Helse-Norge trenger digitaliseringskompetanse

Det er et enormt behov for ? utvikle nye helsesystemer og tjenester innen digital helse. I dette tverrfaglige masterprogrammet l?rer studentene hva digitalisering inneb?rer og hvordan helsedata kan brukes i beslutningsprosesser.

Portrettbilde av Alexander Kempton

F?rsteamanuensis Alexander Kempton fra forskningsgruppen for Informasjonssystemer er b?de foreleser og veileder. Foto Eli Berge/UiO.

F?rsteamanuensis Alexander Kempton jobber tett med det nye kullet masterstudenter. N?r han snakker med ulike akt?rer i helse-Norge bekrefter de behovet for tverrfaglig forst?else i sektoren.

–  Det er et enormt behov for spesialister innen digital helse.

Det nye masterprogrammet utdanner b?de informatikere som forst?r informasjonsbehovet i helsesektoren og helsepersonell som ser potensialet i digitaliseringsprosesser. Kompetansen er etterspurt b?de i Norge og globalt. Og temaene er like relevante, uavhengig av om vi jobber med et n?rt eller globalt perspektiv.

? gj?re en forskjell

Studentene har lesesal i Nemko-bygget, midt i et etablert fagmilj? som utvikler og implementerer digitale l?sninger rundt om i verden. Forskerne ved HISP-senteret (Health Information Systems Programme) har utviklet en digital plattform for innsamling og analyse av helsedata. Plattformen, DHIS2, er et digitalt fellesgode som bidrar til ? l?se globale helseutfordringer. Studentene l?rer blant annet ? utvikle en app ved ? bruke DHIS2-plattformen.

Et av de st?rste globale problemene v?re er antibiotikaresistens. Noen masterstudenter var nylig p? feltarbeid i Rwanda, for ? forst? hvordan beslutningstakere p? ulike niv?er bruker helseinformasjon. I Rwanda bruker de en DHIS2-applikasjon til ? registrere data og kartlegge resistente patogener. Datagrunnlaget kan gi f?ringer for oppdaterte retningslinjer for leger og farmas?yter, s? de kan fase ut antibiotika-preparater som har mistet effekt. Videre kan beslutningstakere som kj?per inn preparater st?tte seg til de samme helsedataene. Informasjonen kan ogs? bidra til prediksjon av utviklingen over tid. Dette er viktige grep i kampen mot antibiotikaresistens, og det er like prek?rt i Norge som i Rwanda. Prosjektet er i startfasen, men p? sikt kan det v?re et spennende case for fremtidige masteroppgaver.

Masterstudentene kan ogs? skrive oppgave om helse i Norge, for eksempel smittesporing av covid-19 i kommunene, eller velferdsteknologi knyttet til hjemmebasert omsorg, pleie og behandling. 

–  Studentene kan jobbe med ekte problemer, enten de velger ? skrive masteroppgave i en norsk eller global kontekst. 

Studentreisen

– Ved ? spesialisere seg innen helse som domene, kan studentene bruke kompetansen sin til ? sette teknologi i en st?rre kontekst, sier Alexander Kempton.

Kollega og leder i programr?det, Johan S?b?, presiserer hvor viktig kunnskapen ? l?re seg et domene faktisk er.

– Selv om helse er v?r verden, er det en egenskap ? forst? verden, sier Johan S?b?.

Denne 'studentreisen' er viktig for ? forst? hva systemene skal brukes til og hvordan, enten det er innen helse, finans eller annet. Selv om informatikkstudentene spesialiserer seg innen helsesystemer, er domenekunnskapen overf?rbar til andre sektorer. En IT-konsulent m? kunne se muligheter og begrensninger, ogs? hvordan data kan brukes eller misbrukes. Kunnskapsbehovet forandrer seg stadig, og omstillingsevne er en viktig ferdighet.

Innovative sykepleiere

Innovasjon er ofte drevet av sykepleierne i helse- og omsorgssektoren. De m?ter mange pasienter og kjenner systemene godt som aktive brukere. Derfor er det viktig at sykepleiere blir involvert i prosesser og er representert i utvalg som vurderer innf?ring av nye systemer. Med god IT-kompetanse, blir de uvurderlige i beslutningsprosesser.

–  N?r Helseetaten implementerer nye tjenester og tjenestemodeller er det viktig ? forst? b?de helse- og teknologisiden, sier Alexander Kempton.

Ny teknologi kan ogs? skape nye helsetilbud eller endrede tjenestemodeller. Det er viktig ? forst? hvordan maskinl?ring og kunstig intelligens (AI) kan brukes eller potensielt misbrukes i helsesektoren. Ikke p? et komplisert teknisk niv?, men rent organisasjonsmessig. Det er nyttig ? utvikle begrepsapparatet og dette er felles for studentene, enten de har informatikk- eller helsebakgrunn.

– Vi sitter ikke med l?sningene p? hvordan vi skal f? til gode helsetjenester i fremtiden, Men gjennom studiet, ?nsker vil vi gi studentene ?kt forst?else for hva som skal til for ? f? gjennomslag for n?dvendige endringer.

Tverrfaglighet og usynlig l?ring

Tilstr?mmingen av s?kere med helsebakgrunn bekrefter behovet for tverrfaglighet. De to studentgruppene l?rer mye av hverandre, b?de gjennom uformelle samtaler p? vei til og fra forelesning, men ogs? erfaringsutveksling via prosjekt欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@.

–  L?ringen er ikke bare det som skjer p? tavlen eller samtale med veileder.

I Nemko-bygget sitter studentene tett p? fagmilj?et. De m?tes rundt kaffemaskinen eller til faglige diskusjoner. De har til og med bordtennisbord og shuffleboard. Det er lagt til rette for samtaler p? tvers.

Det f?rste kullet er fortsatt tidlig i studiel?pet sitt p? vei mot ? bli en reflektert helse-IT-spesialist. Kandidatene skal kanskje s?rge for bedre flyt av helsedata mellom ulike systemer og organisasjoner. Noen st?r kanskje i bresjen for ? innf?re ny helseteknologi. Andre blir viktige beslutningstakere. Gjennom ulike roller kommer de til ? medvirke i den digitale utviklingen av fremtidens helsetjenester. Det krever kompetanse p? alle niv?er og skyver opp nye karriered?rer.

 

 

Publisert 14. nov. 2022 08:58 - Sist endret 14. nov. 2022 08:58