Medisinske fagomr?der

Allmennmedisin

Allmennmedisinen er legetjenestens "f?rstelinje". Flest leger jobber innenfor dette kliniske fagomr?det og de oppn?r god f?rsteh?ndskontakt med befolkningen. Folk s?ker allmennleger n?r de er syke eller beh?ver legehjelp av annen grunn. Det betyr at allmennlegene f?r god kjennskap til hele sykdomsspekteret, og oppdager sykdommer i startfasen n?r symptomene enn? kan v?re vage og diffuse.

Dette skiller allmennmedisinen fra andre kliniske fag, hvor legene ofte har kontakt med spesielle pasientgrupper og behandler sykdommene p? et senere stadium. Dette f?rer til at den diagnostiske utredningen innen allmennmedisinen er noe annerledes. De fleste sykdommene finner allmennpraktikerne selv ut av, men enkelte pasienter m? de innlegge p? sykehus eller henvise til spesialister. N?r pasienten er ferdig utredet, er det igjen allmennpraktikerens ansvar ? behandle pasienten i det videre sykdomsforl?pet. Pasientgruppen "kronisk syke" utgj?r en stor del av det allmennmedisinske arbeidet.

Konsultasjonen, m?tet mellom pasient og lege, er en vesentlig del av allmennmedisinsk klinikk og krever gode kommunikasjons- og forst?elsesevner. Forst?r ikke legen pasientens problem, eller pasienten er uenig i legens tiltak, hjelper det lite med medisinsk skolering.

Fastlegeordningen gir kontinuitet i pasient/legeforholdet innen allmennpraksisen. Legen erverver seg mangesidig kunnskap om pasientens liv, problemer og sosiale situasjon. Det gj?r legen bedre i stand til ? forst? og hjelpe pasientene. Fordi allmennlegen har god og bred kontakt med befolkningen, og fordi vedkommende som oftest befinner seg i lokalmilj?et, har trolig allmennlegen de beste forutsetningene for ? drive sykdomsforebyggende arbeid: Legen kjenner lokalsamfunnet, sykdomsspekteret og lokale risikofaktorer.

Anatomi

Anatomi (gresk: kunsten ? skj?re opp) er l?ren om organismens oppbygging p? alle plan, fra organsystemene til cellel?ren (cytologi), som grenser b?de til den molekyl?re biologien og til vevsl?ren (histologi), som igjen er grunnlaget for organismens makroskopiske oppbygning. Til anatomien h?rer dessuten embryologien (l?ren om utviklingen f?r f?dselen) og den biologiske antropologien som studerer menneskenes evolusjonshistorie og individets vekst og utvikling i tid og rom. Anatomien legger ogs? vekt p? funksjonelle forhold og dermed en n?dvendig basis for alle studier av organismens normale struktur, funksjon og sykdomsprosesser.

Anestesiologi

Anestesi-faget har fire prim?re funksjonsomr?der:

• Anestesi (generell eller regional) ved kirurgiske inngrep, og andre smerterelaterte behandlinger og unders?kelser.
• Intensivmedisinsk overv?kning og behandling av svikt i sentrale organer s? som sirkulasjonssvikt, respirasjonssvikt og bevisstl?shet.
• Akuttmedisin og resuscitering i og utenfor sykehus.
• Lindring av akutte og kroniske smerter.

Faget representerer p? mange m?ter en praktisk rettet medisin, og bygger p? et teoretisk fundament som har utviklet seg fort. Anestesiologien er blant de unge kliniske fagene. Utviklingen skjer ogs? i bredden av funksjonsomr?der. Faget dekker oppgaver av sv?rt ulik karakter, som akuttmedisinsk behandling p? skadestedet - til symptomlindring hos kreftpasienter.

Barnesykdommer

Informasjon vedr?rende prosjektoppgaven (pdf)

Fagsiden

Ern?ringsl?re

Ern?ringsfaget omfatter alle aspekter ved kroppens opptak, transport, omsetning og utskillelse av matrelaterte stoffer. Det vil si at faget fokuserer p? n?ringsstoffenes fordeling i matvarer og biomedisinske problemstillinger.

Farmakologi

Farmakologier vitenskapen om legemidler, hvordan de virker og klinisk bruk. Som fag og forskningsomr?de har farmakologien sterk forankring b?de i basale biomedisinske fag og i klinisk medisin. Farmakologi er derfor et sammensatt og mangeartet fagfelt, hvor fellesnevneren ligger i selve m?lsettingen: ? opparbeide innsikt som danner et rasjonelt grunnlag for god medikamentell terapi. Noen hovedomr?der av farmakologien er disse:

Basal farmakologi har som oppgave ? klarlegge presist mekanismene for legemidlenes virkninger, deres opptak i organismen og deres fordeling og eliminasjon. Arbeidet retter seg ikke bare mot de legemidler som er i bruk i dag. En sentral oppgave for farmakologisk forskning er ? identifisere biologiske reguleringsmekanismer som kan v?re potensielle virkningssteder for framtidig medikamentell terapi. Denne forskningen ligger derfor naturlig n?r andre biomedisinske fag, som fysiologi og cellebiologi. Flere viktige omr?der av basal biologi har historisk sett sprunget ut av farmakologien, eksempelvis enkelte deler av nevrobiologien og forskningen p? cellul?re receptorer og signaltransduksjon.

Klinisk farmakologi er den delen av farmakologien som fors?ker ? tilrettelegge medikamentell terapi i praksis. En del av denne virksomheten best?r i ? bruke metoder for ? m?le niv?ene av medikament i blod og ulike vev hos den enkelte pasient; for ? styre behandlingen best mulig. En viktig oppgave er ? sentralisere erfaringer om medikamentelle bivirkninger og utarbeide rutiner for ? beskytte pasientene mot disse. Klinisk farmakologi fors?ker ogs? ? analysere mer samlet verdien av ulike behandlingsregimer, og dette m? gj?res i n?r kontakt med de respektive kliniske fag. Farmakologiens rolle i slike vurderinger er ? bidra med detaljert kunnskap om medikamentenes virkninger. Bruken av legemidler har i en del tilfeller s? stort omfang, og valget av strategier kan v?re s? vanskelig, at det er gjenstand for stor samfunnsmessig interesse. Eksempler er psykofarmaka, avhengighetsskapende stoffer, p-piller, antibiotika og profylaktisk bruk av medikamenter i kardiovaskul?r medisin.

Toksikologien, som omhandler skadelige effekter av kjemiske stoffer (ikke bare legemidler), har tradisjonelt v?rt en del av farmakologien. Dette bringer ogs? farmakologien i kontakt med andre fagfelt som blant annet milj?medisin.

P? alle disse omr?dene - basal farmakologi, klinisk farmakologi og toksikologi - er det tallrike, viktige og interessante problemstillinger, som kan anvendes i en prosjektoppgave.

Fysikalsk medisin og rehabilitering

Fysikalsk medisin er et fagomr?de som diagnostiserer og behandler funksjonsforstyrrelser i bevegelsesapparatet. Fagfeltet heter i dag fysikalsk medisin og rehabilitering. Undervisningen begrenser seg til diagnostikk og behandling av rene muskel/skjelettlidelser, ogs? kalt belastningslidelser, og omhandler f?lgende omr?der:

• Degenerative leddsykdommer

1. I ekstremitetsledd
2. I columnas ledd

• Bl?tdelssykdommer

1. Muskelsmertesyndromer
2. Degenerative og betennelsesaktige senlidelser
3. Bl?tdelsskader

Faget er et typisk klinisk ferdighetsfag. R?ntgen og laboratoriemessige pr?ver har her mindre betydning enn i mange andre fag. Klinisk diagnostikk med klinisk ferdighetstrening vil derfor i st?rst mulig grad bli vektlagt i undervisningen.

Diagnostikk og behandlingsstrategier bygger p? et helhetlig menneskesyn. En rekke lidelser har sitt grunnlag i, eller forverres av, psykososiale svikttilstander, s?rlig i forhold til diffuse kroniske smertetilstander i bevegelsesapparatet. Gode kunnskaper i medisinsk diagnostikk sammen med psykososial kartlegging er derfor n?dvendig for ? kunne hjelpe denne pasientgruppen.

Fysiologi

Fysiologi er l?ren om organismens funksjoner, samt de prosesser og mekanismer som er ansvarlig for disse funksjonene. Biokjemi er skilt ut fra fysiologi som et eget fag, uten tydelige, definerte grenser. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@stradisjonene har st?tt sterkt i disiplinene nerve- og sansefysiologi, respirasjonsfysiologi, sirkulasjonsfysiologi og cellefysiologi, men prosjektoppgaver kan ogs? veiledes av fagpersoner fra andre disipliner innenfor fysiologi.  

F?dselshjelp og kvinnesykdommer

F?dselshjelp og kvinnesykdommer h?rer sammen, og utgj?r et klinisk, avgrenset fagomr?de. Den tradisjonelle oppdelingen av kvinneklinikken i en f?deavdeling og en gynekologisk avdeling har skjedd p? grunn av det praktiske, kliniske arbeidet, fordi kvinner f?r, under og etter f?dselen trengte hjelp av spesialutdannet personell. F?dselshjelp utf?res best p? en spesialinnredet akuttavdeling og b?r ha n?r tilknytning til pediatri. Den kliniske delen av gynekologien er mer likt arbeidsoppgavene til en indremedisinsk, eller kirurgisk, avdeling.

F?dselshjelp omfatter veiledning av gravide og overv?kning av fosteret i perinatalperioden. Svangerskapskontroll supplert med teknisk diagnostiske hjelpemidler (ultralyd etc.) er en viktig del av fagomr?det. Diagnostikk av sykelige tilstander hos fosteret kan forebygge alvorlige sykdommer. En innf?ring i f?dselsmekanismen og den operative forl?sningshjelpen tilh?rer undervisningen.

Gynekologien best?r av betydelig kirurgisk aktivitet, men den sentrale delen av faget baseres p? reproduksjonsfysiologi og endokrinologi. I dag f?r ogs? studentene innf?ring i assistert befrukting. En viktig del av den gynekologiske undervisningen er tidlig diagnostikk og behandling av kvinnelig genitalkreft.

Hud og veneriske sykdommer

Hudsykdommer omhandler f?rst og fremst lidelser som prim?rt har oppst?tt i, og lokalisert til, huden, men gjelder ogs? hudforandringer som er knyttet til andre lidelser. I tillegg har kunnskap p? omr?det stor betydning for flere hudlidelser, spesielt kontakteksemer, men ogs? forverring eller provokasjon av for eksempel psoriasis og andre sykdommer. Infeksjoner fremkalt av sopp, bakterier eller vira kan v?re prim?rt lokalisert i huden eller sekund?rt bevirke at selve hudlidelsen er av prim?r betydning. Hudpatologi, immunologi og medisinske genetikk utgj?r viktige deler av fagomr?det, og det gis spesialundervisning innenfor disse omr?dene.

Seksuelt overf?rbare sykdommer har alltid st?tt sentralt, hvor ?kningen av non-gonoroisk uretritt og AIDS-forekomsten har f?tt stor oppmerksomhet. Det er viktig ? understreke at hudsymptomer opptrer i over halvparten av AIDS-tilfellene, og ofte er det nettopp de symptomene som f?r pasienten til ? opps?ke lege.

Undervisningen skal bidra til at studenten er i stand til ? stille riktig diagnose p? basis av det kliniske bildet. Studentene skal kunne utf?re de n?dvendige unders?kelsesmetodene, vurdere adekvat pr?vetaking og sette opp behandlingsforslag for sykdommen. Yrkesrelaterte ?rsaksforhold er meget viktig, likes? kjennskap til det spesielle regelverk som gjelder for registrering, og behandling, av seksuelt overf?rbare sykdommer. Viktige fagomr?der, foruten eksemer og psoriasis, er: kollagensykdommer, sykdommer i h?r- og talgkjertler, forhorningsforstyrrelser, sirkulasjonsforstyrrelser i hud, lysdermatoser ("solallergier"), hudkreft, spesielt malignt melanom og non-melanoma hudkreft, bull?se sykdommer osv.

Immunologi

Ordet ¡±immunologi¡± betyr egentlig "l?ren om immunitet", med andre ord: hvorfor og hvordan vi blir immune og unng?r bestemte sykdommer. Kroppen reagerer mot inntrengende mikroorganismer og beskytter seg mot infeksjon ved hjelp av antistoffer og utvikling av cellul?re immunreaksjoner.

AIDS-epidemien viste betydningen av et effektivt immunsystem i forsvaret mot infeksjon, og at defekt immunitet kan v?re livsfarlig. Immunreaksjoner kan ogs? skade celler, vev og hele organer, og fremkalle sykdom.

Undervisning i basal immunologi gir innf?ring i immunsystemets oppbygning, hvordan det reagerer p? stimulering med produksjon av antistoffer, og utvikling av cellul?re immunreaksjoner. I den klinisk-rettede undervisningen belyses immunreaksjoner ved sykdom i forskjellige organer, og s?rlig hvilken betydning dette har for utvikling av sykdom og ved diagnostikk.

Studenter kan f? veiledning innen alle omr?dene av basal og klinisk immunologi. Det kan dog v?re en fordel ? velge en problemstilling som sammenfaller med forskningsinteressene til de respektive veilederne.

Indremedisinske fag

Indremedisin er l?ren om sykdommer i kroppens indre organer. Faget er blitt kalt de medisinske fagenes mor. Sammen med kirurgi er indremedisin det st?rste fagomr?det innen medisin. Det omfatter unders?kelse, utredning og ikke-kirurgisk behandling av pasienter med b?de ervervede og medf?dte sykdommer. Pasienter med indremedisinske problemstillinger, for eksempel hjertesvikt, lungesykdommer, leverproblemer, anemi, m?ter du daglig i ditt fremtidige yrke som lege, ikke minst som allmennpraktiker.

Indremedisin er et stort og utfordrende fagfelt. Her kan du integrere kunnskaper og ferdigheter du erverver i de fleste andre fag i studiet, s? som basal biologi, medisinske atferdsfag, farmakologi og klinisk biokjemi og fysiologi. Forst?elsen for psykiske og sosialmedisinske forholds betydning for sykdommer er av stor betydning.

Indremedisin er et praktisk orientert fag. Grunnlaget for probleml?sninger er god kontakt med pasientene og en n?yaktig klinisk unders?kelse.

Kirurgiske fag

Kirurgi betyr egentlig arbeid med h?nden, men fagomr?det defineres i dag som en spesialitet, hvor operativ behandling, eller forskjellige typer bandasjering, kan forekomme. Ogs? andre typer behandlinger kan v?re aktuelle, enten alene, eller i kombinasjon med tidligere nevnte behandlinger. Denne definisjonen er viktig. Omtrent halvparten av dem som innlegges p? en kirurgisk avdeling blir operert. Forklaringen er at pasienter, hvor operativ behandling f?rst antas n?dvendig, etter n?rmere unders?kelser og vurderinger, ikke trenger operasjon.

Spesielle situasjoner opptrer ofte for kirurgien, der han/hun ofte m? ta raske avgj?relser p? usikre premisser p? grunn av livstruende situasjoner, og en lang utredning m? utelukkes.

Det kirurgiske fagomr?det, som er delt opp i en rekke spesialiteter (ortopedisk kirurgi, gastroenterologisk kirurgi, urologi, plastikk-kirurgi med flere), har hatt en betydelig utvikling, takket v?re forskning p? mange omr?der, og en rekke operative inngrep er i dag mer effektive, og samtidig mer sk?nsomme og sikrere, for pasienten. Moderne kirurgi fordrer derfor et Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ p? tvers av spesialomr?der og helseprofesjoner.

Den operative behandlingen krever mye trening p? teknisk ferdighet, men like n?dvendig er kirurgens innsikt i mange andre disipliner, f.eks. anatomi, fysiologi og immunologi.

Klinisk biokjemi

Faget tar sikte p? ? gi studentene generelle kunnskaper om patofysiologiske mekanismer som ligger bak sykdomsmanifestasjoner. Eksempler er serum-enzymer, lever-funksjonspr?ver, syre-baseparametre, bl?dning, sjokk.

Faget tar sikte p? ? gi innsikt i metode-prinsipper, hva klinisk-kjemiske og klinisk-fysiologiske metoder kan yte med henhold til forst?else av bruk og tolkning av slike analyser. 

Kunnskapsh?ndtering, ledelse og kvalitetsforbedring

Kunnskapsh?ndtering, ledelse og kvalitetsforbedring (KLoK) er et fag hvor m?let er at studenten skal kunne demonstrere kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i kunnskapsbasert praksis, kunnskapsh?ndtering, ledelse av klinisk virksomhet, kvalitetssikring og kvalitetsforbedring.

Medisinske atferdsfag

Undervisningen i medisinske atferdsfag skal dekke fire hovedomr?der:

• Forholdet mellom biologi og atferd der temaer som etiologi, arv og milj?, psyke/soma st?r sentralt.
• Normalpsykologi som inkluderer utvikling og personlighetspsykologi, atferd og l?ring, familien, normale kriser.
• Interpersonelle prosesser der pasient/legeforholdet, kommunikasjon og informasjon blir sentrale.
• Medisinen i et samfunnsmessig perspektiv, illustrert ved stikkord som epidemiologi, sykdom som sosialt fenomen, den medisinske profesjon, helse og ?konomi.

Undervisningen har som m?l ved siden av kunnskap ? gi basis for holdninger og ferdighet i kommunikasjon.  

Medisinsk biokjemi

Biokjemi omfatter beskrivelsen av strukturen til, og omsetningen av, de kjemiske forbindelsene som finnes i organismen. I medisinsk biokjemi er det lagt spesiell vekt p? ? studere den del av biokjemien som er viktig for forst?elsen av normale og patologiske forhold i den humane organisme, spesielt biokjemiske reguleringsmekanismer som belyser forskjellige fysiologiske og klinisk/patologiske forhold. Biokjemiske forhold er ul?selig knyttet til cellenes og vevenes struktur og funksjon, og medisinsk biokjemi er en integrert del av humanbiologien.

Den del av biokjemien, som ogs? er en del av cellebiologien, omfatter de kjemiske forbindelser og metabolske omsetninger som er vesentlig for ? forst? en celles liv, som replikasjon (DNA syntese), transkripsjon (RNA syntese) og translasjon (proteinsyntese). Videre beskrives de sentrale ledd i omsetningen av karbohydrater, lipider og aminosyrer, og dessuten Krebs syklus og respirasjonskjeden.

Andre deler av biokjemien beskriver prosesser som har sammenheng med de forskjellige organers spesifikke funksjoner. Eksempler er tarmabsorbsjon, transport mellom organer, membrantransport og lagring av lipider, karbohydrater og aminosyrer. Viktig er ogs? reguleringen i de forskjellige organer og det metabolske samspill mellom organene. Her kommer blant annet omtalen av funksjonen til en del sentrale hormoner.  

Medisinsk etikk

Medisinsk etikk er et systematisk studium av det normative og verdimessige grunnlaget for klinisk medisin, medisinsk forskning og samfunnsmedisin. P? Det medisinske fakultet foreg?r undervisning og forskning i medisinsk etikk ved Senter for medisinsk etikk (SME), som er et tverrfaglig milj? (medisin, sykepleie, filosofi, teologi, teknologi og andre). Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sinteressene ved senteret omfatter blant annet etiske (og vitenskapsteoretiske) aspekter ved klinisk praksis, medisinsk forskning, medisinens rolle i samfunnet, prenatal diagnostikk, reproduksjonsteknologi, perinatal medisin, genteknologi, genetisk r?dgivning, prioriteringer innen helsevesenet, medisinsk id¨¦historie, d?dshjelp (eutanasi), organtransplantasjon og undervisning i medisinsk etikk.

Det er mulig ? skrive oppgave om disse og mange andre omr?der av medisinsk etikk. SME er med i flere Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sprosjekter, som det ogs? er mulig ? delta i. Dette kan danne grunnlaget for en prosjektoppgave. 

Medisinsk genetikk

Medisinsk genetikk er l?ren om nedarvingen av normale egenskaper og sykdommer hos mennesket. De forskjellige disiplinene av medisinsk genetikk er cytogenetikk, molekyl?rgenetikk, formalgenetikk, populasjonsgenetikk og klinisk genetikk. Cytogenetikken omfatter studiet av kromosomene slik de kan sees i mikroskop etter dyrking av celler i kultur. Innen molekyl?rgenetikken studeres arvestoffet (DNA) og spesielle geners lokalisering p? kromosomene, samt genenes organisering og funksjon. I formalgenetikk studeres arvegang av normalgener og sykdomsgener i familier. Populasjonsgenetikk omfatter tilsvarende studier i befolkningsgrupper, og den relative betydning gener og milj?faktorer har for normale egenskaper og alminnelige sykdommer. Diagnostikk, genetisk veiledning og prenatal diagnostikk er de vanligste tilbud til pasienter og familier med genetiske sykdommer.

I l?pet av de senere ?r har stadig flere gener, som er ?rsak til arvelig sykdom, blitt identifisert og karakterisert. Det er ogs? identifisert mange gener som disponerer for, eller beskytter mot alminnelige sykdommer som for eksempel hjerte-karsykdommer og kreft. Strukturelle og numeriske kromosomanomalier er i mange tilfeller ?rsak til medf?dte misdannelser og mental retardasjon.Det er fullt mulig ? skrive en prosjektoppgave innenfor alle disse feltene av medisinsk genetikk. Etiske problemstillinger er ogs? av betydning innen medisinsk genetikk. Oppgaver i dette faget kan v?re litteratur- eller journalstudier, sm? sp?rreskjema-unders?kelser eller ha basis i laboratoriearbeid.

Medisinsk mikrobiologi

Medisinsk mikrobiologi er l?ren om mikroorganismer som p?virker menneskenes helse. F?rst og fremst er det l?ren om de mikroorganismene som fremkaller sykdom. En vesentlig del av faget er kunnskap om det som skjer i den menneskelige organisme under sykdom.

Medisinsk mikrobiologi kan inndeles etter hvilken mikroorganisme-art det jobbes med: bakteriologi, virologi, mykologi og protozoologi.

Forebyggelse og bekjempelse av infeksjoner h?rer ogs? til medisinsk mikrobiologi. Forebyggelse av infeksjoner omfatter blant annet epidemiologisk overv?kning, hygiene og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ing. Bekjempelse av infeksjoner innbefatter testing av mikrobers f?lsomhet for antimikrobielle midler og veiledning i bruk av slike midler.

Medisinsk statistikk

Fagsiden for medisinsk statistikk.

Nevrologi

Nevrologi er l?ren om sykdommene i hjerne, ryggmarg, de perifere nervene og i musklene. Nervesystemet innehar en helt sentral rolle i organismen; det formidler forbindelsen mellom de forskjellige organene og knytter dem sammen til en helhet, som igjen medf?rer at nevrologien i utpreget grad har relasjon til mange spesialiteter i medisinen, s?rlig til indremedisin og psykiatri.

Hovedtemaer i nevrologiundervisningen er klinisk nevrologiske unders?kelser, cerebrovaskul?re sykdommer, epilepsi, s?vnforstyrrelser, polynevropatier, perifere nerveskader, myelopatier, myopatier, encefalopatier, demens basalganglie-sykdommer, cerebellare lidelser, infeksjoner i nervesystemet, multipel sklerose, hodepine, cervicobrachialgi, lumbago, ischias, hode- og ryggmargsskader, nevrogene bl?reforstyrrelser, forh?yet intrakranielt trykk, hjernenerveaffeksjoner, svulster i nervesystemet, arvelige, degenerative og metabolske nevrologiske sykdommer, toksisk skade p? nervesystemet og coma, og bevissthetsforstyrrelser.

Patologi

Patologi (gresk: pathos = lidelse, logos = l?re) beskriver sykdomsprosessene i kroppens organer og organsystemer ved deres avvik fra normal funksjon og form, og er en n?dvendig forutsetning for ? forst? symptomer og tegn i klinikken. Patologisk anatomi beskriver og tolker strukturelle (morfologiske) forandringer i celler, organer og vev under sykdom. Slike forandringer er ofte karakteristiske, og danner grunnlag for praktisk diagnostikk av sykdommene. Dette har f?tt ?kende betydning da vevs- og cellepr?ver i dag kan tas fra nesten alle lokalisasjoner. Den makroskopiske patologi beskriver organenes endrede form uten bruk av spesielle hjelpemidler, mens man med lysmikroskopisk unders?kelse studerer endringer p? det cellul?re niv?, og med elektronmikroskopisk unders?ker endringer p? det subcellul?re niv?. Patologene bruker i tillegg til disse tradisjonelle morfologiske metoder en rekke andre metoder for ? studere og karakterisere sykdomsprosesser i celler og vev, f.eks. immunhistokjemiske og genteknologiske metoder der spesifikke proteiner og gensekvenser kan studeres i celle og cellekjerne.

Faget deles tradisjonelt opp i generell patologi og spesiell patologi, eller organpatologi. I den generelle patologi blir den del av sykdomsprosessene fremhevet som er felles uansett i hvilket organ eller organsystem de utvikler seg. Sentrale emneomr?der er her er de ulike former for betennelsesprosesser, cellevekst og vekstforstyrrelser, svulstl?re, sirkulasjonsforstyrrelser og immunpatologi. I den spesielle organpatologi blir de forskjellige sykdomsprosesser beskrevet slik de manifesterer seg i de ulike organer.

Patologene studerer sykdommens ?rsak (etiologi) og utvikling (patogenese) ved hjelp av epidemiologiske unders?kelser eller eksperimenter p? dyr, dyrkede celler eller vev. Man bruker til dels de samme metoder i diagnostisk virksomhet, som er en forutsetning for moderne medisinsk behandling. Registrering av patologisk anatomiske funn er av stor samfunnsmessig betydning ved at den ?ker sikkerheten ved v?r helsestatistikk. Obduksjoner er viktige som oppf?lging og kontroll av den klinisk til dels meget kompliserte behandling som tilbys i dag.

Psykiatri

Psykiatri er l?ren om menneskets psykiske lidelser. Inn under dette faget h?rer barne- og ungdomspsykiatri og rettspsykiatri. Psykiske lidelser er sv?rt utbredt i befolkningen. Mange pasienter med psykiske plager har ogs? en somatisk oversykelighet. Derfor vil de fleste leger relativt ofte m?te pasienter med psykiske lidelser.

I psykiatrifaget blir det undervist i diagnostikk og behandling av de viktigste psykiatriske og barne- og ungdomspsykiatriske tilstander. Det blir ogs? undervist i rettspsykiatri, forebyggende psykiatri og krise- og katastrofepsykiatri, og det vektlegges en ?kende grad av integrering mellom psykiatri og somatisk medisin.

Radiologi

Radiologifaget best?r av forskjellige former for billeddiagnostikk og av en intervensjonell del som g?r ut p? ? behandle sykdomstilstander ved hjelp av instrumenter som innf?res i kroppens organer under bildeveiledning.

Radiologifaget har utviklet seg rundt de gamle r?ntgenavdelingene som hovedsakelig benyttet r?ntgenstr?ler som grunnlag for diagnostikken. I dag er avdelingene utbygd med utstyr for ultralyddiagnostikk og Magnetisk Resonans tomografi (MR). De sistnevnte teknikker benytter seg ikke av ioniserende str?ling. Bruken av film vil bli sterkt redusert og erstattes av digitale bilder p? skjerm som vil v?re tilgjengelige via nettverk for alle behandlende leger. Ved ? spille p? de forskjellige metoder for bildefremstilling kan i dag alle organer fremstilles, og sykelige prosesser studeres. De billeddannende teknikker tillater i dag ikke bare morfologisk, men ogs? funksjonell vurdering av organer og sykelige prosesser.

Intervensjonsradiologien deles i en vaskul?r og en ekstravaskul?r del. Den vaskul?re del g?r ut p? ? bedre situasjonen i organer som har f?tt forsnevringer i tilf?rende blod?rer, eventuelt ? lukke blod?rer ved bl?dningstilstander, karmisdannelser eller karrike svulster. Den ekstravaskul?re del benytter til dels samme teknikker til bruk i galle- og urinveier eller drenasje ved abscesser, eller man fors?ker ? bekjempe svulstvekst ved direkte innf?ring av n?ler under bildeveiledning og behandling med kulde, varme eller celledrepende injeksjoner.

En radiolog b?r ha gode tekniske og anatomiske kunnskaper. Intervensjonsradiologien bringer radiologien i langvarig kontakt med pasienten og er en utfordring for de fingernemme.

Rettsmedisin

Informasjon vedr?rende prosjektoppgaven (pdf)

Fagsiden

Samfunnsmedisin

Samfunnsmedisin er grupperettet arbeid for ? forebygge sykdom og fremme folkehelsen. Kartlegging av sykdom og helse i befolkningen, og analyse av de samfunnsfaktorer som p?virker helsetilstanden, st?r sentralt i samfunnsmedisinen. Iverksetting og administrering av helsetiltak og helsetjenester er ogs? viktige oppgaver.

Arbeidsmedisin er det medisinske fagomr?de som studerer ?rsakene til, forebygger, diagnostiserer og behandler sykdommer og helsemessige skadevirkninger av p?virkninger fra arbeidslivet. Disse p?virkningene kan v?re av kjemisk, fysisk, psykososial eller organisatorisk art. Den tradisjonelle arbeidsmedisinen har f?rst og fremst v?rt opptatt av de kjemiske og fysiske p?virkninger.

Det er viktig ? erkjenne betydningen av arbeid/yrke ikke bare som ?rsaksfaktor ved de tradisjonelle yrkessykdommene, men ogs? som medvirkende ?rsak ved mange av de sykdommer som i dag rammer befolkningen. Belastningslidelser, lungesykdommer, kreft og hjerte-karsykdommer er her viktige sykdomsgrupper. Ulykker er en annen faktor av betydning.

Yrkesanamnesen er viktig for ? komme p? sporet av faktorer i arbeid/yrke som kan f?re til sykdomsutvikling eller p?virke forl?pet av en sykdom eller helseskade. Det kan v?re av avgj?rende betydning for prognosen at pasienten raskest mulig fjernes fra ytterligere eksponering. En etiologisk diagnose vil i mange tilfeller ikke ha betydning for den kliniske utredning av det enkelte kasus, en utredning der Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med andre spesialiteter er n?dvendig, men den etiologiske diagnosen er avgj?rende for ? kunne forebygge. Dette er kanskje det viktigste aspektet ved arbeidsmedisinen. Det er viktig ? ha kjennskap til prinsipper for kartlegging av arbeidsmilj?et b?de n?r det gjelder kjemiske, fysiske og organisatoriske forhold. Muskul?r og/eller mental belastning er viktige ?rsaksfaktorer b?de til belastningslidelser og til psykiske plager.

Arbeidsmilj?ets betydning ved sykmelding, uf?rhet og helseskade under arbeidsl?shet er problemomr?der som ikke kommer inn under den tradisjonelle arbeidsmedisin, men som bedriftsleger ofte m? ta stilling til.

Epidemiologi omfatter det teoretiske grunnlaget for ? kunne beskrive sykdommers utbredelse og sammenhenger mellom livsvilk?r, milj?forhold, arvelige forhold og helseskader. I tillegg har man innenfor epidemiologi utviklet kvantative metoder til ? vurdere tester, og effekt av ulike behandlingstiltak og forebyggende virksomhet. Epidemiologi utgj?r i dag en vesentlig del av grunnlaget for medisinsk vitenskapelig virksomhet, og dermed ogs? for samfunnsmedisin. Epidemiologiske metoder er knyttet til planlegging, gjennomf?ring og statistisk analyse og fortolkning av en vesentlig del av samfunnsmedisinske unders?kelser.

Forebyggende medisin har til oppgave ? forebygge slik at sykdom, skader og helsesvikt ikke oppst?r eller forverres, og ? fremme helsetilstanden og trivselen, b?de for den enkelte, for grupper og for befolkningen. Forebyggende medisin er et samfunnsmedisinsk fag med spesielt ansvar for forskning og praktiske tiltak vedr?rende ?rsaker til sykdom, skader og helsesvikt, og befatter seg s?rlig med de fysiske, kjemiske og biologiske milj?faktorene.

Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@en s?ker ved hjelp av befolkningsunders?kelser og ved eksperimentelle fors?k ? klarlegge ?rsaker til sykdom, skader og helsesvikt og betingelser for optimal vekst, utvikling og funksjon.

Det praktiske arbeid i forebyggende medisin tar i f?rste rekke sikte p? ? fjerne skadelige milj?faktorer, forebygge smittsomme og andre sykdommer, opplyse om sunt levesett og medvirke til en samfunnsutvikling som tar hensyn til helse og trivsel p? arbeidsplassen, i bomilj?et og fritiden. I dette arbeidet deltar leger sammen med annet personell i helse- og sosialstyrer, helsestasjoner, skolehelsetjeneste, bedriftshelsetjeneste og annen offentlig helsetjeneste.

Gjennomf?ringen av forebyggende tiltak vil ofte gripe inn i den enkeltes levevis og i kompliserte samfunnsforhold, og vil ofte kreve et bredt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med ulike faggrupper samt administrative og politiske myndigheter. I helsetjenesten utenfor sykehusene er forebyggende aktiviteter en del av prim?rlegens daglige arbeid med pasienter, deres familie og lokale omgivelser.

Internasjonal helse gir oss et videre perspektiv p? samspillet mellom samfunn og helse. Verden er p? mange m?ter et "laboratorium" der politiske, kulturelle, ?konomiske og klimatiske rammevilk?r skaper vidt forskjellige kontekster for sykdom/ helse og helsesystemer. Vi kan l?re sv?rt mye av betydningen for norsk medisin ved ? studere hva som skjer utenfor landets grenser. Gjennom forskningsÅ·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med fagfolk og institusjoner i andre land kan vi ogs? f? dypere innsikt i ?rsaksforhold og muligheter for intervensjon. Det siste er viktig b?de av egoistiske grunner - mange smittsomme sykdommer kan lett importeres til Norge -, men mest som en del av menneskerettighetene. Den enorme internasjonale urettferdigheten sl?r i stor grad ut p? helse og oppleves av de fleste som uakseptabelt. Det veiledes et betydelig antall PhD-kandidater, b?de norske og utenlandske, og har ansvar for/ deltar i store internasjonale forskningsprogrammer p? omr?dene: reproduktiv helse og HIV/ AIDS, samfunnsern?ring og diabetes dype II, og tuberkulose. I tillegg tar de enkelte forskerstudentene opp andre emner som er definert som relevante i deres nasjonale sammenheng. Vi Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@er med en rekke universiteter og forskningsinstitusjoner i Asia og Afrika.

Medisinsk antropologi er studiet av helse og sykdom i et (kryss)kulturelt perspektiv. Det er et tverrfaglig fagfelt i grenselandet mellom sosialantropologi og samfunnsmedisin. Det metodiske grunnlag skriver seg fra antropologien og omfatter bruk av ulike former for kvalitative metodiske tiln?rminger.

Det kan tilbys veiledning for studenter som kan tenke seg ? skrive oppgave innen dette feltet. Det kan dreie seg om sp?rsm?l vedr?rende innvandreres/ minoriteters m?te med den norske helse- og sosialtjenesten, bruk av alternativ medisin, internasjonale helsesp?rsm?l eller andre aktuelle tema.

Medisinsk etikk er et systematisk studium av det normative og verdimessige grunnlag for klinisk medisin, medisinsk forskning og samfunnsmedisin. Ved det medisinske fakultet foreg?r undervisning og forskning i medisinsk etikk ved Senter for medisinsk etikk (SME), som er et tverrfaglig milj? (medisin, sykepleie, filosofi, teologi, teknologi og annet). Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sinteressene ved senteret omfatter blant annet etiske (og vitenskapsteoretiske) aspekter ved klinisk praksis, medisinsk forskning, medisinens rolle i samfunnet, prenatal diagnostikk, reproduksjonsteknologi, perinatal medisin, genteknologi, genetisk r?dgivning, prioriteringer innen helsevesenet, medisinsk id¨¦historie, d?dshjelp (eutanasi), organtransplantasjon og undervisning i medisinsk etikk. 

Medisinsk historie er et fag som skal l?re studentene ? forst? og ? h?ndtere tidsperspektivet vedr?rende utviklingen av befolkningen og dens levek?r, forandringene i folkehelse, helsevesenets utvikling, etableringen av holdninger overfor sykdommer og andre helsesp?rsm?l, og vedr?rende medisinens faglige utvikling. Medisinsk historie dekker i prinsippet alt fra fagets opprinnelse til i dag. Det finnes en rekke interessante problemstillinger som kan v?re aktuelle for en prosjektoppgave, b?de for ? f? ny innsikt og forst?else, og for ? l?re teknikken ved ? finne fram i ulike typer kildemateriale og ? sette opplysningene inn i sin rette sammenheng. Erfaringer har vist at historiske studier av helserelaterte forhold p? steder der studentene har lokalkunnskap, ofte er blitt meget gode. Forskjellige typer kilder er aktuelle ved slike unders?kelser, men medisinalberetningene er alltid et godt og ofte spennende utgangspunkt for studier fra perioden fram til f?rste del av 1900-tallet.

Sosialmedisin er det fag som s?ker og formidler kunnskap om:

• hvordan helsetilstanden og helsetjenesten blir p?virket av lagdelinger i samfunnet knyttet til ulik fordeling av politisk, ?konomisk, moralsk og kulturell makt,
• hvordan sosiale faktorer opptrer i ?rsaksbildet til helse og sykdom,
• hvilke sosiale konsekvenser som f?lger av sykdom,
• hvordan enkeltindivider kan hjelpes til best mulig helse med trygder og andre sosiale hjelpetiltak,
• hvordan de sosiale hjelpetiltak fungerer i samfunnet, og
• hvordan medisinen som institusjon formes av og former den sosiale virkelighet.

Sosialmedisinen ?nsker ? belyse disse sp?rsm?l b?de med befolkningen og enkeltmennesket som analytisk enhet. Faget har et s?rlig ansvar for ? belyse disse problemstillingene blant underpriviligerte grupper. Oppgaver innen faget kan basere seg p? individbaserte s? vel som epidemiologiske og sosialpolitiske tiln?rminger.

Trygdemedisin handler om legenes oppgaver overfor folketrygden. NAV utf?rer bestemte tjenester for ? fylle folketrygdelovens sosialpolitiske m?lsettinger. I dette trenger de ofte legeattester. Trygdemedisinen arbeider i grenselandet mellom trygden og legene med undervisning og forskning. Trygderegistret er en viktig database for forskningen. B?de leger og studenter inviteres til ? bruke denne metoden.

?re-nese-halssykdommer

Oto-rhino-laryngologi er l?ren om sykdommer i ?re-nese-hals, samt hode. ?re-nese-halsfaget omfatter unders?kelser, diagnostikk og behandling av alle typer sykdommer og skader av enhver art i ?rene, nesen, bihulene, svelget, strupen samt tilgrensende anatomiske regioner. Faget er overveiende kirurgisk, men forebyggende tiltak mot sykdomsutvikling og bistand av rehabilitering av pasienter med f?lgetilstander etter sykdommer i fagomr?dets organer, er ogs? en del av spesialiteten. Audiologi - l?ren om h?rselen og h?rselsforstyrrelser - er en viktig del av faget og har n?r tilknytning til fysikk, elektronikk og spesialpedagogikk.

?re-nese-halsfaget har grenseomr?der til anestesiologi, pediatri, kjevekirurgi, nevrokirurgi, plastikk-kirurgi og onkologi, og er avhengig av n?rt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med patolog og radiolog.

?yesykdommer

Oftalmologi er l?ren om ?yet og dets sykdommer. Oftalmologien er en gren av generell medisin og kirurgi, og kan ikke skilles fra disse. ?yet er forbundet med hjernen, og synssenteret er plassert i occipitallappen. Skader p? bulbus, nervus opticus, tractus opticus, synsstr?lingen og de occipitale senter kan p?virke synsfunksjonen.

Med oftalmoskopet f?r man detaljert oversikt over synsnerven og de retinale kar i ?yenbunnen. Arteria centralis retinae utg?r fra arteria opthalmica som er en gren av arteria carotis interna. Vena centralis retinae g?r over i vena ophtalmica som t?mmer seg i sinus cavernosus.

Ved ? studere karene i ?yebunnen kan man f? opplysninger om eventuelle sykelige forandringer i blodkarene ellers i kroppen. Nervus opticus og retina tilh?rer det sentrale nervesystemet og kan angripes av liknende sykdomsprosesser som cellene i hjernen og ryggmargen. Hud og hornhinne har samme embryonale opprinnelse, og ved disse hudsykdommer finner man patologiske forandringer i hornhinnen. Mange metabolske sykdommer, som for eksempel diabetes, har ?yekomplikasjoner, og ?yet kan ogs? skades av toxider og medikamenter.

Det fremg?r av dette at kunnskaper i oftalmologi er til stor hjelp innen mange grener av medisinen. Allmennpraktiserende leger b?r ha en viss kunnskap i oftalmologi, slik at de kan tolke oftalmologiske tegn og symptomer ved generelle sykdommer. Et eksempel er diabetes, som i et tidlig stadium p?virker ?yelinsens brytningsevne slik at pasienten blir n?rsynt. Diabetisk rethinopathi kan ogs? i tidlig stadium nedsette sentralsynet p? grunn av ?dem, og i begge tilfeller vil pasienten f?rst s?ke ?yelege for sin sykdom.

Tilfeller av hjernesvulst blir ofte f?rst diagnostisert av ?yelege p? grunn av dobbelt-syn eller typiske synsfeltsutfall. En rutineunders?kelse av ?ynene med oftalmoskop kan avsl?re tilstedev?relsen av et ?dem i synsnerven som tegn p? forh?yet intracranielt trykk. Man kan ogs? p?vise forandringer for?rsaket av hypertensjon uten at pasienten har andre symptomer p? sykdommer.

Oftalmologi er for en stor del en kirurgisk spesialitet. De oftalmo-kirurgiske mikroteknikkene har gjennomg?tt en enorm utvikling de siste 10-15 ?rene. S? godt som alle kirurgiske inngrep p? ?yet skjer under mikroskop.

De vanligste ?yesykdommene er cataract (gr? st?r), glaucom (gr?nn st?r), immunologiske betennelser, skjeling og maculadegenerasjon.