Akvaplan-niva er et forskningsinstitutt med fokus p? kyst-, hav-, ferskvannsystemer. Instituttet jobber med problemstillinger knyttet til vannkvalitet, forurensing og klimaendringer, spesielt for energisektoren og akvakultur. I tillegg til forskning gir instituttet r?d til private og offentlige oppdragsgivere om mange ulike omr?der. Et eksempel er at de bruker modeller for ? gi r?d om hvor oppdrettsanlegg kan plasseres for ? gi lavest mulig p?virkning p? milj?et. Instituttet har kontorer i flere byer i Norge, men hovedkontoret ligger i Troms?.
Magnus Drivdal er b?de seksjonsleder og forsker. Som forsker jobber han med mange ulike temaer, men har fokusert mest p? fiskeoppdrett. Han unders?ker blant annet hvordan medisiner mot lakselus spres med str?mmen rundt et oppdrettsanlegg. Ved ? studere dette kan han gi veiledning til oppdrettere om hvordan de kan begrense at medisiner beregnet p? laks spres og p?virker livet i sj?en.
Arbeidshverdagen som seksjonsleder er veldig variert, forteller Magnus.
– Ingen dager er like. I l?pet av en uke jobber jeg med forskningsprosjekter, kunder, r?dgivning og med ? rekruttere nye ansatte. ? v?re leder kan g? p? bekostning av tiden jeg bruker p? forskningen, men til gjengjeld er det givende ? f?lge opp de ansatte og bidra til at de har en bra arbeidshverdag.
Master i havets fysikk
Magnus har tatt en bachelor i geofag, og gikk videre med en mastergrad i geofag. P? mastergraden valgte han studieretningen Oseanografi, som n? heter ?Vann og klima?. Fagfeltet handler om hvordan fysikken i havet fungerer. En oseanograf kan blant annet studere havstr?mmer, temperatur, saltinnhold og b?lger i havet. Mange oseanografer jobber med havmodeller, som brukes til ? beregne hvordan havstr?mmene beveger seg. Denne informasjonen kan for eksempel brukes til ? beregne spredning av utslipp, forurensing og plastpartikler i havet.
– Jeg har alltid v?rt fascinert av havet, og ville studere realfag. Samtidig hadde jeg lyst til at utdanningen skulle v?re relevant for klima og milj?.
– Jeg fant ut at jeg likte fysikk best, og valgte derfor ? ta fordypningsfag i oseanografi, sier Magnus.
Forsket p? bevegelse av partikler i havet
Etter mastergraden begynte han ? jobbe ved Meteorologisk institutt i Oslo. Da det ble lyst ut en stilling som doktorgradsstipendiat, s?kte Magnus og fikk jobben. I fire ?r forsket han p? b?lger og hvordan de p?virker transport av partikler i havet.
Doktorgraden var et 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ mellom Meteorologisk institutt og Universitetet i Oslo. En doktorgrad tar tre til fire ?r, og inneb?rer ? forske p? et tema og ? skrive artikler. De som er ansatt i fire ?r, har ogs? undervisning som en del av stillingen. N?r stipendiatarbeidet er over, skal artiklene redegj?res for i en presentasjon som kalles disputas.
Magnus trekker frem muligheten for ? g? i dybden i fagstoffet som en av fordelene med ? ta en doktorgrad.
– Under en masteroppgave f?r man satt seg godt inn i faget, men ved ? ta en doktorgrad blir man enda mer kunnskapsrik p? feltet. Det kan hende man blir den eneste personen i verden som sitter p? akkurat den kunnskapsbiten.
.jpg)
Jobber med anvendt forskning
Med en doktorgrad blir man ekspert p? ett fagfelt. Likevel kan man jobbe i mange forskjellige bransjer etterp?.
Selv hadde Magnus mest lyst til ? jobbe med anvendt forskning, som vil si ? bruke forskningen p? konkrete problemstillinger. Den vakre naturen og friluftlivsinteressen f?rte ham nordover til Troms? og Akvaplan-niva.
Det var ikke et krav om ? ha doktorgrad for ? bli seksjonsleder, men det var en klar fordel. For eksempel er det noen ganger n?dvendig ? ha doktorgrad for ? kunne s?ke om st?tte til forskningsprosjekter.
– I tillegg til ? gi faglig tyngde, vil en doktorgrad i realfag gi ferdigheter som kan brukes i flere oppgaver enn det man er ekspert p?.
– Kombinasjonen av fag og erfaringer fra doktorgradsutdanningen er noe jeg har hatt nytte av b?de som forsker, r?dgiver og seksjonsleder.
– Det er mange milj?utfordringer som skal l?ses, og de med en doktorgrad i realfag vil derfor ha gode muligheter for ? f? jobb, mener Magnus.
Magnus Drivdal
Alder: 40 ?r
Bachelorutdanning ved UiO:
Geofag
N?: Geofysikk og klima
Masterutdanning ved UiO: Geofag
Doktorgrad ved UiO: Oseanografi