Erik er aktuar i forsikringsselskapet Fremtind

Erik beregner hvor mye penger forsikringsselskapet b?r sette av til utbetalinger. 

Erik sitter foran pc-en. Smiler.

Foto: Aina Louise C. Haukeland/UiO

Erik Martinez Jensen har alltid likt matte, men det var f?rst mot slutten av masterstudiet at han fikk h?re om yrket aktuar. Det viste seg ? passe godt til interessene hans.

– Under studiet syntes jeg det var spennende med predikative modeller, der sannsynlighet ofte ligger i bunn. Jeg likte ogs? best den matematikken som hadde praktisk nytte.

Aktuarer jobber nemlig med predikative modeller. Dette er modeller hvor matematikk brukes til ? forutsi fremtidige hendelser eller atferd. For ? kunne forutse fremtiden, m? man analysere m?nstre i datasett man allerede har. 

Forutser endringer i forsikringsutbetalingene

Det finnes ulike typer aktuarer: skadeaktuar, livaktuar og finansaktuar. I Fremtind jobber Erik som skadeaktuar, hovedsakelig innenfor reservering. Reservering handler om hvor mye forsikringsselskapet skal sette til side for ? dekke fremtidige utgifter overfor kunder. Mye av jobben handler om ? analysere utviklingen i husskader, skrive rapporter og presentere resultatene.

Erik tegner grafer p? tavlen.
P? mange av m?tene med de andre aktuarene, bruker de tavle til ? visualisere de ulike utgiftene. Foto: Aina Louise C. Haukeland/UiO

– N?r en kunde f?r en skade p? huset sitt, ringer de Fremtind. Da setter vi av et f?rste estimat p? hva vi regner med at ?deleggelsen vil koste. Dette er basert p? hva slike skader har kostet tidligere. Etter hvert som mer informasjon blir tilgjengelig, for eksempel fra en takstmann eller en h?ndverker, m? vi oppdatere estimatet. 

Naturkatastrofer gir ekstra store utbetalinger

Det kan v?re stor forskjell p? hva man tror en reparasjon vil koste, og hva prisen ender opp med ? bli. Grunnen kan for eksempel v?re at materialene eller frakten har blitt dyrere enn antatt. Slike endringer kalles glidninger. Da m? forsikringsselskapet betale ut mer penger enn forventet. Noe av jobben til Erik er ? forutse glidninger.

– Jeg ser etter systematikk i glidning og etteranmelding av utgifter for ? regne ut v?rt beste estimat for skadekostnadene.

– Noen ganger, n?r det er unormalt store utgifter, m? vi dykke dypere inn i tallene og se p? hvorfor omkostningene har blitt s? h?ye.

Naturkatastrofer f?rer til ekstra store utbetalinger for forsikringsselskapene. Et eksempel er stormen Hans som herjet landet forrige h?st.

– Hans er veldig relevant. Jeg har jobbet mye med ? lage automatiserte rapporter som f?lger skadeutviklingen etter Hans.

– H?ydepunktet med det prosjektet var ? koble alle datakildene opp mot et interaktivt kart for ? f? oversikt over hvor mye risiko Hans utgjorde for Fremtind.

Beregner utgifter ved hjelp av programmeringsspr?k

– Vi har programmer som skal beregne utgiftene til skader, men vi pr?ver ogs? ? utvikle egne l?sninger.

Erik bruker programmeringsspr?kene R, Python og SQL for ? finne ut hva prisene kan bli.

– Man importerer data fra databaser eller Excel. Etterp? gj?r vi beregninger i R.

– Det finnes masse data i forsikrings- og finansbransjen. Derfor m? vi finne ut hvilke data som er nyttige og hvilke som ikke er det.

– Det er egne ansatte som jobber med ? strukturere dataene vi bruker. 

Godt arbeidsmilj? og mye frihet

Kontorene til Fremtind ligger i Oslo sentrum, men det er opp til Erik selv om han vil ha hjemmekontor eller ikke. P? kontoret deltar han i m?ter for ? diskutere skader og hvilke saker de skal prioritere. 

Erik spiller bordtennis
Selv om de har mulighet til ? ha hjemmekontor, drar Erik oftest p? kontoret for ? jobbe og m?te kollegaene sine. Foto: Aina Louise C. Haukeland/UiO

– P? de tekniske m?tene v?re tegner vi ofte prosesskart opp p? en tavle for ? visualisere dataflyten. Mens vi jobber, passer vi p? ? dokumentere arbeidet og kontrollerer at dataene er komplette og korrekte.

Erik trives godt med ? v?re p? kontoret med kollegene sine.

– Det er veldig bra arbeidsmilj? og mange unge som jobber her!

Eriks tips til matematikkstudenter

Under studiene jobbet Erik som l?rer og i butikk, og han mener det hjalp ? kunne vise til dette da han s?kte jobb.

– Det ? ha hatt en jobb eller ? ha v?rt frivillig betyr at man har stor arbeidskapasitet, noe som kan telle positivt p? jobbintervjuene.

Uansett hvilket studiel?p du g?r, vil det som oftest v?re noen fag du liker bedre enn andre. Mange studiel?p har mye valgfrihet, og Erik mener man burde g? for de fagene man synes er g?y.

– Mitt beste tips er ? velge de fagene som interesserer deg mest. Ser du i l?pet av matematikkstudiet at du ikke er s? glad i fagene med mye teori, er det ikke noen vits i ? fortsette med dem. De obligatoriske fagene m? man bare jobbe seg gjennom. Det du liker, er du ofte god i!

Erik Martinez Jensen

Alder: 26 ?r
Bachelorutdanning ved UiO:
Matematikk med ?konomi
som n? heter: Matematikk: finans, forsikring og ?konomi 
Masterutdanning ved UiO: Stokastisk modellering, statistikk og risikoanalyse
 

Les om flere ting du kan bli med studiet Matematikk: finans forsikring og ?konomi

Emneord: Matematikk, ?konomi, finans, UiO, risikoanalyse, forsikring, karriere Av Malene Langvik-Hansen
Publisert 5. apr. 2024 10:29 - Sist endret 5. apr. 2024 10:29