TFF4280 – Ritualer og demokrati
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Emnet tilbyr et teoretisk grunnlag for refleksjon rundt aktuelle sp?rsm?l knyttet til demokratiet og framveksten av radikale nasjonalistiske bevegelser, og hvordan ritualer brukes for ? mobilisere motsvar og protest mot ekstremisme og for offentlig ? minnes dens ofre. Ulike forst?elser av demokratiet – som styringsform, politisk ideologi eller livsform – blir belyst og stilt sammen med hvordan blant annet representanter for kristen religion og teologi forst?r demokratiet.
Religion og demokrati er historisk ambivalente. Demokratiet bygger p? humanismen og forst?r ‘folk’ som demos – en politisk sammenslutning av mennesker som er uenige, men likeverdige, og som anerkjenner felles lov. Tradisjonell religion forvalter derimot arv fra folkegrupper som ofte er etnisk og kulturelt homogene og som heller forst?r ‘folk’ i betydningen ethnos. I universalistisk religion som kristendommen er bildet mer komplisert. Likevel er visjonen om (guds)folket i lignelse med én kropp, inkorporert under ett hode, tilh?rende ett hus vel kjent. Slike bilder er alltid kj?nnet maskulint. Radikal nasjonalisme henter inspirasjon fra fortiden, fra tradisjonell religion og kultur, inklusive fra kristendommen.
N?r nasjonalistiske bevegelser bruker ritualiserte former for mobilisering som sikter mot likedannelse, reartikuleres ethnos. Med Occupy bevegelsen fra og med 2011, fikk derimot ikke-nasjonalistiske ritualiserte former for protest p? gata ny aktualitet. Normen til Occupy var b?de demos og det s?kalte prefigurative prinsippet, som betyr at m?ten ? organisere seg p? (og ritualisere) tenkes ? foregripe politisk resultat. Dersom m?let er et sosialt inkluderende og et ?konomisk rettferdig deltagende demokrati m? protest-formen allerede inkorporere aspekter av dette m?let.
For ? kunne g? konkret inn i dette problemkomplekset skal Anders Behring Breiviks terrorangrep mot Oslo og Ut?ya 22 juli 2011 brukes som case. Ferske artikler fra forskningsprosjektet REDO, som b?de unders?kte Breiviks ideologi og den rituelle og juridiske responsen til 22 juli, inng?r i pensum. http://www.tf.uio.no/english/research/projects/redo/
Studentenes aktive deltagelse p? seminar/forelesning utgj?r en viktig del av emnets innhold.
Hva l?rer du?
Ved avslutningen av kurset skal studentene ha tilegnet seg teoretisk kunnskap om demokrati og ritualer, samt innsikt i forholdet mellom folkestyre/ demokrati og offentlige ritualer. Gjennom arbeidet med case vil studentene f? kunnskap om Breiviks ideologi, en dypere forst?else for hvordan og hvorfor radikale nasjonalistiske bevegelser truer demokratiet, og hvordan religion og teologi kan v?re implisert b?de som st?tte og protest i slike prosjekt.
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.
Undervisning
En kombinasjon av forelesninger og seminar gjennom hele semesteret.
Obligatoriske aktiviteter:
Delta p? ekskursjon til 22. juli senteret i Regjeringsbygget.
Fire skriftlige innleveringer i Canvas og et muntlig framlegg i timen. Innleveringene/framlegget m? v?re godkjent for ? kunne g? opp til eksamen/levere eksamensmappe.
- 1 refleksjonsnotat (1000-1500 ord) over pensumtekst (artikkel eller kapittel) fra en del av pensum, samt kort muntlig presentasjon av refleksjonsnotatets hovedfunn.
- 2 korte argumenterende, skriftlige responser (max 300 ord hver) til annen students refleksjonsnotat i Canvas.
- 1 tematisk paper (2500-3000 ord) over oppgitt emne. Skrives p? basis av pensumlitteraturen. Dersom paper leveres 3 uker f?r undervisningen avsluttes gis mulighet for muntlig respons/kommentarer i gruppe.
Innleveringene danner grunnlaget for de oppgavene som leveres i mappen
Eksamen
Mappelevering:
Mappen skal inneholde:
1 refleksjonsnotat
1 skriftlig respons til annen student (studentene velger selv hvilken)
1 tematisk paper
Studenten har mulighet for ? forbedre de tekstene som velges ut som oppgaver til eksamensmappen helt fram til eksamensfristen.
Alle oppgavene skal leveres i Times New Roman, 12 pkt, 1,5 linjeavstand. De skal ha overskrift og markeres med navn, emnekode og antall ord. Refleksjonsnotat og tematisk paper skal leveres i et akademisk format, dvs. med korrekte kildehenvisninger, noter og litteraturliste.
Karaktersetting av de tre oppgavene vil vektes p? denne m?ten: (1) refleksjonsnotat (30 %), (2) studentrespons (20 %), (3) tematisk paper (50%).
Det gis én samlet karakter p? mappen.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving m? du gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.