Celine og Pelle studerer Elektronikk, informatikk og teknologi ved Universitetet i Oslo. Celine har kommet til siste ?r av bachelor-graden, Pelle har begynt p? master.
– Mange tenker p? ? koble ledninger p? sm? brett n?r de h?rer elektronikk, men det er ikke det vi driver med, vi jobber med mikrochiper. I praksis sitter vi og designer p? PC, for det vi jobber med er sm?tt, forteller Pelle.
Studiet i Elektronikk, informatikk og teknologi, popul?rt kalt ELITE, starter med matematikk, fysikk og programmering. I andre semester har alle et introduksjonsemne til elektronikk.
– Det er litt “lek med elektronikk” og veldig inspirerende. Dessuten lager det en fin klassef?lelse. Vi blir godt kjent med de andre p? studiet, sier Celine.
– En av de store fordelene med ELITE er at det er et s?pass lite studie at du kjenner alle som tar det veldig godt, ogs? p? tvers av kullene, sier Pelle.
Interesse for teknologi styrte studievalg
Celines plan var i egentlig ? studere ren fysikk, men i siste liten tenkte hun at hun ville ha noe litt mer praktisk. Hun kjente en som gikk p? studiet allerede, og tenkte at det h?rtes fint ut med fysikk kombinert med elektronikk.
– Jeg pleide ? se p? Cosmos og Through the wormhole p? National Geographic da jeg var yngre, og jeg likte fysikk 1 og 2 p? skolen, s?rlig elektromagnetisme var g?y, forteller hun.
Pelle var ogs? glad i matte og realfag og interessert i teknologi som PCer p? videreg?ende.
– Jeg ble veldig fascinert av mulighetene studiet har p? masterniv?, med robotikk og kunstig intelligens, forteller han.
– Da jeg kom p? universitetet var det kodinga som gjorde at jeg ble helt forelska i studiet, sier han.
Celine forteller at det var en overraskelse at programmering ble brukt i alle fag.
– Det er en av bonusene med realfag, at du blir god i programmering.
I tillegg til programmering, matematikk og fysikk peker studentene p? at det aller viktigste de l?rer er ? bli gode probleml?sere og til ? tenke kritisk.
– Du f?r en verkt?ykasse, en rekke ting du kan, som du kan bruke til veldig mye, sier Pelle.
Frihet krever selvdisiplin
Overgangen fra videreg?ende skole kan kjennes br?, forteller de to. P? universitetet er det ingen som tvinger deg til ? gj?re noe, men du b?r legge inn en innsats for ? lykkes.
Studiet best?r av tre emner hvert semester. De f?rste ?rene er det obligatoriske oppgaver, obliger, som skal leveres inn i hvert emne.
– Du skal v?re veldig glad for obliger! De tvinger deg til ? ?ve p? stoffet, sier Celine.
I tillegg er det som oftest en stor pr?ve midt i semesteret, en midtveiseksamen, som er fin for ? f? ?vd seg p? eksamensformen.
Studentene er enige om at det kan v?re tungt, men l?rerikt med store obliger. Alternativet er mye vanskeligere.
– N? p? master har jeg fag hvor det eneste jeg skal gj?re er ? ta eksamen, forteller Pelle. Det er ingen som sjekker at jeg gj?r noe! Det er krevende og du m? ha skikkelig selvdisiplin.
Undervisningen best?r som oftest av forelesninger, hvor stoffet gjennomg?s og gruppetimer, hvor det er rom for ? diskutere mer i dybden.
R?d til andre studenter: – Bruk tilbudet fra universitetet
Pelle og Celine har klare anbefalinger til alle studenter om ? m?te opp p? universitetet og bruke de tilbudene som er: G? p? forelesning, helst fysisk om du kan, og ta notater. Da h?rer du stoffet, skriver hovedpunkter og svarer p? sp?rsm?l. Dessuten er det sosialt! Delta i gruppetimene ogs?. Du l?rer masse av ? diskutere med andre.
Studentene blir oppfordret til 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, ogs? p? de obligatoriske oppgavene. – Det er jo samtidig arbeidslivsrelevant, p?peker Celine. Det er kjent ogs? fra forskning at du l?rer best n?r du diskuterer stoffet med andre.
– ? forklare noe for andre er ogs? kjempebra, s? f? deg en studiekamerat eller en gjeng, oppfordrer Pelle. – En bieffekt er at de gjerne blir dine beste venner.
Blandet studentgruppe gir godt studiemilj?
Elite-studenter er ganske ulike, noe som skaper en fin dynamikk, if?lge Pelle og Celine.
– Vi har noen som jeg tror har v?rt de kule i klassen, som er opptatt av hvordan de ser ut, noen som elsker Dungeons & dragons rollespill og noen som bare kommer p? fredagene for ? skravle, sier Celine.
– B?de ultranerder og de som absolutt ikke er det, passer rett inn, legger Pelle til.
Begge har plass til aktiviteter utenom studiet. Celine spiller cello og danser, mens Pelle er kaffeentusiast og har konkurrert i baristamesterskap.
– Og s? elsker jeg brettspill som Risk og Settlers of Catan, og jeg spiller sjakk med en studiekamerat i lunsjpausene, sier Pelle, som ogs? arrangerer spillkvelder for medstudentene. ELITE-studentene har et eget, lite rom i kjelleren p? Fysikkbygningen, hvor de m?tes stort sett hver fredag.
Selv om det er mange ulike folk p? studiet er det én ting som de tror gjelder for alle realfagstudenter: De er veldig opptatt av ? finne ut av hvordan ting funker.
– En studiekompis og jeg brukte et kvarter i g?r p? ? sjekke hvordan Dyson-st?vsugeren funker. Den har en FPGA-chip p? seg, s? den kan vi programmere. Og den har en sensor som kan fortelle hva slags st?v du plukker opp, om det er hudceller eller hundeh?r. Det er skikkelig kult! forteller Pelle.
Celine legger til at noen hun kjenner har programmert robotst?vsugeren sin til ? spille temasangen fra Mario n?r den er ferdig ? lade.
Master eller "bare" bachelor?
Celine og Pelle anbefaler alle ? ta master etter bachelor. Slik de ser det best?r nesten hele f?rste ?ret av bachelorstudiet i teori som skal forberede deg til senere emner, og emnene p? bachelor er mye introduksjon til ulike temaer, selv om de understreker at ogs? de som n?yer seg med en bachelorgrad f?r jobb.
Fra h?sten i 3. ?ret begynner en for alvor ? bruke all matematikken en har l?rt. Bachelorgraden forbereder deg veldig godt p? masteren.
– P? bachelor blir du litt god i mye forskjellig, s? jeg vil si du b?r ta master, sier Celine.
– Men n?r du kommer til tredje?ret s? vil du jo ta en master, legger Pelle til. Studiet blir mer og mer spennende etterhvert!
Til nye studenter vil de gjerne kommunisere at ELITE-studiet er mer teoretisk enn mange tror. Det er mye matematikk og fysikk, og en fallgruve ? tro at det er en praktisk elektro-linje:
– Vi l?rer hvordan komponentene fungerer p? et grunnleggende plan, og det er da du har mulighet til ? bli en ekte utvikler.
Studentene jobber ogs? med praktisk elektronikk, men det meste skjer i dataprogrammer, som de bruker til ? designe, analysere og simulere kretser, og til ? programmere elektronikken.
I l?pet av bacheloren kan studentene ogs? velge noen emner fritt. Celine brukte sine valgfrie emner p? et opphold p? Svalbard, mens Pelle valgte robotikk, praktisk elektronikk og enda mer programmering.
Celine skal snart velge retning p? masterstudiet. Mot slutten av bachelorgraden inneholder studiet emner som gir et godt inntrykk av hva de to studieretningene mikroelektronikk og signalbehandling p? master inneb?rer.
Hun har en deltidsjobb i Squarehead, et firma som er startet av tidligere studenter p? samme program. Der f?r hun bruk for digital signalbehandling i praksis. – I min avdeling jobber vi med dronedeteksjon. Teknologien kan zoome inn p? lyd og finne droner som flyr ulovlig, det er veldig kult.
Pelle har valgt studieretning i mikroelektronikk. Han jobber med chip-programmering for prosjektet 4DSpace, som skal sende opp en forskningsrakett i 2025. Etter studiet frister en jobb i Kongsberg, i missilavdelingen, hvor flere tidligere studenter har endt opp.
– Det viktigste i jobben m? v?re at jeg tror p? det jeg skal gj?re, at jeg f?ler jeg gj?r en forskjell, og kan v?re med ? utvikle helt ny teknologi. Noen jobber p? CERN, i romfart eller med medisinsk teknologi. Alle steder hvor det trengs skikkelig god kvalitet, sier han.
Les mer om hvorfor velge bachelor i Elektronikk, informatikk og teknologi.