En av faktorene som bestemmer hvor mye skader ozon gj?r p? kl?verplanter er daglengden. Vi har tidligere vist at kl?verplanter som lever under forhold med lang dag, med kort eller ingen m?rkeperiode om natten, f?r mer d?de flekker p? bladene enn om de f?r en lang m?rk periode om natten, n?r alt annet er likt. Her i Norden er nettene lyse og m?rkeperioden kort, s? det er mulig at dersom de to hvitkl?verklonene dyrkes i Norge kan man f? mer problemer p? grunn av ozoneksponeringen enn man kunne forvente ut fra erfaringene lenger s?r i Europa.
Fordi ozon har ulik effekt p? ulike plantearter, kan ozonforurensningen p?virke artssammensetningen i vegetasjonen. Dette vet man for lite om forel?pig. Derfor er det et stort behov for mer kunnskap om hvordan de mest vanlige artene reagerer p? ozon ute i naturen.
Problemstilling
Vi ?nsker ? dyrke de to hvitkl?verklonene her p? Blindern, og ? sammenholde veksten de viser med ozoneksponeringen i lufta her. Det er ogs? av interesse ? finne ut om de lyse sommernettene virker p? forsvaret mot ozonskader eller p? reparasjonen etter ozonskader.
Alvorlig og mindre alvorlig ozonskade p? kl?verblader
I tillegg finnes det en del tidligere forskning p? effekter av ozon p? hengebj?rk og vanlig bj?rk. Disse artene er utbredt i Norge, og utgj?r en viktig del av vegetasjonen over store arealer og i mange vegetasjonstyper. Derfor ?nsker vi ogs? ? studere effektene av ozon p? planter av disse to artene der de vokser naturlig i n?rheten av ozonm?lestasjoner. M?let er ? finne ut hva som er beste metode for ? overv?ke disse artene med hensyn til hvor mye de lider av ozonforurensning i Norge. Det finnes tre ozonm?lestasjoner i rimelig avstand fra Oslo, og flere til lenger unna. For ? f? mer representativ kunnskap om effektene av ozon p? hengebj?rk (Betula pendula) eller vanlig bj?rk (Betula pubescens) kan det v?re ?nskelig ? velge planter fra ozonm?lestasjoner som ligger i ulike vegetasjonssoner. Vi ?nsker ? gj?re m?linger p? tr?rne og ? ta bladpr?ver fra dem noen ganger per sesong. Bladpr?vene unders?kes for ? se om det er ?kende tendens til skader med ?kende ozoneksponering utover i sesongen.
Metoder
Plantene som dyrkes i ozonhage p? Blindern og de som vokser n?r ozonm?lestasjoner unders?kes med plantefysiologiske metoder, inkludert m?ling av transpirasjon, fotosyntese, respirasjon, antioksidant-innhold, p?visning av skadde celler i bladvev p? mikroskopsnitt, og s? videre.
Ozondosen som kommer inn i blader kan modelleres med en modell som heter DO3SE. Modellen tar hensyn til plantens form, meteorologi og i hvor stor grad planten har ?pne spalte?pninger, som gj?r at ozon kan diffundere inn i bladene. Denne metoden skal brukes for ? relatere skadefunnene til ozon i et dose-respons-forhold.
Dette arbeidet er st?rre enn en enkelt masteroppgave. N?yaktig innhold i oppgaven diskuteres med studenten(e).
Veiledere: 2 plantefysiologer og en vegetasjons?kolog; Ane V. Vollsnes (IBV), Aud B. Eriksen (IBV), Anders Bryn (Naturhistorisk museum).