Legger verdens st?rste puslespill

¨C Jeg trykker ?send?, s? kommer det noe tilbake, og s? m? jeg tenke over resultatet, forteller forsker Francesca L?nstad Bleken n?r hun skal gi en kort forklaring p? hva arbeidet hennes g?r ut p?. 

For tiden jobber Francesca i et forskerteam som utvikler materialer man kan bruke til ? lage magnesiumbatterier, som et alternativ til batteritypene i dagens elektronikk. N? brukes grunnstoffet litium i elektronikkbatterier, men det finnes lite tilgjengelig litium p? jorda, s? m?let til Sintef er ? erstatte litium med magnesium, som det finnes mye av i jordskorpa. 

¨C I dette prosjektet arbeider vi med helt grunnleggende kjemi. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@en foreg?r ved at det i laboratorier lages ulike materialer, og s? er det min jobb ? pr?ve ? finne forklaringer p? resultatene derfra ved hjelp av beregninger. Jeg m? finne ut hvorfor noen materialer fungerer bedre enn andre, og eventuelt foresl? nye materialer som b?r testes.

¨C Som student l?rte jeg ? sette sammen kunnskap til en st?rre forst?else og ? tenke kritisk, og jeg fant ut av hva akkurat jeg kan bidra med.

Selv om hun er utdannet kjemiker, er det superdatamaskiner, ikke laboratorier, som er Francescas plattform n?r hun skal gjennomf?re eksperimenter.

Avhengige av superdatamaskiner

¨C Det f?rste som kreves for ? gj?re et fors?k er god planlegging og forberedelse. Dette kan ta fra noen dager til noen uker. Under denne prosessen tegner jeg opp ett enkelt molekyl eller modeller av materialer vi jobber med, og finner ut hvilke andre molekyler disse kan reagere med. Videre plotter jeg inn viktige data og parametere i kjemiprogrammet vi bruker, og s? venter jeg p? at supermaskinene skal regne ut hvordan reaksjoner med molekylet kan foreg?.

Supermaskinene Francesca benytter seg av finnes det flere av i Norge, og de har en enorm datakraft. Det ville v?rt helt umulig for mennesker ? gjennomf?re de samme beregningene som datamaskinene gj?r, uansett hvor mye tid man hadde hatt til disposisjon.

¨C Ofte krever fors?kene ogs? at det gjennomf?res eksperimenter i laboratorium b?de p? forh?nd og underveis. Mye av det jeg holder p? med kan kanskje virke enkelt ved f?rste ?yekast, mens det i virkeligheten er snakk om omfattende og kompliserte prosesser. 

¨C For tiden er vi omtrent halvveis i prosjektet, og resultatene vi f?r n? vil fortelle oss hvordan vi skal g? frem videre. Derfor er det viktig at jeg bruker tid p? ? tolke og forst? hva resultatene forteller oss og hvordan maskinene har kommet frem til resultatene.

Trives med ikke ? skj?nne alt med en gang

I tillegg til to skjermer som viser molekyler og beregninger, er kontoret til Francesca m?blert med hyller fulle av b?ker. Mange av b?kene stammer fra studietiden p? Universitetet i Oslo.

¨C Jeg har fortsatt, som forsker, n?r tilknytning til studiene, og jeg bruker fagb?kene fra kjemiutdanningen rett som det er. Det er ikke alltid jeg er ekspert p? temaet i prosjektene jeg er en del av, og da g?r jeg tilbake til b?kene og tar det derfra.

¨C Her er det mange spennende folk med forskjellige interesser og ulik faglig bakgrunn.

¨C Samtidig har jeg ogs? stor bruk for den omfattende og grunnleggende kunnskapen jeg fikk som student, for alt jeg gj?r i jobben min er kjemi.

Men at det var kjemi Francesca skulle bli skikkelig god p? var ikke alltid like ?penbart. Da hun studerte m?tte hun velge om hun skulle satse videre p? kjemi eller biologi, for hun likte begge fagene godt. Det var til slutt jakten p? utfordringer som avgjorde saken for henne.

¨C Jeg trives med ikke ? skj?nne alt med en gang, at jeg utfordres. N?r jeg opplever at det er noe jeg ikke finner ut av, er jeg n?dt til ? lete dypere etter svaret, og det gir meg en stor mestringsf?lelse ? klare ? l?se vanskelige oppgaver.

Engasjerte seg i frivillige verv

Under studietiden p? UiO brukte Francesca ogs? tid p? frivillig arbeid i Kjemisk fagutvalg, hvor hun ble utfordret p? litt andre m?ter. 

¨C Som medlem i fagutvalget hadde jeg verv i forskjellige styrer og grupper p? Kjemisk institutt. Dette ga meg god kjennskap til hvordan instituttet fungerte, og som bachelorstudent var det en rask m?te ? finne ut av hvordan ting foregikk p? master- og doktorgradsniv?. 

¨C Dessuten likte jeg godt at jeg fikk drive litt med politikk. Det var morsomt  og spennende ? tale studentenes sak; man m? v?re litt t?ff n?r man st?r i en diskusjon som student mot professor.

Francesca bruker store ord n?r hun skal oppsummere tiden p? Universitetet i Oslo.

¨C Som student l?rte jeg ? sette sammen kunnskap til en st?rre forst?else og ? tenke kritisk, og jeg fant ut av hva akkurat jeg kan bidra med. Jeg l?rte ? dra nytte av all regningen jeg hadde v?rt gjennom i kjemi og jeg l?rte at alt henger sammen og kan plasseres i en sammenheng.

Klipper i universet

Etter endt doktorgrad var det bekjentskaper i Sintef som gjorde at Francesca fikk jobb der. Og hun trives sv?rt godt p? arbeidsplassen.

¨C Det var utrolig g?y ? f? jobb i Sintef og jeg har det veldig fint. Her er det mange spennende folk med forskjellige interesser og ulik faglig bakgrunn. Dette gj?r at jeg hele tiden presenteres for nye innfallsvinkler til problemstillinger, noe som gir meg en stadig ny og bedre forst?else av ting.

For Francesca er det ogs? viktig at jobben hun gj?r bidrar noe til samfunnet.

¨C Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ er alltid nyttig, innovasjon er alltid nyttig. Det er f?dt mange spin-off- bedrifter ut av forskningsprosjekter her p? Sintef, bedrifter som igjen skaper nye arbeidsplasser og nye id¨¦er, og dette ?nsker jeg ? v?re en del av.

¨C Gjennom forskning kan man ta tak i samfunnsutfordringer og finne nye og bedre l?sninger p? ting.

Helt siden videreg?ende har Francesca v?rt glad i stadig ? l?re nye ting, og det er ?penbart at hun fremdeles brenner for det hun holder p? med. For henne inneb?rer jobben som kjemiker ? pusle med verdens st?rste puslespill.

¨C Jo bedre datamaskiner vi f?r, desto st?rre deler av verden kan vi klippe ut og studere. Vi regner p? noen f? atomer av gangen, og s? kan vi studere helheten og sammenhengen etterhvert. Akkurat som i matematikk m? man regne ut delsp?rsm?lene f?rst, og s? sette disse sammen til ett svar. Dette er klassisk probleml?sning.
 

Les flere karriereintervjuer