WEBVTT Kind: captions; language: nb-no NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:00.000 --> 00:00:13.500 Den siste videoen og det siste aspektet vi skal snakke om er individet milj? prosessen Dere har sikkert 00:00:13.500 --> 00:00:20.400 h?rt Bronfenbrenner og bronfenbrenners modell om utvikling og hvordan det skjer i samspill med sosiale 00:00:20.400 --> 00:00:27.600 kontekster er en av de mest kjente modellen for utvikling som vi har har og er sv?rt sentral i det sosiokulturelle 00:00:27.600 --> 00:00:37.800 perspektivet. I f?lge hans system teori s? kan man tenke seg at barn befinner seg her inne i sirkelen helt innerst og rundt barnet 00:00:37.800 --> 00:00:45.800 s? er det mange ulike sosiale systemer som p?virker barns ulike m?ter. Det f?rste systemet er de 00:00:45.800 --> 00:00:54.700 umiddelbare milj?ene som barn er en del av: micro systemet som barnet har en direkte relasjon til og erfarer direkte 00:00:54.700 --> 00:00:59.849 og hvor barnet selv er deltagende. Dette kan v?re familien NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:00:59.849 --> 00:01:09.200 der hjemme. Det kan ettervhert v?re barnehagen, skolen inkludert forholdet til l?rere og til venner, rett og slett alle de kontekstene som barna deltar 00:01:09.200 --> 00:01:20.200 direkte i. Det neste systemet er det s?kalte mesosystemet som handler om relasjoner som er mellom de ulike micro 00:01:20.200 --> 00:01:29.900 systemene. For typisk sett s? vil foreldre ha kontakt med barnehagel?rere, de vil ha kontakt med l?re p? skolen og disse relasjonene vil 00:01:29.900 --> 00:01:41.800 indirekte p?virke barnets hverdag. Det neste systemet er eksosystemet som er 00:01:41.800 --> 00:01:50.600 milj?er som barnet ikke har en umiddelbar relasjon til og et eksempel p? dette kan v?re foreldrenes arbeidplass. 00:01:50.600 --> 00:01:57.000 Dersom den er meget stressende eller veldig utfordrende s? kan dette p?virke foreldrenes velv?re og helse og 00:01:57.000 --> 00:01:59.500 dermed ogs? virke NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:01:59.500 --> 00:02:15.800 hvordan barnet har det der hjemme i og med at foreldrene tar med seg noe av dette stresset hjem. S? det drypper ned. Deretter s? kommer makrosystemet og der har vi alle de 00:02:15.800 --> 00:02:28.300 institusjonen i samfunnet. Alle de verdiene som verdsettes i samfunnet og som utvikles p? et veldig overordnet niv?. Det kan for eksempel v?re religion, sosiale verdier 00:02:28.300 --> 00:02:34.400 det kan dreie seg om hvordan skolesystemet er bygget opp p? bakgrunn av ulike perspektiver p? l?ring og oppl?ring i 00:02:34.400 --> 00:02:44.400 samfunnet til en hver tid og helt til slutt over dette s? har du endringer over tid. Det vil si alt det er i endring 00:02:44.400 --> 00:02:54.700 over tid og barnet vil ogs? utvikle seg over tid, men jeg snakker om generasjoner og endringer p? tvers av generasjoner alle 00:02:54.700 --> 00:02:59.100 disse systemene vil v?re i stadig endring ogs? NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:02:59.100 --> 00:03:18.900 ikke bare individet. I den bio?kologiske modellen er man s?rlig opptatt av de n?re og de f?rste interaskjonene som barnet er en del av, og familien er selvsagt den f?rste konteksten som vi ofte snakker om. Alle 00:03:18.900 --> 00:03:28.300 familier er ulike selvsagt og man kan si at selv om de er forskjellige s? har man funnet en 00:03:28.300 --> 00:03:42.300 del felles kjennetegn p? ulike oppdragelsesstiler som g?r igjen, og som man har sett litt p?. Blant annet s? er det noen som skiller mellom disse fire stilene her, hvor den f?rste, den man kaller for autoritativ stil 00:03:42.300 --> 00:03:52.700 er karakterisert av mye varme men ogs? mye kontroll. Det er gjerne de foreldrene som er litt 00:03:52.700 --> 00:03:59.200 strenge og har mye forventninger og krever en del, men ogs? gj?r dette ved hjelp av NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:03:59.200 --> 00:04:09.800 oppmuntring og sensitivitet. Deretter har man den autorit?re foreldresiden som er kjennetegnet av mye kontroll og mye forventinger til hvordan barnet skal 00:04:09.800 --> 00:04:24.900 oppf?re seg men med litt mindre varme og sensitivitet knyttet til dette. En tredje stil er den tilforlatelige her er det mye varme men ogs? lite kontroll. Det kan v?re 00:04:24.900 --> 00:04:35.100 foreldre som er tilb?yelige til ? gi barna mye frihet men ogs? mye varme, men som alikevell ikke har s? mye forventninger. Tilslutt 00:04:35.100 --> 00:04:46.100 har du den avvisende hvor det er lite varme men ogs? lite kontroll. En hver foreldrestil vil p?virke hvordan barnet har det tilknytningsmessig 00:04:46.100 --> 00:04:55.000 og den tryggheten som barnet utvikler. Mens? er det ogs? viktig ? 00:04:55.000 --> 00:04:59.750 p?peke at barn er forskjellige, slik at noen barn vil t?le en NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:04:59.750 --> 00:05:09.400 autorit?r foreldrestil bedre enn andre barn, s? det har mye ? si hva slags temperament og 00:05:09.400 --> 00:05:22.700 personlighet som barnet selv har for hvordan disse foreldrene dine sl?r ut. Familien er ogs? p?virket av kulturen og konteksten, og familien tilpasser seg selvsagt 00:05:22.700 --> 00:05:36.300 den konteksten den er en del av. Og vi ser at mye av forskningen hvor man har sett p? effekten av foreldrestiler p? barns utvikling sentrert rundt vestlige og s?rlig 00:05:36.300 --> 00:05:44.000 amerikanske familier. Og det er klart at andre kontekster ville ha bidratt til andre funn eller mer 00:05:44.000 --> 00:05:53.400 nyanserte funn kanskje ogs? andre foreldrestiler ville v?rt mer fremhevet. I den vestlige konteksten er det mye vetklegging av barnets autonomi, 00:05:53.400 --> 00:05:59.600 at det skal ha en mulighet til ? utfolde seg men ogs? til foreldrenes agenda NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:05:59.600 --> 00:06:28.500 og forventinger til hva foreldrene b?r forberede barna p?, s?rlig f?r de begynner p? skolen osv. Og familien er selvsagt ogs? i s?rlig utvikling, det er ogs? innad i en kultur stadig endring i hva som forventes, det er noe helt annet ? vokse opp i Norge i dag versus for 30 ?r siden eller 50 ?r siden, det er stor 00:06:28.500 --> 00:06:50.600 forskjell, familiene ser veldig ulike ut. En annen viktig kulturell kontekst som stadig blir viktigere for barna jo eldre de blir er venne kresten, her snakker vi om de n?re klikkene og vennskapene, og hvordan de kan bidra til en 00:06:50.600 --> 00:06:59.250 emosjonell trygghet, og en arena for ? dele felles interesser. Vi er ogs? del av en st?rre kulturell kontekst i seg selv NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:06:59.250 --> 00:07:07.800 hvor du kan jeg tenke deg at de regler og koder for hvordan vi skal v?re med hverandre, og hvordan vi b?r oppf?re oss eksisterer. Og 00:07:07.800 --> 00:07:21.900 man har ulike positive og negative prosesser som er p?virket av blant annet hvilke vilder som vises i media og i kulturen generelt. Blant annet kan 00:07:21.900 --> 00:07:31.500 ting som annerledeshet og hva som karakteriseres som ? v?re annerledes ut ? skille seg ut kan varriere p? tvers av tid og kultur 00:07:31.500 --> 00:07:40.100 En siste viktig kontekst barns for barns l?ring og trygghet som jeg vil understreke er relasjonen til 00:07:40.100 --> 00:07:52.900 l?rere og til barnehagepersonell. De har en rolle hvor de b?de skal bidra til akademisk stimulering, hvor oppl?ring og 00:07:52.900 --> 00:07:54.700 forventninger om hva NOTE Treffsikkerhet: 88% (H?Y) 00:07:58.900 --> 00:08:09.300 barn skal l?re er et hovedfokus. Men i tilegg til dette er de ogs? viktige omsorgspersoner og den emosjonelle og personlig relasjon til de er viktig, og det gj?r ogs? barna motiverte for l?ring 00:08:09.300 --> 00:08:25.500 gir en trygghet som er grunnlag for l?ring. S? det er en tosidig funksjon som l?rere har idag. Hvis man tenker seg individets utvikling i livsl?pet s? kan man se for seg at barnet er f?rst en del av 00:08:25.500 --> 00:08:34.299 familien og et hjem. Etter hvert vil begynne ? g? i barnehage og eksponeres for venner og andre voksne, s? er 00:08:34.299 --> 00:08:48.600 det viktig ? huske at disse kontekstene er en del av en st?rre kontekst, l?rer, foreldre eller barnehagepersonell har en egen arbeidsplass, og andre mennesker ? forholde seg til. 00:08:48.600 --> 00:08:57.500 Og disse er ogs? styrt av st?rre samfunnsinstitusjoner og forventninger om hvordan ting skal foreg? i et samfunn. S? blir barnet eldre NOTE Treffsikkerhet: 86% (H?Y) 00:08:58.800 --> 00:09:11.100 og det starter kanskje p? skolen, f?r seg venne relasjoner utenfor hjemmet og som foreldrene kanskje ikke n?dvendigvis er en like stor del av. Og det de l?rer i skolen 00:09:11.100 --> 00:09:37.700 og disse kontekstene har ogs? en del samfunnsstrukturer rundt seg, om hva som forventes, at det fokuseres p? hva som blir sett p? som viktig l?ring. Og hva slags kunnskap og ferdigheter som b?r tilegnes, s? har du instutisjoner over dette ogs?. Deretter vil de endre arbedslivet og her vil 00:09:37.700 --> 00:09:51.700 liggnende kontekstuelle rammer ogs? v?re. S? i et livsl?ps perspektiv s? har vi alle disse niv?ene tilstede til en hver tid. Og hvis man tenker seg det lille barnet, s? vil barnet ha den 00:09:51.700 --> 00:09:59.450 erfaringen hvor de eksponeres for alle disse kontekstene, niv?ende og systemene p? en gang. Og jo eldre de blir NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:09:59.450 --> 00:10:20.900 vil de selvsagt erfare andre kontekster og situasjoner, og dette forreg?r igjennom hele livsl?pet, ogs? p? tvers av generasjoner. En stadig utviklingsprosess som er i stadig endring. Men s? kan en stille seg sp?rsm?let: hvordan skjer egentlig 00:10:20.900 --> 00:10:32.900 disse samspillene? Og hvordan skjer l?ring mer konkret? Og hva er mekanismene gjennom hvordan milj?et vil p?virke individet. 00:10:32.900 --> 00:10:42.100 Selv om den bio?kologiske modellen fokuserer p? betydningen av de sosiale konteksten s? er det noen ting som ikke 00:10:42.100 --> 00:10:59.650 nevnes og en svakhet er nettopp dette med biologiske prosesser, og biologiske utgangspunkt hos individet. Dere vil l?re mer om dette n?r dere kommer til det biologiske perspektivet. Men jeg tenker at vi allerede her kan nevne noe av dette. NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:10:59.650 --> 00:11:13.100 S? hvordan tenker man at l?ring skjer mer konkret? Det er en viktig dynamikk mellom individ og milj?et rundt som jeg har nevnt tidligere i disse intro videoene, 00:11:13.100 --> 00:11:27.800 og det kan hende at noen av dere har sett denne modellen f?r. Her kan dere tenke dere at barnet er her og at det er transaksjoner mellom barnet 00:11:27.800 --> 00:11:40.100 og for eksempel foreldrene her. Og det disse transaksjonene g?r over tid slik at barnet p?virker 00:11:40.100 --> 00:11:53.100 foreldrene, foreldrene barnet igjen, og barnet p?virker foreldrene igjen. S? disse utvekslingene skjer over tid og motsatt: fra foreldre til barn 00:11:53.100 --> 00:11:59.400 og foreldre til barn. Man kan ogs? legge til flere niv?er over og tenkte seg NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:11:59.400 --> 00:12:08.800 et milj? over det igjen, for eksempel foreldrenes arbeidsplass, og hvordan de kan p?virke foreldrene, og hvordan foreldrene igjen 00:12:08.800 --> 00:12:18.700 da kan p?virke barnet, som igjen p?virker foreldrene. Som igjen tar dette med seg inn i arbeidsplassen sin. S?nn at 00:12:18.700 --> 00:12:31.000 mekanismene fra disse mer indirekte milj?ene til barnet, p?virkningsmekanismene er dermed indirekte i den 00:12:31.000 --> 00:12:49.400 forstand at de g?r gjennom disse n?re relasjonene og disse direkte relasjonene, og de g?r utover disse og inn til de mer indirekte milj?ene. S? man kan tenke seg at foreldrene her blir en slags medierende faktor. 00:12:49.400 --> 00:12:56.800 Men dette kan dere lese mer om i Bornstein artikkelen, det st?r at det skal v?re i et kompendium, det er 00:12:56.800 --> 00:12:59.150 det ikke det skal legges i leganto. NOTE Treffsikkerhet: 90% (H?Y) 00:12:59.150 --> 00:13:15.500 En annen modell som jeg i disse intro video tror jeg er ogs? Gottlieb sin psykobiologiske utviklingsmodell. Man kan her i tillegg til 00:13:15.500 --> 00:13:25.400 relasjonene mellom barnets atferd og foreldrene eller milj?ene rundt, alts? transaksjoner over tid her s? kan man 00:13:25.400 --> 00:13:33.500 ogs? tenke seg flere niv?er under dette i barnets og individets utviklingsforl?p. Det vil hvis si at vi kan 00:13:33.500 --> 00:13:43.900 legge til genetiskem og kognitive prosseserings niv?er og s? oppover 00:13:43.900 --> 00:13:57.900 til disse interaksjonene i atferdsniv?et som vi har sett p? hittil. I det store og det hele er det er derfor viktig ? huske p? at det er direkte 00:13:57.900 --> 00:13:59.800 erfaringer som bygger hjernens NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:13:59.800 --> 00:14:12.200 arkitektur og det alts? det barnet faktisk erfarer som bygger og p?virker barns utvikling. Og jeg 00:14:12.200 --> 00:14:23.000 anbefaler denne videoen fra center of the developing child at Harvard University som viser og illustrerer 00:14:23.000 --> 00:14:32.200 dette p? en god m?te. Det viser at det er de n?re interaksjonene som former barnet men at de milj?ene som er utenfor barna barna som foreldrene 00:14:32.200 --> 00:14:48.900 en del av og barnet ikke er en del av. At de erfaringene ogs? drypper ned gjennom de n?re interaksjonene mellom foreldre og barn. S? jeg anbefaler ? se denne videoen. 00:14:48.900 --> 00:14:59.250 Og jeg anbefaler dere ogs? ? se en annen video som viser hvordan styrking av barnets oppvekstmilj?et som gj?r ogs? styrker barns l?ringsmilj? og muligheter. S? dette NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:14:59.250 --> 00:15:12.800 er gode illustrasjoner p? det vi har snakket om, og de er lett ? se og lett ? forst? og relativt moderne laget. Man kan tenke seg at det er en interindividuell 00:15:12.800 --> 00:15:21.000 p?virkning mellom barnet og de traksjoner de er en del av at. Og at dette foreg?r i et livsl?p etter hvert 00:15:21.000 --> 00:15:29.800 som man blir eldre s? blir man i st?rre grad del av et st?rre samfunn. Man deltar i mye bredere kontekster 00:15:29.800 --> 00:15:46.600 og p? en ny m?te. I denne talken her av Deb Roy er det en liten sekvens som jeg har indikert tiden her, hvor han beskriver hvordan vi p?virkes av mediabildet og 00:15:46.600 --> 00:15:55.100 hvordan disse mediebildene drypper ned p? oss og skaper rammer verk for hvordan vi interagerer, samhandler, 00:15:55.100 --> 00:15:58.849 snakker om, hvordan vi tilegner oss kunnskap NOTE Treffsikkerhet: 92% (H?Y) 00:15:58.849 --> 00:16:24.400 fra hverden der ute og innholdet i hva vi kommuniserer med hverandre og l?rer av andre. Vi er b?de en del av dette ved at vi p?virkes, men vi er ogs? med p? ? p?virke disse prosessene selv ved at vi er deltagende og har innspill. Ta en titt p? denne talken, den er veldig innspirerende. 00:16:24.400 --> 00:16:30.100 Den ligger ogs? i Canvas. Til slutt vil jeg nevne at det er en stor kulturell variasjon i v?re verkt?y. Det er viktig ? 00:16:30.100 --> 00:16:42.700 forst? hvordan disse verkt?yene varierer p? tvers av kulturer, og p? tvers av ulike tidsepoker. Man kan pr?ve ? forestille seg 00:16:42.700 --> 00:16:50.400 hva ville skjedd med meg, med andre med, individer i v?r kultur i dag dersom vi hadde hatt et annet verkt?y og hvordan 00:16:50.400 --> 00:16:59.400 vil fremtiden se ut og hva vil endres p? grunn av dette. I dag s? er vi i en helt ny situasjon NOTE Treffsikkerhet: 91% (H?Y) 00:16:59.400 --> 00:17:12.900 det er p? mange m?ter et demokratisk gode at s? mye informasjon er tilgjengelig for s? mange i dagens informasjona alder. P? samme tid s? 00:17:12.900 --> 00:17:19.200 kan man si at selv om mengden av informasjon er mer likestilt enn noen gang, noen s? er det allikevel veldig stor forskjell i 00:17:19.200 --> 00:17:26.700 v?r evne til ? dra nytte av denne og finn fram til de svarene vi faktisk trenger. Og dette kan skape reelle 00:17:26.700 --> 00:17:37.200 kunnskaper skiller som ikke bare handler om hva vi l?rer, men ogs? om evnen til ? l?rei f?rste omgang. Det er rett og slett for at 00:17:37.200 --> 00:17:48.700 vi utvikler aktive og fleksible l?ringsverkt?y inni oss selv og vi trenger alts? og en evne og 00:17:48.700 --> 00:17:58.000 fleksibilitet til ? b?de navigere ? m?te nye l?ringssituasjoner NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:17:58.700 --> 00:18:12.700 p?. Fremtidens barn er n?dt til ? v?re aktive informasjons s?kere og de er n?dt til ? ha en evne til ? vurdere ulike informasjonskilder 00:18:12.700 --> 00:18:26.900 Vi har relativt nylig skrevet en artikkel som tar ordre for en modell som beskriver 4 grunnleggende prosesser som er sentral i utviklingen av barns evne 00:18:26.900 --> 00:18:39.900 til ? stille slike aktive og informasjonss?kende sp?rsm?l til andre. Og til ? utvikle slike generelle l?ringsferdigheter som de kan bruke p? tvers av sitasjoner. Og den beskriver at 00:18:39.900 --> 00:18:47.900 f?rst s? m? barnet ha opplevd at hun har et kunnskapshull, at det er noe hun ikke vet, s? m? barnet kunne l?re ? formulere 00:18:47.900 --> 00:18:59.700 hva det er det lurer p?. Danne seg et bilde av hva slags sp?rsm?l hun b?r stille. Deretter s? m? hun faktisk stille sp?rsm?let. NOTE Treffsikkerhet: 82% (H?Y) 00:18:59.700 --> 00:19:06.800 Og s? m? hun vite hvem det er hun kan opps?ke denn kunskapen fra og utrykke det hun lurer p?. Og til slutt s? m? hun kunne vurdere om svaret, 00:19:06.800 --> 00:19:18.900 om responsen hun f?r, fyller det kunnskapshullet hun hadde. Og eventuelt vurdere om det er n?dvendig ? fortsette ? sp?rre. Dette er evner som vi m? l?re i samspill med andre mennesker NOTE Treffsikkerhet: 89% (H?Y) 00:19:23.100 --> 00:19:38.300 Da er det tid ogs? for ? ta noen sp?rsm?l, men dette gj?r vi i et zoom m?te i morgen. Dere kan enten stille 00:19:38.300 --> 00:19:46.200 sp?rsm?l i zoom m?tet, eller s? kan dere starte en tr?d i diskusjonsforumet, eller send en e-post. N? skal jeg 00:19:46.200 --> 00:20:02.300 fors?ke ? svare s? godt jeg kan, ogs? h?per jeg vi f?r en dialog. N? er det jo slik at vi ikke klarer ? dekke alt som er p? pensum, men jeg h?per allikevel at dere skal ha f?tt muligheter til ? ha f?tt sett litt p? pensum. Og at dere 00:20:02.300 --> 00:20:14.200 etter at dere har sett disse videoene g?r inn og lesere grundigere og danner dere et mer dyptg?ende bilde av hva det sosiokulturelle perspektivet g?r ut p?. Takk skal dere ha