Styrer satellitter fra toppen av verden

Magnus har master i romfysikk og jobber for KSAT, Kongsberg Satellite Services.

Student i varme kl?r i antenne p? Svalbard.

TIdligere student i fysikk ved Universitetet i Oslo, Magnus Isaksen, inne i en av antennene p? Svalbard hvor han n? jobber.

Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

– Noen ganger m? vi ta helikopter til jobb, forteller Magnus Isaksen.

Jobben hans ligger oppe p? fjellet, 15-20 minutter ? kj?re fra Longyearbyen p? Svalbard. Det hender det er skredfare langs veien eller nedb?r og vind slik at luftveien er tryggest.

Magnus’ arbeidsgiver KSAT er verdensledende p? mottak av data fra satellitter. P? Svalbard har selskapet en bakkestasjon med 75 satellitt-antenner.

Svalbard er et perfekt sted ? snakke med satellitter som g?r i bane rundt jorda fra pol til pol. Her kan bakkestasjonen v?re i kontakt med satellitten hver gang den passerer.

– Vi fungerer som et mellomledd mellom satellitt-eier og satellitten, forteller Magnus.

Bakkestasjonen sender kommandoer til satellitten og henter ned data som sendes videre til kunden. KSAT styrer mange v?rsatellitter og satellitter for jordobservasjon, for kunder som amerikanske NOAA, EUMETSAT, ESA og NASA.

Landskap i sn? med KSAT sin bakkestasjon p? Svalbard
Arbeidsplass med utsikt: KSAT bakkestasjon p? Svalbard. Foto: Magnus Isaksen

Internett til verden

En av de nyeste kundene heter One Web, som skj?t opp de f?rste 6 av i alt 650 sm? satellitter i februar 2019. M?let deres er ? s?rge for internett-dekning til hele verden via satellitt.

– Mange sm? satellitter p? st?rrelse med en melkekartong er trenden n?, sier Magnus. De har kortere levetid, er billigere og brenner opp i atmosf?ren etter bruk.

– Hva g?r jobben din ut p??

– Konkret inneb?rer jobben ? overv?ke antennene, sjekke at alle systemene fungerer og at data leses ned fra satellittene.

Fysikkbakgrunnen min var nyttig da jeg skulle sette meg inn i systemene, og jeg bruker verkt?y som programmering; mange av systemene g?r p? Linux.

– Jeg begynte ? jobbe i KSAT som tilkallingsvikar mens jeg studerte, forteller Magnus. Deler av mastergraden tok han ved Universitetssenteret p? Svalbard - UNIS.

Satellittantenner i nordlys
M?rketid kan ogs? v?re fargetid. Foto: Magnus Isaksen

Masteroppgaven hans handler om airglow og meteorer som brenner opp i atmosf?ren - stjerneskudd.

Airglow likner p? nordlys, men er svakere og mer spredt og f?lger ikke magnetfelter som nordlys. – Med det blotte ?ye er det lettest ? se fra den internasjonale romstasjonen ISS, sier han.

– Hvordan er det ? bo p? Svalbard?

– Jeg er glad i naturen og friluftsliv, og at det er et fredelig lokalsamfunn. Og s? er det faktisk et veldig bra kulturtilbud og uteliv her.

M?rketida kan bli litt lang, men det er fint ? se nordlys. Siden det er m?rke midt p? dagen kan vi ogs? se dagnordlys og airglow, som jeg har studert.

Men yndlingstida mi er n?r sola har kommet tilbake og det fremdeles er nok sn? til ? kj?re skuter. Mars og april, da er det flott her!

Magnus legger snart Svalbard-livet bak seg. Han har f?tt ny jobb som systemingeni?r i KSAT i Troms?.

– Da kommer jeg til ? jobbe mer med oppsett av antenner, og sjekke at systemene m?ter v?re og kundenes spesifikasjoner, forteller han.

Magnus Isaksen

Fra Spildra, ?y i Kv?nangen i Troms

Utdannelse: Master i romfysikk fra UNIS/UiO

Jobb: Driftsingeni?r i KSAT Svalbard/ Systemingeni?r i KSAT Troms?

Relevant bachelorprogram: Fysikk og astronomi

Relevant masterprogram: Fysikk

Av Hilde Lynnebakken
Publisert 10. apr. 2019 11:10 - Sist endret 7. des. 2021 14:21