Katharina Vestre jobber som doktorgradsstipendiat ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo.
– ? forst? hvordan cellene beveger seg i kroppen er veldig viktig med tanke p? sykdommer, for eksempel kreft.
– Det er farlig n?r kreftceller begynner ? bevege seg til nye deler av kroppen hvor de ikke skal v?re, forteller Katharina ivrig.
Pasjon for celler og fortelling
Det er tydelig at det ? se p? celler i et mikroskop er noe Katharina brenner for. N?r hun forteller om arbeidet sitt og om dagene p? laboratoriet lyser ansiktet opp og man blir selv interessert i ? l?re mer om celler og hva de gj?r. Ved siden av forskningen jobber Katharina ogs? med vitenskapsformidling, en annen lidenskap hun tydelig er opptatt av. Dette begynte hun med allerede som tredje?rsstudent. Da tok hun faget MNKOM, et formidlingskurs ved Universitetet i Oslo, og derfra kom idéen til boken ”Det f?rste mysteriet”.
– Jeg skrev en popul?rvitenskapelig artikkel da jeg tok MNKOM som handlet om fosterutvikling. Denne ble trykket i Aftenposten. Noen dager senere tikket det inn en mail fra Aschehoug som lurte p? om jeg ville skrive en bok. To og et halvt ?r senere var den trykket.
Deltidsjobb som forfatter
Katharina tok en bachelorgrad i biokjemi f?r hun gikk videre med master i molekyl?r biovitenskap med retning biokjemi. Hun brukte to ?r p? ? skrive boken ?Det f?rste mysteriet?, noe hun valgte ? gj?re ved siden av masterstudiet.
– Jeg skrev boken samtidig som jeg tok en mastergrad. Mens andre jobbet p? en butikk gikk jeg p? lesesalen for ? skrive. Boken ble min deltidsjobb, men gjorde at jeg brukte litt lengre tid p? studiene.
Katharina sjekker telefonen jevnlig mens hun forklarer ivrig om veien fra studiehverdagen til jobb og hvordan det er ? skrive en bok. Akkurat i dag venter hun p? noen celler som kommer fra Paris, som hun skal unders?ke p? laben senere. N?r vi kommer inn p? hva en typisk arbeidsdag for Katharina g?r ut p? skj?nner jeg at den kan by p? mye forskjellig.
– Ingen dager er like. Noen dager underviser jeg studenter, og andre dager stikker jeg til Ullev?l sykehus for ? hente en pose med blod. Det er ogs? dager hvor jeg selv er student og sitter i forelesningssalen, jeg skriver vitenskapelige artikler og l?rer mer om mitt fagfelt.
En styrke og en svakhet
At Katharina elsker jobben sin hersker det liten tvil om. Men hun forteller ogs? at det til tider kan bli litt mye.
– Jeg trekkes i mange retninger. Som doktorgradsstipendiat kan man jobbe kjempehardt uten ? f? resultater i form av data vi kan bruke. Det kan f?les urettferdig for jeg kan ofre en solfylt s?ndag for ? v?re p? laben, men s? fungerer ikke utstyret. Du f?r ikke den s?ndagen tilbake. Du m? derfor kjenne etter selv hvor mye du takler, for det er ingen som gir deg fri. Jeg pr?ver fortatt ? finne ut av det, sier hun.
– Hva er det beste med yrket ditt?
– Det st?r aldri stille. Det er et privilegium ? f? l?nn for ? l?re og studere videre.
– I alle ?r har jeg betalt for ? studere, mens n? kommer l?nnen inn p? konto, og likevel gj?r jeg mye av det samme som da jeg studerte.
– Er det noe du savner i jobben din?
– Jeg savner kanskje litt mer rutine. Noen ganger kan det bli litt mye ? sjonglere p? en gang. Det er forskjellige forventninger fra flere hold og jeg m? finne en balanse jeg trives med. Styrken og svakheten til denne jobben er at det ikke er en vanlig A4-jobb.
Mange sm? byggesteiner med forskning
– Hva betyr jobben din i en st?rre sammenheng?
?– Vi driver med grunnforskning. Det betyr at vi ikke umiddelbart vet hva vi kan bruke det til, og hva det vi finner ut kan f? av betydning i framtida. Det er uendelig mye ? ta tak i. Jeg studerer en liten del, men summen av alt sammen blir jo noe stort. Vi forst?r mer av hvordan ting henger sammen, forteller Katharina.
– Var det noe som overrasket deg med studiet ditt?
– Jeg hadde ikke trodd at det ? ta en mastergrad skulle likne s? mye p? en jobb.
– ? skrive masteroppgave er bare en liten del av det to?rige masterl?pet som du gj?r helt p? slutten. Labarbeid tar mesteparten av tiden.
Gjestet Lindmo
Som et resultat av det Katharina l?rte p? studiet ble boken ?Det f?rste mysteriet? til. Boken handler om hvordan vi blir til – fra befruktet egg til f?dsel.
– I motsetning til mange andre b?ker som handler om hvordan vi blir til, pr?ver jeg ? fokusere p? biologien bak prosessen og hvordan genene virker inn, sier Katharina ivrig.
Boken har blitt tatt godt i mot, og i januar var hun gjest hos talkshow-programmet Lindmo p? NRK1.
– Det var veldig g?y og surrealistisk. Jeg ble tatt godt imot av publikum og folk virker interessert i ? l?re om forskning uten at de n?dvendigvis tar en grad selv. Det er gode nyheter for oss som vil drive med formidling.
– Hva er planen din videre?
– Jeg har allerede begynt ? tenke p? neste bok, sier Katharina f?r hun tar en pause for ? sjekke telefonen.
– Men det ? skrive og samtidig drive med forskning er en balanse jeg m? finne, avslutter hun f?r hun m? g? videre for ? hente cellene fra Paris.
Katharina Vestre
Jobb: Doktorgradsstipendiat ved Institutt for biovitenskap ved UIO og forfatter
Alder: 26 ?r
Er fra: Nesodden
Bor n?: Oslo
Utdanning ved UiO: Bachelor i biokjemi; Master i molekyl?r biovitenskap, studieretning biokjemi
Relevante jobber ved siden av studiene: Mentor i ENT3R og gruppel?rer i programmering for kjemistudenter; frilansjournalist for Nysgjerrigper.no og skrev boken ?Det f?rste mysteriet?
Frivillige studentaktiviteter: Redaksjonsmedlem i studenttidskriftet Argument, internansvarlig i Arrangementsutvalget ved Det Norske Studentersamfund, Arrangementsansvarlig i Kjemiforeningen Proton, Designer og journalist i Husbj?rnen (Realistforeningens avis)
Aktuelle utdanninger ved UiO:
- Bachelor i kjemi og biokjemi
- Bachelor i biovitenskap
- Master i kjemi
- Master i biovitenskap, studieretning molekyl?rbiologi og biokjemi
- Master i computational science, studieretning kjemi eller biovitenskap