RESA1001 – Religion i det offentlige rom - makt, media, politikk
Kort om emnet
P? 1900-tallet var Europa preget av ?kende sekularisering, hvor religion fikk stadig mindre plass i det offentlige rom. I overgangen til 2000-tallet ser vi imidlertid at religion har f?tt ?ket dekning i media og st?rre spillerom i politikken og andre deler av samfunnet. Religion trekkes oftere inn i samfunnskonflikter, enten det gjelder integrering, likestilling, milj?vern, skole eller ytringsfrihet – selv i samfunn s? sekul?re som de nordiske. Alle disse utfordringene spiller seg ut i det offentlige rom. Dette emnet tar utgangspunkt i hvordan religion behandles og kommer til uttrykk i dette rommet.
Emnet har tre hoveddeler:
- Hvordan politikk preger religi?st liv
- Hvordan religion preger samfunnet og politisk tenkning
- Hvordan religion kommer til uttrykk i media og andre offentlige rom
I den f?rste delen av emnet ser vi p? utviklingen av den moderne liberale demokratiske staten og dens religi?se r?tter.
I den andre delen av emnet ser vi p? hvordan moderne stater begrenser og tilrettelegger for religi?s praksis i det offentlige rom. Vi vil s?rlig se p? utviklingen i Norge, b?de historisk og i dag, og bli kjent med norske s?regenheter i lys av ?vrige europeiske modeller for integrering av religion i det offentlige rom. Et sentralt moment p? tvers av disse temaene blir statens forhold til og behandling av religi?se majoriteter og minoriteter.
I den tredje delen av emnet tematiserer vi hvordan religion behandles og kommer til uttrykk i media. Vi vil s?rlig se p? hvilke mekanismer som preger religionens rolle i den offentlige samtalen og hvordan religion blir del av samfunnskonflikter i media. Videre vil vi se p? hvordan religi?se symboler og retorikk spiller seg ut i disse konfliktene, og hvordan dette s? igjen preger religi?st liv.
Hva l?rer du?
L?ringsutbyttet p? dette emnet er inndelt i kunnskap, ferdigheter og dannelse.
Etter fullf?rt emnet skal studentene ha kunnskap om:
? hvordan mediatisering av religi?se konfliktsp?rsm?l preger b?de den offentlige samtalen og trosliv.
? hvilke rettighetskonflikter som st?r sentralt i dagens norske samfunn.
? sentrale religionspolitiske modeller og systemer, og hvordan de begrenser eller tilrettelegger for religion i det offentlige rom.
? hvordan teologisk tenkning har preget utviklingen av den moderne liberale demokratiske staten og eksempler p? spor av dette.
? hvordan sekularisme og multikulturalisme utformes og utfordres i norsk offentlighet og religionspolitikk.
? lovgreguleringen av tros- og livssynsfeltet i Norge og statens forhold til trossamfunn fra 1814 til i dag.
Etter ? ha fullf?rt emnet skal studentene ha ferdigheter som lar dem:
? gjenkjenne og vurdere religioners rolle i offentlige samtaler og rom i lys av relevant faglitteratur.
? gjenkjenne n?r det oppst?r spenninger mellom religionsfrihet og andre menneskerettigheter, og kunne anbefale m?ter ? adressere disse i lys av relevant faglitteratur.
? gjenkjenne n?r religi?se symboler eller argumenter brukes i offentlig ordskifte og kunne kritisk dr?fte mulig ?rsak og virkning i lys av relevant faglitteratur, samt kunne anbefale grep for ? adressere mulige konflikter.
? vurdere sp?rsm?l hvor religion kommer til uttrykk i det offentlige rom i lys av ulike religionspolitske systemer, samt vise hvordan den historiske utviklingen av et gitt religionspolitisk system preger dagens politiske liv.
? skrive en policy-anbefaling for en konkret samfunnsakt?r, som gj?r bruk av relevante begrep og faglitteratur, redegj?r for en konkret utfordring og kritisk dr?fter mulige policy-anbefalinger.
Studenter vil i l?pet av emnet utfordres p? egenskaper som:
? evnen til ? kunne formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig.
? evnen til ? 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@e med ulike medstudenter med m?l om ? adressere en konkret problemstilling.
? faglig redelighet og etterrettelighet i skriftlig og muntlig arbeide.
? ?pen kritisk tenkning alene, i grupper og p? vegne av andre.
? evnen til ? se sp?rsm?l om religioners plass i offentligheten fra flere ulike hold
? evnen til ? sortere fagstoff og ? forberede seg til ? ta det i bruk p? en adekvat m?te.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Undervisning
Undervisningen best?r av et ukentlig seminar. I seminarene vil vi dels bearbeide og dr?fte pensum, dels jobbe med konkrete problemstillinger og dels jobbe i grupper med skriftlige arbeider.
Tidlig i semesteret vil studentgruppen deles inn i mindre grupper. Disse f?r tildelt en akt?r og problemstilling som de i l?pet av semesteret skal skrive en policy-anbefaling til. Den endelige policy-anbefalingen skal godkjennes, presenteres og g? inn i eksamensmappen.
Undervisningen forutsetter aktiv deltakelse og forberedelse, og det er sterkt anbefalt ? etablere en kollokviegruppe p? dette emnet.
Obligatoriske aktiviteter:
For ? kunne g? opp til eksamen m? f?lgende oppgaver leveres inn p? fastsatte tidspunkt og bli godkjent:
? Ett resymé av en pensumartikkel eller et kapittel for felles bruk blant studentene (500 ord).
? Ett refleksjonsnotat over religionspolitiske systemer (1000-1200 ord).
? En samskrevet policy-anbefaling rettet mot en bestemt akt?r basert p? en konkret problemstilling/konfliktsp?rsm?l (1500-2000 ord).
Policy-anbefalingen skrives og dr?ftes over hele semesteret.
? Presentasjon av policy-anbefalingen p? en av de siste undervisningene.
? Hverandre-vurdering av en annen gruppes policy-anbefaling (200 ord).
? Hver student skal i l?pet av semestert identifisere tre sak hvor religion er omtalt i media ved bruk av s?k i mediadatabaser (500 ord).
Eksamen
Emnet har mappeeksamen.
Mappen skal inneholde:
? Resymé
? Refleksjonsnotat
? Policy-anbefaling
? Hverandre-vurdering
Totalt ca. 3200-3900 ord.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving m? du gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.