
  • Alle funksjon?rer for staten
  • Ogs? andre som utf?rer oppdrag for staten
• Immuniteten varer livet ut
• Hvis staten har ratifisert en traktat, kan det bety at staten har gitt avkall p? immunitet for den forbrytelsen
  • Dette var et argument i Pinochet-saken
  • Der kom man til at Pinochet ikke var immun for torturhandlinger beg?tt etter at Chile ratifiserte Torturkonvensjonen
• Begrunnelse:
  • Skal ikke omg? statsimmuniteten ved ? straffeforf?lge statens representant
• Ulemper
  • Som for personlig immunitet

Oppgave D

?konomisk globalisering i form av blant annet frihandel, frie kapitalbevegelser og et stadig mer sammenvevet produksjonssystem, har preget internasjonale relasjoner de siste femti ?rene.

Diskuter hvordan slik globalisering kan bidra til ? ?ke eller minske ulikheter mellom land og innad i land.

Du kan gjerne knytte diskusjonen til ¨¦n eller flere overordnede teorier om internasjonal politikk eller til egenskaper ved enkeltland eller grupper av land.

Oppgaven baserer seg p? kapitlene 10 og 11 i Grieco m.fl. Hovedgrepet med oppgaven er kople disse to kapitlene sammen. Siste del av kapittel 10 setter s?kelyset p? globaliseringens utfordringer. P? side 386-87, har Grieco m.fl. en egen boks om globalisering og ulikhet. Her fremheves det at global ulikhet har sunket etter 2000, s?rlig pga. utviklingen i Kina og India, mens ulikhetene innad i det enkelte land har ulikhetene ?kt. Som nevnt innlednings vis har kandidatene alle hjelpemidler tilgjengelig, ogs? pensum. Mange studenter vil gjengi Grieco m.fl., noe som kan v?re n?dvendig som en innledende del av besvarelsen. Forventningen til de gode besvarelsene er at de f.eks. evner ? identifisere og angi mulige forklaringer p? hvorfor den globale reduksjonen i ulikheter mellom land ikke leder til redusert ulikhet innad i land. Det er viktig ? bemerke at dette er ¨¦n av flere mulige problemstillinger. Det sentrale evalueringskriteriet er for det f?rste om kandidaten kan identifisere plausible mekanismer som leder fra globalisering til enten ?kt eller redusert ulikhet, dernest den analytiske dybden og kraften i dr?ftingen av disse mekanismene. Ordet ¡®hvordan¡¯ i andre avsnitt i oppgaveteksten er i s? m?te viktig. Det er ikke nok ? vise at det skjer, de gode kandidatene forutsettes ? vise nettopp hvordan det skjer. Middels gode besvarelser vil naturligvis ha et mer beskrivende preg i s? m?te.

Grieco m.fl. har i kapittel 11 to underkapitler som sikker vil st? sentralt i mange besvarelser med titlene: ?Is International Trade a Path to Development? og ?Is International Finance a Path to Development?. Et ensidig fokus p? disse sammenhengene vil ikke v?re ? anse som en fullgod besvarelse. ? forklare utvikling er noe annet enn ? forklare ulikhet. Det hjelper ikke p? ulikheten om fattige land har ?konomisk vekst, hvis rike land har tilsvarende veksttakt. Kandidater som fanger opp slike grunnleggende innsikter b?r premieres.

Den siste delen av er kun ment ? angi mulige m?ter ? strukturere diskusjonen. Faren er alltid at slike forslag tas som et ufravikelig direktiv. Det er i seg selv ikke et pluss om de teoretiske tradisjonene bringes inn i diskusjonen. Det m? v?re fordi de bidrar i dr?ftingen eller til ? identifisere mekanismer i forholdet mellom globalisering og ulikhet. Henvisningen til egenskaper ved enkeltland ?pner for at kandidatene kan velge ? fokusere p? ett land. En mer inng?ende diskusjon av ett land kan ?pne for identifisering av mer nyanserte og kontekstavhengige faktorer, noe som absolutt b?r premieres. N?r det gjelder henvisningen til egenskaper ved grupper av land peker det naturligvis i retning av utviklingslandenes situasjon. Utviklingsland, som gruppe, st?r selvsagt sentralt i diskusjonen a denne tematikken i pensum.

VEDLEGG

Generisk sensorveiledning for semesteroppgaven (40 %)
Punktene henspiller p? elementer i besvarelsen, strukturen kan gjerne v?re annerledes

• Innledningen
  • Er problemstillingen klar, presis og h?ndterlig innenfor tidsrammen? Framg?r det tydelig hva som skal beskrives, forklares eller vurderes?
  • Framkommer problemstillingens faglige og/eller samfunnsmessige relevans?  
• Begrepsapparatet
  • Er sentrale begreper presist forklart ¨C og konsistent brukt?
  • Er eventuelle hypoteser godt begrunnet ¨C enten gjennom litteratur eller ved ? vise hvordan forklaringsfaktorer kan p?virke utfallet?
  • Identifiseres alternative forklaringer?
• Unders?kelsesopplegget
  • Framg?r det tydelig hvordan svaret p? sp?rsm?let er underbygget?
  • Er opplegget velvalgt ut fra sp?rsm?l og tilgjengelig kildemateriale?
  • Er kvaliteten p? kildematerialet vurdert?
• Analysen
  • Er dr?ftingen systematisk og gjennomsiktig med gode koplinger mellom sp?rsm?l, begrepsramme og kildemateriale?
  • Er de sentrale funnene godt belagt?
  • Er dr?ftingen balansert ¨C kommer ogs? det som kunne tale mot konklusjonen, klart fram?
• Konklusjonen
  • Gir den et klart svar p? sp?rsm?let og begrunnelsen for svaret?
  • Peker den p? eventuelle implikasjoner for fagdebatten eller samfunnssp?rsm?let som gjorde sp?rsm?let relevant?
• Struktur og presentasjon
  • Er det god balanse og sammenheng mellom innledning, analyseramme, dr?fting og konklusjon?
  • Er spr?ket klart og f?lger andre normer for akademisk spr?kbruk?
  • Oppfyller oppgaven de formelle kravene (herunder kildebruk)?
     

Emnets l?ringsm?l

Kunnskaper

• Du skal kjenne til:
  • Hva som kjennetegner de fire fagomr?dene internasjonal politikk, internasjonal ?konomi, internasjonal historie og folkerett
  • Hvilke metoder som brukes for ? etablere viten innenfor hvert av disse fagomr?dene
  • Hvordan disse fagomr?dene virker sammen i analyse av moderne globalisering
  • Ulike typer globaliseringsprosesser og de sentrale debattene rundt disse

Ferdigheter

• Du skal l?re ?:
  • Fremstille hovedtrekk i maktforhold og internasjonalt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ fra slutten av f?rste verdenskrig til i dag
  • Skille mellom ulike samfunnsomr?ders grad av globalisering, f.eks. at ?konomisk globalisering er mer omfattende enn den politiske og den rettslige
  • Analysere en problemstilling om internasjonale forhold fra hvert av de fire fagenes angrepsvinkel

Generell kompetanse

• Du skal styrke din evne til ?:
  • Forst? sammensatte prosesser
  • Kritisk vurdere egne og andres analyse av internasjonale forhold