Hvorfor velge dette programmet?

?rsenheten i kriminologi gir deg en grunnleggende innf?ring i studiet av kriminalitet og kriminalitetskontroll. Hva kan statistikk fortelle oss om kriminalitetsutviklingen? Hvorfor straffer vi? Hvordan fungerer egentlig et fengsel, og hvorfor er det flere menn enn kvinner som soner en fengselsstraff?

Les ogs? om v?rt bachelorprogram i kriminologi

Innhold i studiet

Dette studiet er en ett?rig innf?ring i kriminologi. Du tar emner sammen med studenter p? f?rste- og andre?ret p? bachelorprogrammet i kriminologi, og fordyper deg i to spesialiseringsemner. Gjennom ?rsenheten vil du f? grunnleggende innf?ring i studiet av kriminalitet, kriminalitetsutvikling og kriminalitetskontroll.

Kriminologien utforsker ulike former for kriminalitet og avvik som vold, ungdomskriminalitet, milj?kriminalitet, terrorisme og organisert kriminalitet. Men faget handler like mye om prosesser og tiltak i forkant av kriminalitet, og om samfunnets reaksjonsm?nstre n?r kriminalitet likevel skjer.

Derfor studerer kriminologien ulike former for sosial kontroll, fra den uformelle kontrollen i familien til kontrollen som ut?ves gjennom politiet, domstolene, kriminalomsorgen, konfliktr?det, psykiatrien og det sosiale hjelpeapparatet, b?de i Norge og globalt.

Studiemilj?

  • P? kriminologi er det engasjerte studenter. Institutt for kriminologi og rettssosiologi har et veldig aktivt og sosialt fagutvalg som blant annet arrangerer studietur til utlandet, fester og film- og fagkvelder.
  • Som kriminologistudent vil du m?te aktive og samfunnsengasjerte ansatte som ogs? er ledende forskere innenfor sine felt. Vi er kjent for ? ha et godt l?ringsmilj? med god kontakt mellom ansatte og studenter.

Jobb og videre studier

  • ?rsenheten er ikke en selvstendig grad, men kan inng? som en del av en bachelorgrad i kriminologi. Emnene kan inng? i andre samfunnsvitenskapelige grader p? bachelorniv? og egner seg godt som videreutdanning.
  • Studenter som fullf?rer bachelor i kriminologi arbeider blant annet i politi, p?talemyndighet, kriminalomsorg, rusomsorg, media, ideelle organisasjoner som for eksempel Kirkens Bymisjon og R?de Kors, og med undervisning, forskning og evaluering.
Publisert 2. juli 2019 13:22 - Sist endret 20. feb. 2020 10:36