Ida jobber som prosjektleder i batteriselskapet Vianode, som produserer anodematerialer av grafitt. Ikke h?rt om anodematerialer? Et batteri er bygd opp av en positiv og en negativ del, og Vianode produserer materialer til den negative delen, anoden. Det vanligste og mest stabile anodematerialet til slike batterier er grafitt.
– For at EU skal n? nullutslippsm?let innen 2050, m? hverdagen v?r elektrifiseres. En effektiv m?te for bilprodusenter ? kutte utslipp p?, er ? elektrifisere bilene. Det er derfor vi ser stadig flere elbiler p? markedet, forklarer Ida.
– Etter hvert som bilparken elektrifiseres, vil behovet for anodematerialer ?ke, s? dette kommer det til ? satses p? i lang tid fremover.
For ? m?te ettersp?rselen etter batterier til elbiler, satser Vianode stort p? ? produsere grafitt. Det er nemlig det viktigste materialet for anoder i litium-ionebatterier, og et av hovedkomponentene i batterier til elbiler. Det er s?rlig de nyere elbilene som benytter denne litium-teknologien.
– For tiden jobber jeg med prosjektledelse, men jeg er ogs? involvert i utvikling av grafitt, samt utvikling av neste generasjons anode-materiale, som for eksempel silisium-grafitt kompositt. I forbindelse med elektriske biler, nevnes ofte ordene kj?relengde og oppladingshastighet. Valg av anodemateriale vil v?re avgj?rende for batteriets egenskaper, sier Ida.
– Vi forsker p? nye materialer for ? ?ke kapasiteten, slik at elbiler kan f? lengre rekkevidde og lade raskere, sier Ida.
Vianode lager ulike typer anode-materialer basert p? kundens behov, og for ? verifisere, m? de bygge batterier med de ulike materialene og teste dem. Kundens behov avhenger av hvordan batterier de ?nsker. Noen ?nsker for eksempel anodematerialer med lang levetid, og andre med raskere oppladningshastighet.
I tillegg har Ida noen sideprosjekter, blant annet et gr?nt prosjekt der hun ser p? gjenbruk av avfall fra prosessen, om det kan f?res tilbake til prosessen eller brukes i andre type prosesser. Ida forklarer dette n?rmere:
– I produksjon av grafitt mister man nesten 20 % av r?materialet under prosessen. Jeg jobber derfor med ? se p? muligheten for ? resirkulere dette r?materialet. Vianode jobber ogs? med ? resirkulere grafittmaterialer fra brukte litium-ione batterier.
– Det morsomste jeg gj?r p? jobben er imidlertid ? jobbe mot kunder, og utvikle anode-materialer som f?lger deres kriterier, legger Ida til.
Variert og l?rerik jobb som materialforsker
En typisk dag for Ida p? jobben, er veldig variert med mange ulike oppgaver.
– N? er jeg leder for fire eksterne og tre interne forskningsprosjekter, s? det har v?rt mye m?ter og en del reising. Og jeg synes det er veldig artig ? f? sett, opplevd og m?tt flere mennesker innenfor mitt fagfelt. Tidligere jobbet jeg ogs? en del p? laboratoriet og i produksjonen. Der fikk jeg pr?vd ut b?de ? utvikle og faktisk lage anode-materialer selv. Jeg lagde batterier, og s? testet jeg dem ut for ? verifisere materialet, forteller Ida
Ida synes jobben er veldig givende, og det mest spennende med Vianode synes hun er at bedriften er s?pass ny.
– Vi er i oppstartsfasen, og jeg har v?rt med helt siden starten for to ?r siden. Det gj?r at jeg l?rer utrolig mye forskjellig. Alt fra ?konomi og budsjettering, som jeg aldri har v?rt borte i f?r, til ulike typet prosesser, analysemetoder og pulveranalyse i form av elektronmikroskopi, r?ntgenanalyser, og s? videre.
En stor del av jobben g?r ogs? ut p? ? planlegge hvordan de skal produsere materialene og f? dem laget. Etterp? studerer Ida resultatene for ? pr?ve ? forst? hva som er bra og d?rlig, og ser p? eventuelle endringer som m? gj?res for at materialet skal bli akkurat slik de ?nsker. For ? lage grafitt har de for eksempel en standard prosedyre, og s? endrer de parameterne deretter, for ? pr?ve ? f? de egenskapene de ser etter. Grafitt finnes nemlig naturlig, men kan gj?res syntetisk. Syntetisk grafitt blir produsert ved at r?materialet blir knust og behandlet til en ?nskelig form, og deretter grafittisert i en ovn p? flere 1000 grader celsius.
– Det som er interessant med ? v?re materialforsker, er at jeg kan endre egenskapene til et materiale ved ? endre p? ulike parametere som temperatur, st?rrelse, dimensjon og s? videre under produksjonen.
– Hvordan f?r du bruk for utdannelsen din i jobben?
– Etter ? ha tatt utdanningen i Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi, forst?r jeg hvordan materialer fungerer og oppf?rer seg. Basert p? det jeg l?rte p? studiet kan jeg for eksempel forst? hvorfor det er interessant ? se p? overflateareal, eller ? se i et elektronmikroskop hvordan overflaten og morfologien til et materiale gj?r at det oppf?rer seg som det gj?r. Jeg kan ogs? forst? og skj?nne mer av hvordan visse typer anode-materialer har raskere ladningsevner. Folk flest glemmer jo at alt i verden faktisk er laget av materialer. I masteren min jobbet jeg ogs? med nanopartikler, noe jeg benytter i Vianode n?r jeg arbeider med fremtidens anode-materialer.
Bachelorprogrammet Ida har g?tt p?, har n? skiftet navn til Fornybar energi og nanoteknologi.
Flyttet til Kristiansand for dr?mmejobben
Et ?r inn i masteren var Ida p? utkikk etter sommerjobb, og hadde s?kt ulike steder, uten hell. Det var f? jobber p? markedet da. S? fant hun en fulltidsstilling hos Vianode p? Finn.no, og ringte og kontaktet personen som var oppnevnt for ? sp?rre om de trengte en sommervikar. Dette var egentlig en fulltidsstilling, men hun pr?vde seg likevel.
– Kontaktpersonen jeg snakket med var veldig positiv. Vi hadde f?rst noen m?ter over nett, og s? ble vi enige om at jeg kunne komme ned i p?sken for ? m?te de andre som jobbet der. Dette var i Kristiansand, og jeg bodde i Oslo. Jeg reiste ned i p?sken og hilste p? alle, og den sommeren jobbet jeg som vikar. Neste sommer ogs?. Etterp? fikk jeg fulltidsstilling rett etter at jeg var ferdig med masteren, og flyttet ned. Ida ler.
– Jeg begynte faktisk ? jobbe fulltid samme dag som jeg var ferdig med masteren! Det var litt slitsomt, men av og til m? man ofre litt for dr?mmejobben.
Ida tror at hun fikk tilbud om fulltidsstilling fordi hun var veldig p?. Hun viste at hun var en ansatt som gjorde det hun skulle og var engasjert.
– I starten gjorde jeg alt. Vi var ganske f? ansatte p? den tida. Da var det jeg som var ansvarlig for ? teste ut og produsere materialene. Jeg satt aldri stille. Man kan kanskje ikke forvente de morsomste oppgavene helt i begynnelsen, sier hun.
Stor ettersp?rsel etter batteri-ingeni?rer
Overgangen til fornybar energi er viktig for det gr?nne skiftet. Ettersom vi ikke alltid f?r alt regnet, all solen eller all vinden vi trenger til kraftproduksjonen, er batterier vesentlig for denne omleggingen. Vi m? lagre energi, s?nn at den er tilgjengelig n?r vi trenger den. Den norske regjeringen legger opp til en storstilt satsning p? batterier. De ?nsker at Norge skal bli en ledende batterinasjon, og h?per at den norske verdikjeden for batterier kan sysselsette flere titalls tusen innen 2030. Det er allerede ?pnet et par fabrikker, og flere er under planlegging. Samtidig varsler b?de Norges ingeni?r- og teknologiorganisasjon og Norsk Industri at vi ikke har de batteriingeni?rer som trengs til denne satsningen. Norge kommer alts? framover til ? trenge mange med samme kompetanse som Ida har.
Dette er Ida godt kjent med.
– Ja, det er ekstremt stor mangel p? batterieksperter i Norge n?. Hos oss har vi for eksempel mange utenlandske ansatte, og et veldig internasjonalt milj?. Vi har allerede ekspandert veldig mye de siste to ?rene, og skal fortsette ? ekspandere.
Ida mener at utdannelsen i Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi gir veldig gode jobbmuligheter innenfor batterier.
– Hva er ditt beste tips til andre studenter som ?nsker din type jobb?
– Det er viktig ? fullf?re b?de en bachelor og en master, og begynne ? se etter sommerjobber n?r man begynner p? master, for det er greit ? f? en fot innafor en arbeidsplass under studiet. Det er dessuten viktig ? v?re ?pen for ? jobbe over hele Norge, ikke bare i Oslo og omegn, for det er lite industri rundt Oslo. Et tips er ? v?re p?, ringe for ? h?re og mase litt. N?r du har kommet deg inn et sted, b?r du st? p? og v?re villig til ? jobbe i fridager og ferier. Det tror jeg flere studenter m? ta med seg. For det er ikke bare s?nn at du tar en grad, og s? f?r du jobb. Man m? fortsette ? jobbe for det, avslutter Ida.
Ida Christensen
Stilling: Batteri-ingeni?r
Arbeidsgiver: Vianode
Utdanning fra UiO: Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi (N? Fornybar energi og nanoteknologi)
Relevante studieprogrammer:
Fornybar energi og nanoteknologi (Bachelor)
Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi (master - to ?r)