Emma og Anton studerer Fysikk og astronomi ved Universitetet i Oslo. Her forteller de om studiehverdagen og hvorfor de valgte akkurat dette studiet.
– Hvis du stiller et sp?rsm?l, f?r svar og s? sp?r igjen: Men hvorfor det? igjen og igjen nok ganger, s? vil du til slutt stille et fysikksp?rsm?l, sier Emma Ellinor Roverso.
Hun er student p? 2. ?ret av bachelorprogrammet Fysikk og astronomi.
Dette semesteret har studentene i hennes ?rskull et stort prosjektemne hvor de selv m? finne ut hvordan de skal l?se et problem, med regning, programmering og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med andre studenter.
– Jeg f?r en skikkelig mestringsf?lelse av ? f? det til. Det har v?rt den beste opplevelsen dette semesteret, sier hun.
– Vi graver oss dypere ned i fysikkhullet, det er veldig morsomt!
Anton Andreas Brekke har g?tt et ?r lenger og er p? 3. ?ret av bachelorgraden.
– Jo mer du holder p? med noe, jo mer i dybden du g?r, jo mer spennende blir det. Vi graver oss dypere ned i fysikkhullet, det er veldig morsomt! sier han.
Favorittemnet hans til n? er kvantemekanikk, som handler om matematisk beskrivelse av kvantefysikken.
– Kvantemekanikk er veldig vanskelig, men ogs? veldig g?y. N? kan jeg ta med avanserte likninger hjem til pappa, som har en master i ingeni?rfag, og imponere ham, sier han.
– Ingen tvinger deg til ? gj?re noe p? universitetet
Emma har vokst opp i Halden med foreldre som jobbet p? atomreaktoren. De fortalte henne om atomer og molekyler, noe hun syntes var veldig spennende.
Etter videreg?ende p? sciencelinje bar det til Oslo og fysikkstudier. Plutselig bodde hun for seg selv og m?tte organisere alt p? egen h?nd.
Hun synes den st?rste forskjellen fra videreg?ende er at det ikke er noen som tvinger deg til ? gj?re noe p? universitetet.
Overgangen faglig sett var ikke s? veldig vanskelig, men hun tror hun overdrev litt til ? begynne med. Etterhvert fant hun ut at hun ikke var n?dt til ? f? med seg absolutt alt.
P? Fysikk og astronomi-studiet er det som oftest ikke oppm?teplikt i undervisningen. Mange emner har obligatoriske innleveringsoppgaver eller prosjekter.
– Jeg er i de aller fleste forelesninger. De gruppetimene som er satt opp som diskusjon, drar jeg ogs? p?, de er jeg veldig glad i. Men de gruppetimene hvor du kan sitte og jobbe med oppgaver og f? hjelp hvis du sp?r om det, er ikke s? nyttige for meg, sier hun.
Anton forteller at han var flink i matematikk p? barneskolen i Drammen og fikk god mestringsf?lelse av det.
– Etterhvert lurte jeg p? hvorfor en drev med all denne matematikken. Og s? ble jeg nysgjerrig p? ting rundt meg, sier han.
P? videreg?ende fant han ut at fysikk er kult. F?rst store ting, som sorte hull og annet en ser p? film.
Overgangen fra videreg?ende til universitetet syntes han var noks? t?ff i starten.
– Jeg var en latsabb p? videreg?ende, jeg hadde ingen rutiner f?r jeg begynte ? studere, s? det var et slag i trynet de f?rste ukene, sier han.
Andre semester var under pandemien og ble et nesten rent hjemmesemester hvor han satt alene foran pc-en.
– Alt skjedde p? Zoom. Det gikk mirakul?st nok helt greit, jeg likte det faktisk litt, sier han.
Kollokviegruppa p? chat og messenger ble avgj?rende for at det gikk bra.
– Vi l?rer en helt egen m?te ? tenke p?
Til n? p? studiet har de l?rt mye programmering og matematikk, om 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og om ? organisere egen l?ring.
Anton legger til at de l?rer en helt egen m?te ? tenke p?.
– Det er ikke som en typisk matteoppgave, hvor du skal regne ut noe. Vi f?r ofte en problemstilling, og s? skal vi selv se hvordan vi kan l?se problemet, sier han.
En oppgaveform han har m?tt p? flere ganger er programmeringsessay – en ?pen oppgave hvor studentene velger sin egen problemstilling. Deretter skal de kombinere innsikt i fysikk, velge likninger, programmere sitt eget dataprogram og til slutt skrive en rapport om hva de har gjort.
Denne oppgavetypen er laget for at studentene skal kunne v?re kreative og f? en bedre forst?else for hva de l?rer.
Anton hadde denne type oppgave i elektromagnetisme. Han forteller at han satt p? lesesalen og kl?dde seg i hodet for ? finne en problemstilling.
S? fikk han ?ye p? en plasmakule og bestemte seg for ? lage en modell for den.
– Jeg startet med ? gj?re litt research: Hvordan fungerer den egentlig? S? m?tte jeg finne ut hvordan jeg kunne gjenskape den. Jeg m?tte tenke p? fysikk jeg kjenner til, hente inn likninger og pr?ve ? l?se dem, gjerne p? datamaskin, forteller han, og fortsetter:
– Jeg laget f?rst modellen med to dimensjoner og utvidet etterp? til tre. F?rst modellerte jeg bare selve kula, men hvis du tar p? den, vet du at str?lene samler seg ved fingeren. Da m?tte jeg finne ut hva jeg m?tte legge til modellen min for at jeg skulle gjenskape den effekten.
Les mer om programmeringsessay og hvor viktig det er ? l?re kreativitet i naturvitenskapelige fag i denne artikkelen p? forskning.no:
Dr?mmejobben er nyskapende
B?de Emma og Anton er aktive i Fysikkforeningen, foreningen for alle fysikkstudenter. Foreningen er veldig bra for det sosiale livet, mener begge, men ogs? for det faglige.
– I foreningen har vi god kontakt p? tvers av ?rskull. Det er som ? ha gruppel?rere omkring seg hele tiden, sier Emma.
Anton jobber som gruppel?rer ved siden av studiene. Gruppel?rere er eldre studenter som jobber med undervisning og veiledning i emner de selv har tatt.
Emma har deltidsjobb ved Observatoriet p? Solli plass i Oslo.
– Det er ikke s? faglig krevende, men veldig hyggelig ? snakke om fysikk og naturfag med elever i 7. trinn, sier hun.
– ? v?re med p? et lag som presser grensene for hva vi vet og forst?r, det hadde v?rt dr?mmen.
Elevene liker spesielt godt ? v?re i planetariet, hvor de ligger p? saccosekker og ser p? stjernebilder i taket, forteller hun.
Etter endt bachelorgrad har begge planer om ? ta en master.
Dr?mmejobben for Anton handler om noe nyskapende, for Emma om grunnforskning.
– ? v?re med p? et lag som presser grensene for hva vi vet og forst?r, det hadde v?rt dr?mmen, sier hun.
PS: Hvordan virker egentlig en plasmakule? Her er Antons forklaring:
Den lille kula i midten har veldig h?y spenning, og fordi det er s? stor spenningsforskjell mellom den lille kula i midten og glasskula blir det et elektrisk felt mellom kula i midten og glasset.
Feltet virker som en elektrisk kraft. Plasmakula er fylt av en gass som er lett ? ionisere. Elektronene i gassen kjenner p? kraften, og blir revet l?s fra atomet sitt. Dermed f?r vi mange atomer som mangler et elektron.
Str?m er egentlig bare elektroner, og n? f?r elektronene en fri bane. N?r du tar p? kula tilbyr du elektronene et omr?de med lavt potensiale og da vil de g? dit, gjennom fingeren din og til bakken.
Hvis du holder lenge p? kula og tar p? noen andre kan du kjenne at du f?r st?t. Kula blir kjempevarm hvis du tar p? den lenge.