Har du en master i computational physics f?r du kastet jobber etter deg. N? om dagen trenger ethvert tek-selskap kompetansen til datafysikere med solide beregningskunnskaper. Kanskje var det dette Halvard Sutterud (26) p? en m?te skj?nte allerede da han gikk p? Musikkh?gskolen, og overveide karrieremulighetene sine. Oslo Brassband fortsatte han ? spille i, men jobbmulighetene ble betraktelig utvidet da han hoppet av musikkstudiene og satset p? realfag ved UiO. N? har den ferske fysikeren sikret seg fullfinansierte doktorgradsstudier ved prestisjefylte Imperial College i London gjennom Aker scholarship.
Skulle bare ta litt realfag
Halvard Sutterud er fra Stavanger, og gikk musikklinja p? Stavanger katedralskole Bjergsted. Etterp? tok han et ?r Hamar ved Toneheim folkeh?gskole, f?r han kom inn p? Musikkh?gskolen med tuba som hovedinstrument. Han likte seg i Oslo, men savnet realfag og det ? jobbe analytisk.
– Jeg savnet ? finne svar p? ting, sier Halvard. – Jeg bestemte meg for ? hoppe av, og skulle bare ta litt fysikk for ? bli klar til et sivilingeni?rstudium jeg hadde tittet p?.
– Det var mange studenter her som var opptatt av fysikk, og studiemilj?et virket veldig bra.
Han begynte p? ?rsenhet i realfag ved UiO, men ble fort sugen p? mer.
– Ja, allerede i l?pet av studiestartsuka skj?nte jeg at her ville jeg bli, flirer Halvard.
Fanget av fagene
Siden ?rsenheten i realfag er veldig ?pen, valgte han ? ta alle fagene fysikkstudentene har p? f?rste?ret, og oppf?rte seg helt som en f?rste?rsstudent i fysikk. Da var det lett ? f? fagene innpasset, og han kunne uten problemer begynne 2. ?ret som bachelorprogramstudent i fysikk.
– Hva var det som gjorde at du s? fort skj?nte at fysikkstudiet var tingen da du begynte p? Blindern?
– Gode faddere og bra opplegg. Og s? var det rett og slett veldig mange studenter her som var opptatt av fysikk, og studiemilj?et virket veldig bra.
– Du blir veldig ettertrakta, for kompetansen din kan brukes til ? analysere problemer og fenomener innen mange sektorer.
Halvards observasjoner er helt i tr?d med UiOs ?rlige s?kerunders?kelse: de som begynner ? studere p? UiO er veldig faglig motiverte.
– UiO er det beste og mest forskningsorienterte universitetet i Norge, og skal tiltrekke seg de som vil bli best innen sine fag, sier Cathrine Tellefsen, som sitter i ledergruppen til Center for Computing in Science Education ved UiO. – Du trenger ikke v?re den beste i videreg?endeklassen, men motivasjonen og interessen for faget m? v?re der, forsetter hun.
En av de beste n?, er Halvard. Han har f?tt R?kkes superstipend, og kan ta kostnadsfritt ta doktorgrad ved et skikkelig dyrt og meget anerkjent universitet i England.
Om Aker Scholarship:
Aker Scholarship deles ut av stiftelsen Anne Grete Eidsvig og Kjell Inge R?kkes allmennyttige stiftelse for utdanning. Stipendet er finansiert med gaver fra TRG AS, et familieselskap eiet av familien R?kke. TRG AS eier 68 prosent av aksjene i Aker ASA.
Stipendet kan s?kes av studenter fra alle fagomr?der. Du kan s?ke Aker Scholarship ett ?r f?r studiestart (eller eventuelt samme h?st som du starter p? studiet).
Aker st?tter studier ved f?lgende universiteter: Caltech, MIT, Harvard, Stanford, University of Pennsylvania, Oxford, Cambridge, Imperial College London og National University of Singapore (NUS).
(Kilde: Aker Scholarship)
Kunstig intelligens med Google
– Hva betyr det ? ha f?tt Aker scholarship?
– Det er en utrolig mulighet ? f? dra. Det blir et skikkelig eventyr, smiler Halvard, som har valgt ? ta doktorgrad ved Imperial College midt i London sentrum. Han er opptatt av kvantefysikk, beregninger og maskinl?ring.
– Jeg valgte Imperial fordi forskergruppa jeg skal jobbe med har et 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med Google Deep Mind. Jeg h?per jeg kan f? en biveileder der, og kanskje muligheten til ? hospitere hos dem i l?pet av oppholdet, smiler han lurt.
– ? programmere er p? en m?te ? f? full kontroll over datamaskinens muligheter.
Deep Mind Technologies er et Londonbasert kunstig intelligens-selskap som i 2014 ble kj?pt opp av Google. De jobber med ? gj?re kunstig intelligens intelligent p? ordentlig, og har utviklet s?kalte nevrale nettverk som kan herme etter menneskelig hukommelse. – De gj?r mange ting for ? l?se nye utfordringer, enten det er energisparing eller medisinske nyvinninger, sier Halvard.
Hva blir man med fysikk?
– F?r jeg begynte ? studere, var det uklart for meg hva man blir n?r man studerer fysikk. Men som fersk student skj?nte jeg kjapt at det er mange muligheter. Du blir veldig ettertrakta, for kompetansen din kan brukes til ? analysere problemer og fenomener innen mange sektorer.
Halvard fikk raskt erfare at det er stort fokus p? datavitenskap og beregninger ved UiOs realfagsstudier.
– Jeg hadde programmert littegrann fra f?r, og det var fint, for da kunne jeg leke meg litt mer og pr?ve meg fram da vi hadde det f?rste programmeringskurset p? f?rste?ret.
– ? programmere er p? en m?te ? f? full kontroll over datamaskinens muligheter. Det er veldig g?y med alt man kan f? til!
Forsket p? hjernefysikk
Hvordan fysikk kan brukes bredt, har Halvard erfart som student. Flere ?r har han hatt sommerjobb som vitenskapelig assistent innen nevrovitenskap og hjernefysikk, og han har publisert en vitenskapelig artikkel sammen med fremragende forskere som biologiprofessor Marianne Fyhn.
– Marianne var en av de som oppmuntret meg til ? s?ke Aker scholarship, forteller Halvard. Fyhn var i sin tid Mosernes doktorgradsstudent, og det var hennes doktorgradsarbeid som l? til grunn for nobelprisen i medisin de norske forskerne fikk. I dag har Fyhn sitt eget forskningssenter ved UiO hvor hjernens mysterier avdekkes. UiO mener det er viktig at biologer skj?nner hva man kan bruke programmering til. Fyhn er kjent for ? hente inn fysikere fra computational science-milj?et for ? bidra med datamodellering.
Lager sine egne dataverkt?y
Halvard forklarer: – N?r du skal l?se et forskningssp?rsm?l, for eksempel innen nevrovitenskap, er du helt avhengig av ? ha gode verkt?y. Hvis du trenger ? utvikle en metode, men ikke kan programmere, er du helt prisgitt verkt?yene andre har lagd. Hvis du derimot kan programmere, kan du lage dine egne verkt?y! Eller tweeke til de som finnes.
Sommerprosjektene Halvard jobbet med handlet om ? modellere nettverk av hjerneceller.
– Dette kan man aldri komme i n?rheten av ? l?se med penn og papir, sl?r Halvard fast.
Faglig er han mest opptatt av maskinl?ring og kvanteberegninger. Masteroppgaven hans handler om ? utvikle en metode for ? studere sm? kvantesystemer og finne ut hvordan de oppf?rer seg hvis de blir utsatt for sterke elektromagnetiske krefter fra for eksempel en kraftig laser. Han jobber opp mot senter for fremragende forskning Hylleraas-senteret ved Kjemisk institutt.
Thomas Bondo Pedersen forteller her om hvordan datakjemikerne jobber med ? lage modeller, noe som inspirerte Halvard til hans forskningsfelt.
– Sm? kvantesystemer i kraftige lasere ble aktualisert med Nobelprisen 2018 til laserfysikkforskerne Gérard Mourou og Donna Strickland, som gj?r at vi kan lage slike superintense laserpulser, p?peker Halvard.
Tuba, fysikk og gr?nn politikk
Siddisen er en mann av mange interesser. Ikke bare er han barmann, semiprofesjonell tubaist og habil datafysiker og programmer. Han er ogs? politiker, og har sittet i bydelsutvalget i Nordre Aker for Milj?partiet De Gr?nne.
– Jeg har v?rt aktiv i MDG siden 2011. Partiet har hatt en eventyrlig vekst siden den gang, og har ogs? blitt en mye mer profesjonell organisasjon. Jeg f?r ikke hatt noe verv n? de neste ?rene, men jeg er fortsatt veldig engasjert i klimasaken, sier Halvard. Nesten litt brydd fortsetter han:
– Det plager meg litt at jeg ikke har valgt ? gj?re noe mer klimaorientert med masteren min. Jeg kunne jo valgt ? g? i retning av meteorologi, oseanografi eller noe annet som handler om klimasystemer, men det har jeg jo ikke gjort. Da jeg var fersk student var det liksom masterstudentene p? teoretisk fysikk som framsto som de aller kuleste, der de satt og diskuterte de avanserte ligningene sine p? lesesalen, smiler han.
Bj?rn Samset er et av Halvards forbilder. Han kom fra partikkelfysikkmilj?et p? UiO og gikk til klimaforskningen. – En slik retning er en mulighet for meg i framtida, spekulerer Halvard.
Han vet at han kan jobbe med klima ogs?. Som data scientist vil han ha massevis av verkt?y i verkt?ykassen sin som vil v?re supernyttige ogs? i arbeidet for en gr?nnere klode.
Halvard Sutterud
Alder: 26
Aktuell med: Tildeles Aker scholarship for ? ta doktorgrad i maskinl?ring ved Imperial College i London.
Fra: Stavanger
Utdanning: Bachelor i Fysikk, astronomi og meteorologi ved UiO. Master i fysikk, studieretning computational physics ved UiO.
Relevant erfaring: Gruppel?rer i fysikk, sommerforskning for CCSE.