Hjerneforsker med mastergrad i mekanikk

For Vegard Vinje er det to ting som gjelder: hjerneforskning og langrennsski. Med en mastergrad i mekanikk er dette ingen sak ? kombinere i hverdagen.

Bilde av Vegard foran en tavle. Dobbelekspnering av en MR-scan av en hjerne, samt av Vegard i langrennssporet.

Pusten kan p?virke rensing av hjernen, har Vegard Vinje funnet ut i sitt doktorgradsarbeid. – Dette er fluidmekanikk p? sitt beste, sier han.

Foto: Martine Ruud / UiO

Sammendrag

  • Vegard arbeider ved Simula Research Laboratory og spesialiserer seg p? matematisk modellering av v?skestr?mninger i hjernen.
  • Til tross for tilbud om ? jobbe som konsulent, valgte Vegard ? fortsette forskningen i to ?r til hos Simula, takket v?re fleksitid og muligheten til ? forske p? det han ?nsker.
  • Vegard anbefaler ? s?ke fagrelevante sommerjobber og finne en god veileder for ? komme inn i forskningsmilj?et.
  • Han fikk en pangstart p? forskerkarrieren gjennom sommerjobber og oppmuntrer andre studenter til ? gj?re det samme.

Sammendraget er generert av UiO GPT.

Vegard ?nsker oss velkommen i de freshe lokalene til Simula Research Laboratory p? Fornebu. Det f?rste som m?ter oss er et stort oppholdsrom hvor de ansatte kan komme for ? ta en kaffe eller diskutere fag. Om man vil ha en pause fra forskningen er det fullt mulig ? sl? et slag biljard eller spille en runde sjakk, f?r man g?r i gang igjen med ? l?se problemstillingene man st?r overfor den dagen.  

Vegard er en av dem som gjerne benytter seg av fellesarealene. Han tok en bachelorgrad i matematikk, informatikk og teknologi ved Universitetet i Oslo f?r han gikk videre med en mastergrad i mekanikk. 

I 2016 ble han k?ret til ?rets ingeni?rstudent under Universum Awards. Juryen la vekt p? at Vegard Vinje har stor faglig kompetanse og teknologisk forst?else, og administrerende direkt?r for Simula sa den gangen: – Gi ham en oppgave du ikke klarer selv, og han fikser det.  

Skal forske i to ?r til 

De siste tre ?rene har Vegard tilbrakt p? kontoret p? Fornebu som doktorgradsstipendiat, og han leverte avhandlingen sin i mai. Doktorgraden han tar ved Universitetet i Oslo skal han etter planen forsvare i september f?r han skal bruke de neste to ?rene som postdoktor (en type forskerstilling) hos Simula Research Laboratory. Med unntak av noen hundretalls timer i skil?ypa.  

Pallen i Hafjell - Vegard er vinneren i midten
I vinter vant Vegard Vinje Hafjell skimarathon, og sikter h?yt ogs? i fortsettelsen. Foto: privat.

– Jeg hadde egentlig sagt ja til ? jobbe som konsulent n? som jeg har levert doktorgraden, men s? fikk de fristet meg til ? fortsette i to ?r til her p? Simula Research Laboratory.  

– Hvordan klarte de det? 

– De fikk med seg at jeg er veldig glad i ? g? p? ski, s? med tilbud om god fleksitid og friheten til ? forske p? hva jeg vil i to ?r til klarte jeg ikke ? si nei, gliser atleten forn?yd. 

Vinje vant i vinter Hafjell skimarathon, og kom p? 13. plass i Vasaloppet. I dette l?pet har han ogs? hentet hjem spurtpriser. Han deltar p? andre langl?p som Marcialonga og Birken med str?lende resultater, og har s?lv fra junior-NM.  

Vegard synes det er fantastisk at arbeidsplassen hans med glede legger til rette for at han skal kunne beholde plassen i skieliten. 

– ? g? p? ski to timer om dagen hadde kanskje ikke fungert med en vanlig konsulentjobb. Her kan jeg ta meg en skitur n?r jeg vil, og jeg kan komme p? kontoret klokken tolv p? formiddagen uten av noen ser rart p? meg for det.  

 At Vegard klarer ? koble ut fra jobb n?r han skal, kan muligens v?re en av grunnene til at han rekker over alt han gj?r i hverdagen. Vegards arbeidsm?te gir nemlig gode resultater. Det ble nok en gang bevist i starten av juli. Sammen med seks andre publiserte han en studie om hvordan pusten p?virker v?skestr?mmen i hjernen.
– Dette er min andre publiserte forskningsartikkel, men denne henger h?yere, forteller Vegard.

Hjernens eget s?ppelsystem

Hva er det Vegard egentlig driver med p? kontoret?

– Det er en teori om at v?sken rundt hjernen kan v?re med p? ? rense hjernen for avfallsstoffer. N?r muskler i andre deler av kroppen er aktive, klareres avfallsstoffene gjennom lymfesystemet v?rt. Hjernen har ikke dette lymfesystemet, og man vet fortsatt ikke helt hva som rydder avfallsstoffer ut fra hjernen. Men i og med at hjernen er s?pass aktiv hele tiden s? akkumuleres det mye avfallsstoffer, og da vet vi at det trengs en rensemekanisme i hjernen, forklarer Vegard.  

Vegard foran oransje vegg med Simulas logo
– Vi merker at det betyr mye for mange at vi forsker p? Alzheimers og Parkinsons. Det gj?r at jeg bare blir mer motivert til ? forske videre. Foto: Martine Ruud/ UiO

– Vi vet ikke hva den er eller hvordan den fungerer. Men vi har sett at v?sken som ligger rundt hjernen vasker gjennom hjernen hos mus, og vi tror det kan v?re likt hos mennesker.  

– Hvordan g?r man fra en matematikk- og mekanikkutdanning til ? forske p? v?skestr?mninger i hjernen? 

– Dette er fluidmekanikk p? sitt beste, sier Vegard og ler f?r han fortsetter.  

– Jeg har en mastergrad i mekanikk, en studieretning innenfor matematikk, og da l?rer vi mye om likninger for v?skestr?mning og elastisk materiale, og hvordan dette beveger seg. De samme verkt?yene kan vi bruke til ? modellere hjernen, det vil si etterligne hjernen ved hjelp av koder p? en datamaskin. Den kan nesten se ut som en svamp; hjernen kan bevege seg litt og det kan flyte v?ske gjennom.  

Falt for programmering  

? forske p? hvordan v?ske str?mmer gjennom hjernen kan v?re med p? ? l?se g?ten om hvorfor noen mennesker utvikler sykdommer som Alzheimers og Parkinsons. Hos folk som har disse sykdommene mangler hjernen et avfallssystem, forklarer Vegard.  

Bilde av Vegard i bl? t-skjorte - i Simulas lesekrok
 – Jeg falt for programmering og matematikk, og da jeg fikk muligheten til ? jobbe med noe s? spennende som dette gikk det bare videre derfra. Foto: Martine Ruud/ UiO

– Hvorfor begynte du ? forske p? v?skestr?mninger i hjernen?  
– Jeg falt for programmering og matematikk, og da jeg fikk muligheten til ? jobbe med noe s? spennende gikk det bare videre derfra, sier Vegard, som synes det er meningsfullt ? bidra i medisinsk forskning og slik kunne hjelpe syke mennesker:  

– Jeg h?per vi p? lang sikt kan v?re med p? ? f? frem ny kunnskap om menneskekroppen, spesielt ny kunnskap om hjernen. Da kommer vi forh?pentligvis noen steg videre i ? forst? sykdommer som mange sliter med.   

– Er det noe som driver deg? 

– Jeg synes det er veldig spennende. Vi vet jo at sykdommer som Alzheimers og Parkinsons rammer ganske mange, og man merker at det betyr mye for syke og p?r?rende at vi forsker p? det. Det gj?r at jeg bare blir mer motivert til ? forske videre. 

Skaff deg sommerjobb!

Om du dr?mmer om ? oppleve det samme som Vegard, og samtidig f? betalt for ? gj?re det, har Vegard et godt tips til deg som er student: 

– Det gjelder ? finne seg en god veileder p? masterstudiet. Hvis du vil ta en doktorgrad l?nner det seg ofte ? opps?ke veiledere litt utenfor Blindern ogs?. Da f?r man gode tips om stillinger som kommer ut, og man stiller gjerne f?rst i k?en hvis de som ansetter allerede vet at du er flink.  

Vegard avslutter med nok en anbefaling f?r han g?r tilbake til arbeidet sitt:

– I tillegg kan det v?re lurt ? s?ke fagrelevant sommerjobb. Selv fikk jeg sommerjobb her p? Simula, og ble satt til ? forske fra f?rste stund. Da fikk jeg jobbe med forskere for ? utvikle modeller i programmeringsspr?kene C og MatLab som beskriver ionedynamikken som f?rer til at hjerteceller aktiveres ved hjerteslag.

– Det var morsomt at de ga meg den tilliten s? tidlig, og jeg fikk en pangstart p? forskerkarrieren, avslutter Vegard med et stort smil om munnen.
 

Vegard Vinje 

Stilling: Doktorgradsstipendiat

Arbeidsgiver: Simula Research Laboratory  

Alder: 28 ?r 

Kommer fra og bor n?: Oslo 

欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ ved UiO: Bachelor i Matematikk, informatikk og teknologi. Programmet er erstattet av Matematikk: teoretisk og anvendt matematikk.

Master i Anvendt matematikk og mekanikk. Programmet er erstattet av Fluidmekanikk.  

Jobb ved siden av studiene: Undervisning som gruppel?rer i flere matematikk- og informatikkfag ved UiO. I tillegg undervisning p? videreg?ende skole i matematikk og fysikk. 

Les flere karriereintervjuer med realister fra UiO

Av Martine Ruud
Publisert 24. jan. 2024 08:45 - Sist endret 22. mars 2024 16:58