Klokken er 12:30 p? en onsdag, og det syder av folk i kjemikantinen. Tiltrukket av vaffel-eimen i lufta, st?r Lise og venter i k? sammen med professorer og forskere, men selv f?r vaffelen er i h?nda er kjemistudenten ivrig etter ? snakke om hvorfor hun valgte studieprogrammet Kjemi og biokjemi p? Universitetet i Oslo.
– Jeg f?lte at jeg ikke l?rte nok p? videreg?ende og fant ut at man trenger kjemi til mye. Man h?rer mye om medisinsk utvikling og legene og farmas?ytene bak det, men det er jo alltid en kjemiker bak det ogs?!
– Samtidig tenkte jeg at jeg ikke l?ser meg helt til det medisinske ved ? begynne her, men at jeg kan g? i retning av materialkjemi eller andre vinklinger. Jeg valgte egentlig dette studiet for ? ha et stort utvalg allerede f?rste ?ret. Man er jo usikker n?r man slutter p? videreg?ende.
Lise har valgt en master innen bioanalytisk kjemi etter bacheloren i kjemi og biokjemi. Bioanalytisk kjemi er en egen seksjon som tar for seg utviklingen av nye m?leteknikker for ulike stoffer.
– Mitt ?aha?-?yeblikk kom da jeg tok emnene biokjemi og analytisk kjemi, og da g?r jo de veldig bra sammen i bioanalytisk kjemi!
Selv om det ikke er alt som passer henne like godt med fagfeltet finner den smilende studenten positive vinklinger til det meste.
– Jeg syntes det var veldig morsomt med analytisk kjemi, men jeg fant ut at jeg ikke var flink til ? syntetisere stoffer. Det er mye lab i analytisk kjemi. Jeg er ikke kreativ nok til ? syntetisere nye stoffer tror jeg, men det er jo kreativitet i analytisk kjemi med utvikling av nye metoder.
– En fordel med bachelorprogrammet i kjemi og biokjemi er at du har mange emner som g?r i ulike retninger. Noen av mine medstudenter har g?tt mer i teoretisk retning med fysikalsk kjemi og matte, mens andre har g?tt mot organisk kjemi. Det er mange muligheter!
Etter ? ha smurt jordb?rsyltet?y over vaffelen leder Lise oss gjennom en d?r og opp i tredje etasje. Her l?ser hun oss inn i etasjen og dirigerer oss videre gjennom utallige korridorer til et kontor som hun deler med en annen masterstudent. Over pulten hennes henger et bilde av Albert Einstein med sitatet: ?If a cluttered desk is a sign of a cluttered mind, of what, then, is an empty desk a sign?”
– Jeg har rydda litt f?r dere kom!
Lise flirer og stiller seg strategisk foran noen permer som hviler i vinduskarmen. P? sp?rsm?l om masteren har hun derimot st?lkontroll.
– Det blir ? analysere enkeltceller i biologiske pr?ver, men det er jo mange steg dit. Jeg har rettet meg mer mot biokjemi. Man kan velge mer enn bare en teknisk rettet oppgave hvis man vil det, og v?re med p? ? utvikle en analysemetode. Det er spennende!
Lise har valgt ? ta en master i samme gruppe hvor hun skrev prosjektoppgaven sin i fjor. Beslutningen om ? bli i gruppa var enkel.
Det er veldig flott p? bioanalytisk kjemi, alle har kontor i gangen her og man pr?ver ? f? til lunsj rundt samme tid.
Jeg har jo de samme veilederne som jeg hadde under bacheloroppgaven, og de var veldig st?ttende da s? jeg regner med at de kommer til ? v?re st?ttende n? ogs?!
?Sitter veilederne dine ogs? i gangen her??
– Ja, Hanne sitter ved siden av, og Steven sitter nederst i gangen.
P? oppfordring g?r hun ut av rommet og stikker hodet inn i kontoret som ligger vegg-i-vegg. Der sitter veileder Hanne R?berg-Larsen som bekrefter at de er veldig glade for at Lise fortsatte i gruppa etter bachelorgraden.
– Jeg har trivdes godt, og du har jo bidratt mye til det! svarer Lise med et smil.
Vi sier ha det til veilederen til Lise og f?lger henne til et annet omr?de p? Kjemisk institutt hun har tilbrakt mye tid; en bortgjemt avsats til h?yre for hovedinngangen i vestfl?yen.
– Dette er studentomr?det.
En lang gang strekker seg foran oss med rom p? begge sider. Rett til venstre er et grupperom hvor en titalls personer sitter og jobber. Lenger fremme ligger et kj?kken med den kjemiske strukturen til koffein tegnet p? veggen over kj?leskapet. I l?pet av praten v?r har vi snakket om det sosiale p? studieprogrammet, og studentomr?det ble nevnt som et av de omr?dene hvor det er lett ? treffe medstudenter.
?Jeg har ikke v?rt med i s? mange av studentforeningene, men likevel har jeg funnet mange gode venner som jeg m?ter utenfor studiene ogs?."
– Du er ikke avhengig av ? v?re med i studentforeningene, men det er selvf?lgelig en veldig grei m?te ? bli kjent med folk p?. Jeg er fra Oslo og kjenner litt folk fra f?r som gikk ?ret over eller p? et annet institutt p? fakultetet, men alle er veldig inkluderende og det hjelper veldig ? ha lesesalsplass p? studentomr?det!
N? viser hun vei til en lesesal nederst i gangen hvor det sitter flere fjes som er kjent for henne.
– Her satt jeg en periode.? sier hun, mens vi nikker og hilser p? vennene hennes.
– Jeg synes studentomr?de var positivt ved bacheloren. Det er veldig bra plass, og man blir kjent med andre kull her. Dette stedet er kanskje litt undervurdert egentlig. Her tar man gjerne pauser sammen alle fire p? lesesalen.
?En s?nn kaffepause som varer 45 minutter??
– Ja, minst! Noen ganger s? kommer jeg bare her og banker p? d?ra for ? ta en pause med vennene mine.
P? vei ut sier en av de som sitter p? lesesalen noe veldig viktig.
– Det blir gratis kake p? Helga Engs mellom tre og fire!
Med det leder hun oss ut av studentomr?det til hovedinngangen.
Kjemibygningen er kanskje en labyrint, men etter rundturen v?r er vi ikke i tvil om at Lise er akkurat der hun skal v?re.