Fra pr?ving og feiling til et gjennomtenkt valg
- Etter videreg?ende var jeg veldig usikker p? hva jeg hadde lyst til, b?de med tanke p? studier og senere jobb. Jeg tok derfor tiden til ? pr?ve forskjellige typer jobber for p? den m?ten bli litt kjent med meg selv, og finne ut hva som passer for meg.
Som 19-?ring flyttet Eva til Stockholm, opprinnelig for kj?rligheten, men da det ganske fort tok slutt, ble hun forelsket i byen i stedet. I Stockholm jobbet hun med alt fra ulik kundeservice til telefonsalg og butikkjobbing. Hun var ogs? innom markedsf?ring en kort periode.
- Det var s? fint ? bo og jobbe der! Jeg m?tte mange forskjellige mennesker og fikk utvikle meg mye personlig. Etter hvert inns? jeg at jeg hadde lyst ? studere og unders?kte mulighetene for dette i Stockholm. P? det tidspunktet hadde jeg bodd der i fire ?r, og det var for lenge for ? f? l?n fra L?nekassen i Norge. Hvis jeg skulle f? studiel?n fra dem, m?tte jeg flytte hjem. S? kontaktet jeg CSN (l?nekassen) i Sverige, og de sa at jeg ikke hadde bodd der lenge nok – s? da gikk ferden tilbake til Norge.
Gjennom ? pr?ve ulike type jobber og bransjer ble Eva bedre kjent med egne preferanser. Valget av studier falt etter hvert p? bachelorprogrammet i Offentlig administrasjon og ledelse (OFFADM) ved Universitetet i Oslo.
- Jeg var f?rst s? vidt innom ?konomi og administrasjon da det fortsatt var H?gskolen i Oslo og Akershus (HiOA), men landet raskt p? at jeg ville studere p? universitetet fordi jeg inns? at jeg ville ha hele konteksten. ? zoome ut og sette problemstillingene i fagene i en st?rre samfunnsmessig sammenheng. Jeg s? det ogs? som et pluss at OFFADM er et tverrfaglig program. Det passer meg veldig bra, jeg er litt s?nn potet som person, smiler Eva.
- Jeg tenkte at dette studiet gav et godt grunnlag for arbeidslivet, blant annet gjennom muligheten til ? teste forskjellige typer fag, og p? den m?ten finne ut hva som passer meg faglig sett. Jeg tenkte ogs? at det ?pnet mange d?rer med tanke p? hvor man kan jobbe etterp?. Slik ble valget av studiet relativt strategisk og gjennomtenkt. F?rst litt tilfeldig, men etter hvert ganske bevisst.
Taekwondo og samfunns?konomi
Som fersk student p? UiO merket Eva at erfaringen hun hadde fra arbeidslivet, samt s?rlig faget organisasjonspsykologi fra HiOA, gav henne en fordel ved at hun kunne koble mye av det hun leste og l?rte til praksis.
- P? OFFADM var det en del annerledes type fag enn jeg hadde v?rt bort i f?r, men jeg skj?nte liksom likevel en del av hvordan ting fungerer. Hvis du g?r fra videreg?ende rett p? studier, s? mangler du den konteksten du f?r i arbeidslivet, og det er kanskje ikke like lett ? se hvordan du kan bruke dette. Da jeg satt i forelesning eller leste pensum var jeg hele tiden bevisst p? hvordan dette kunne utspilles i en arbeidsplass. Dette perspektivet var nyttig for meg.
Eva beskriver tiden p? Blindern, og s?rlig stemningen p? SV, som veldig god. Hun trekker frem engasjerte og flinke forelesere som man merker at brenner for faget sitt, og godt selskap i medstudenter, som positive minner.
- Det ? f? nye perspektiver, nytt p?fyll, sammen med like engasjerte medstudenter – det er det noe spesielt med. Jeg har ikke ett s?rskilt minne ? trekke frem, men jeg har generelt gode minner fra de dagene vi hadde forelesninger med foreleserne vi likte best, f?r vi jobbet i kollokviegruppe og spiste lunsj sammen. Det var rett og slett en veldig fin tid!
Ved siden av studiene ble Eva med i OSI Taekwondo. Der trivdes hun s? godt at hun stadig er medlem i dag.
- Tidligere hadde jeg drevet mye med dans, men ettersom jeg ikke kunne forvente ? komme tilbake til det niv?et jeg hadde v?rt da jeg gikk p? danselinjen p? videreg?ende, uten ? dedikere all min fritid til ? danse, ville jeg heller gj?re noe annet. S? tenkte jeg Taekwondo, som jeg holdt litt p? med som barn - der f?r du styrke, kondisjon, mobilitet og mental trening. Det gir s? mye forskjellig, og s? er det generelt alltid veldig godt milj?.
Som fordypning i bachelorgraden valgte Eva samfunns?konomi, et valg hun tok til tross for at hun i utgangspunktet var redd for ikke ? f? det til.
- Da jeg skulle ha mikro?konomi for f?rste gang, var jeg vettskremt og tenkte ?hvordan skal dette g??? Jeg f?lte meg mindre sterk i kvantitative fag, s? jeg var litt redd for ? mislykkes, men kjente samtidig at jeg ville gi det en sjanse for ? utfordre meg selv. Hvis det eventuelt ble for vanskelig kunne jeg jo bytte og ta en s?kalt ??pen fordypning?.
M?te med mikro?konomi gjennom emnet ECON1210 - Mikro?konomi 1 ble til syende og sist god, og Eva kjente etter hvert p? en stigende mestringsf?lelse.
- Seminarene var utrolig gode, vi l?rte virkelig hvordan du skulle forst? og angripe oppgavene. Til slutt l?sna det, og ble morsommere og morsommere, noe som resulterte i at jeg endte med ? ta hele fordypningen i samfunns?konomi til slutt.
Norges Bank og bacheloroppgave
Eva har flere gode r?d til studenter om veien fra studiene til arbeidslivet – et av dem er ? skaffe seg en relevant deltidsjobb mens man studerer.
- Jeg tenkte en del p? dette sp?rsm?let; om jeg har noen tips, og hva som har v?rt viktig og fordelaktig for meg. Noe jeg har dratt nytte av, var at jeg var heldig og fikk et studentengasjement i Norges Bank i l?pet av studiet. Det var t?ft, for det var en 40% stilling, men arbeidsgiver var flink til ? tilpasse n?r det trengtes, slik at jeg kunne jobbe mindre i perioder og mer i andre igjen. S? ? skaffe seg en relevant deltidsjobb, det er definitivt noe man b?r tenke p? hvis man har kapasitet.
- Ellers tenker jeg at det er viktig ? ikke gi opp eller tenke at man ikke har den rette kompetansen. Du skal vise og eksemplifisere hva du kan, og s? skal arbeidsgiver vurdere om det passer deres behov. Jeg trodde ikke at jeg var god nok for Norges Bank, men s? endte det med at jeg ble tatt inn som en av tre studenter. I rekrutteringen s? de prim?rt p? karakterer og hvordan vi svarte p? fagspesifikke sp?rsm?l, s? et tredje tips er det ? jobbe jevnt og trutt, og ogs? ha et bevisst forhold til hva du faktisk l?rer. Rett og slett tenke litt igjennom etter hvert semester; ?hva er det jeg egentlig l?rte, hvordan kan jeg bruke dette videre og hva tror jeg er viktig for ulike type arbeidsgivere??.
Eva jobbet blant annet i et prosjekt i studentengasjementet i Norges Bank, og etter hvert jobbet hun parallelt med bacheloroppgaven sin, og kunne dra nytte av arbeidet – begge veier.
- En del av jobben min var ? samle inn data om karbonpriser, bakgrunnsinformasjon om norsk klimapolitikk og finne og oppsummere relevante studier p? omr?det. Dette inkluderte ogs? bakgrunnsinformasjon om de norske innmeldte klimam?lene, andre politiske vedtak og mer.
Eva valgte ? skrive bacheloroppgaven sin om hvordan karbonprisen kan bidra til utslippsreduksjon, og samtidig s?rge for ?konomisk utjevning, med et samfunns?konomisk perspektiv.
- Jeg jobbet med liknende tematikk i Norges Bank og hadde en prosjektleder som var veldig dyktig. Hun var spesialr?dgiver og utrolig grei, og kunne gi meg r?d i tillegg til den formelle veiledningen jeg fikk av veilederen min, Kristoffer Kolltveit. Det er ogs? en ting som er viktig ? tenke p? for studenter som skal skrive en bachelor- eller masteroppgave, at hvis de har en deltidsjobb innen et fagfelt som er relevant, s? kan det hende at de kan hente litt inspirasjon og f? litt tips og triks fra kollegaene rundt seg. S? det jeg gjorde i Norges Bank, det ble ogs? veldig nyttig i bacheloroppgaven. Jeg fikk overf?ringsverdi i begge veier.
L?r deg ? vise og bruke tidligere erfaring, og ? sette ord p? kompetansen din
Gjennom ulike stillinger og verv Eva hadde f?r og underveis i studiet, fikk hun knagger hun kunne henge det hun l?rte i studiene p?. I tillegg vektlegger hun viktigheten av ? se overf?ringsverdi i noe som umiddelbart kanskje kan virke trivielt. Eksempelvis kan kundeservice via ulike bransjer komme til nytte i alle slags jobb du har.
- Du jobber jo med mennesker stort sett hele tiden, uansett hva du gj?r, og jeg har f?tt stor nytte av serviceerfaringen min, b?de fra salg og service. Det fikk jeg gode tilbakemeldinger p? i siste medarbeidersamtale, de har merket seg det i hvordan jeg svarer p? henvendelser – at jeg er hyggelig, konsis og effektiv. Man ser at jeg har jobbet i serviceyrke, og det er noe de setter pris p?. 190 statlige virksomheter er omfattet av de fellesavtalene vi jobber med. Da f?r man en del henvendelser, og det er viktig ? ha en god relasjon, men samtidig v?re tydelig p? hva som gjelder.
Da hun studerte satt Eva i styret i OSI-Taekwondo og tror ogs? dette spilte inn i hvorfor valget falt p? henne.
- I ansettelsesprosessen i DF? spurte de meg litt rundt dette vervet i intervjuet. Slike frivillige verv viser at man er engasjert, og det sier en del om deg som person og hva du bidrar med. Og man skal ikke v?re redd for ? selge inn hele seg selv!
Eva understreker viktigheten av ikke ? la den tvilen ta overh?nd, og tenke at det er intervjueren som skal vurdere om det er du som er aktuell for stillingen eller ikke, det er ikke deg selv.
- Du vet ikke hvem du konkurrerer mot, og du vet ikke heller alltid hva de ser etter. Det kan v?re deg, og oftest legger de mye vekt p? personlige egenskaper. Det gjorde de i denne jobben. Har man noen p? intervju som er faglig sterk, men det er usikkert om personen passer inn i organisasjonen, s? velger de kanskje ikke ? ansette.
- En annen viktig ting f?r man har opparbeidet masse erfaring ? vise til, er ? vise at du er l?revillig og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@svillig. Og kanskje ogs? at du kjenner til dine egne svakheter, men at du kan trekke det frem selv og vet at det m? jobbes med. Da ser de ogs? at du har selvinnsikt.
Veien til fast, relevant stilling – p? f?rste fors?k
Eva beholdt stillingen i Norges Bank en stund mens hun gav seg selv litt betenkningstid p? hva hun skulle videre, s?ke jobb eller ta en master.
- Jeg f?lte fremdeles at det ? jobbe kvantitativt ikke var min sterkeste side, og det er jo ganske stort niv?hopp fra bachelor til master i samfunns?konomi som var fordypningen min. S? jeg gikk litt i tenkeboksen, og tenkte at jeg som person kan brukes til veldig mye forskjellig.
Eva vurderte ? ta en master i organisasjon, ledelse og arbeid, men ogs? ? se om hun fant noen jobber hun ville s?ke p?. S? dukket stillingsannonsen p? jobben i DF? opp og det hele endte med at Eva sikret seg den f?rste jobben hun s?kte p?. Da hun var p? intervjuet opplevde Eva at de la vekt p? b?de erfaringen og utdanningen hennes, og hvordan hun kunne bruke dette inn i stillingen.
- Ja, absolutt. De spurte meg om studiet, om hva jeg tenkte var mest relevant, og hva jeg kom til ? ta med meg i den stillingen jeg n? s?kte p?. Da m?tte jeg g? litt inn i meg selv, og tenke ?Hva er det egentlig er jeg har l?rt igjen?? Ad hoc pr?ve ? sette meg inn i et nytt fagfelt. For det er klart, offentlige anskaffelser trenger du veldig mye forskjellig, s? tverrfagligheten m?tte trekkes frem. Du trenger litt kunnskap om ?konomien, du trenger innsikt i forskjell mellom politikk og administrasjon, hvordan de henger sammen, og s? er det en del jus faktisk ogs?. Man m? jobbe etter anskaffelsesforskriften, og loven om offentlige anskaffelser – blant annet. I tillegg kunne jeg peke p? en del personlige egenskaper, og alt man har l?rt om struktur, og ? sette seg inn i nye problemstillinger, er jo veldig relevant i denne jobben.
En ?vanlig dag? er ikke s? lett ? beskrive, men Eva kan skrive under p? at l?ringskurven har v?rt bratt, og ble satt inn som prosjektleder tredje m?neden p? jobb.
- S? jeg ble kastet p? dypt vann veldig tidlig, kan du si. Som prosjektleder i Statens innkj?pssenter har jeg ansvar for en anskaffelsesprosess fra start til slutt. Jeg jobber selvf?lgelig opp mot et team internt, og kan st?tte meg p? prosjekteier om jeg har behov for avklaringer eller bistand underveis. Men det er jeg som har ansvar for ? lede prosessen fra A til ?. Arbeidsdagene varierer og g?r litt i perioder ettersom vi jobber prosjektbasert. N? jobber jeg 50-50 som prosjektleder i et internt prosjekt, som handler om forbedring av nettsiden anskaffelser.no.. De andre 50% er et anskaffelsesprosjekt p? kurs- og konferansetjenester, som vi skal inng? p? vegne av 190 statlige virksomheter i sivil sektor. S? det er jo stort ansvar.
Prosjektene g?r som regel over lang tid, og det tar ca. et ?r fra Eva starter et prosjekt til de er i m?l.
- Vi har nettopp g?tt gjennom en oppstartsfase, hvor man rekrutterer eksterne virksomheter til en innkj?psgruppe, f?r p? plass mandat og den type ting. Deretter g?r vi videre til behovskartlegging i virksomhetene, hvor vi gj?r sp?rreunders?kelser og etterfulgt av analyse. S? er det markedsdialog med leverand?rene, hvor man i m?ter ber om tilbakemelding p? hva som er viktig for dem. Derfra er det en ny analysefase, f?r man utarbeider en konkurransestrategi.
- Det handler om hvordan du skal innrette konkurransen, s?nn at den er i henhold til regelverket, og hvilke vurderinger har man tatt i forhold til markedet og virksomhetene. Hvordan henger dette sammen? S? skal man f? p? plass anskaffelsesdokumentene til selve konkurransen.
Eva skriver sammen med ulike andre interne eksperter, f?r forslaget sendes p? h?ring hvor Statens Innkj?pssenter ber om tilbakemelding fra statlige virksomheter og leverand?rer. Anskaffelsesdokumentene justeres deretter basert p? tilbakemeldingene, f?r de kunngj?r konkurransen, evaluerer tilbudene som kommer inn og velger tilbydere. Til sist, utarbeides en plan for implementering og avtaleforvaltning.
- Det er noen som gir innspill p? b?rekraftsomr?det, som er veldig viktig politisk fokus. Noen er gode p? arbeidslivskriminalitet, l?rlinger, l?nns- og arbeidsvilk?r, og sjekker kontraktsvilk?rene blant annet. En jurist har ansvar for ? kvalitetssikre at det opplegget vi har utformet, er i henhold til lov og forskrift. Det er veldig mange mennesker involvert, og dette g?r gjennom en lang beslutningslinje. S?nn sett er det veldig trygt, men det er mye av skrivingen og arbeidet jeg gj?r selv.
Det er stor enighet blant alumni og n?v?rende studenter om at studier ved ISV gir ekstensiv trening i ? skrive godt, samt at ferdighetene man l?rer innen analyse og metode kommer veldig godt med n?r man skriver og leser mye.
- Ja, det ? skrive godt og ? trekke ut essensen av ting er veldig viktig, og vi kan bli felt p? veldig sm? ting i konkurransedokumentene. Uklart konkurransegrunnlag, tvetydig formulering, det er s?nne ting man m? passe p?. Det l?nner seg ? v?re spr?k-sikker. Det er ogs? noe de i min avdeling i DF? kommenterer og legger vekt p?, at jeg med min bakgrunn og utdanning har gode kommunikasjonsferdigheter - b?de skriftlig og muntlig.
Tverrfaglig, godt arbeidsmilj?
Eva har med andre ord en del travle perioder hvor det er mye ? gj?re, og opplever stor frihet til ? komme opp med kreative l?sninger innenfor lovverkets handlingsrom som positivt. Det kan dog v?re krevende av og til, s?rlig n?r ulike interesser krever ulike ting.
- Hvordan man l?ser visse problemstillinger i prosjektet kan av og til v?re en n?tt. Det kan v?re flere ting som ikke helt passer sammen. Et eksempel er p? kurs- og konferansetjenester, som kan v?re alt fra sm? seksjonssamlinger til store kongresser p? flere hundre eller tusen personer. Hvordan skal du s?rge for at avtalen er tilpasset de ulike arrangementene, og at prosessen er smidig for alle virksomhetene og leverand?rene som er omfattet av avtalen? Det finnes ulike innretninger man kan velge som m? tilpasses avtaleomr?det, og det er ikke alltid ?penbart hva som er mest hensiktsmessig i enhver anskaffelse. Det er kontinuerlig mange ting som skal veies opp mot hverandre, og det er tidvis utfordrende.
- Dette er en type fagfelt, eller en type jobb hvor du ikke blir utl?rt – det er nye ting hele tiden. Vi er veldig mye forskjellige her p? DF?; vi m? selvf?lgelig ha jurister som er spesialiserte, som har jobbet mye med anskaffelser. Det er jo veldig viktig med tanke p? at det er s? store kontrakter. Ellers er det flere som meg, med tverrfaglig bakgrunn, og sivil?konomer, statsvitere og folk som har studert filosofi. Det er mange som er inne og gir innspill underveis, men som prosjektleder har du jo ansvar.
Heldigvis har Eva gode kollegaer ? sparre med, og vurderer at det er s?nn man utvikler seg.
- Arbeidsmilj?et i avdelingen min, Statens innkj?pssenter, er helt fantastisk! Jeg har eksemplariske ledere, som bidrar til et godt arbeidsmilj?, og som st?tter meg i arbeidshverdagen. De er genuint interesserte i fagfeltet, og ogs? at medarbeiderne har det bra. I tillegg har de mye erfaring med ? ansette nyutdannede, og de er n?ye med ?onboardingen?, og at de nye skal f?le seg inkludert. Jeg opplever at jeg f?r veldig gode utviklingsmuligheter b?de med tanke p? arbeidsoppgavene jeg f?r tildelt, og gjennom kompetansehevingstiltak. Jeg ser for meg at jeg har en sv?rt god fremtid her. Kollegaene mine er ogs? helt uvurderlige, og alle er flinke til ? hjelpe hverandre.
- Det er i den f?rste jobben at l?ringen faktisk starter. Jeg tenker p? det som at utdanning er bare n?kkelen til d?ra, som du skal gjennom. Men det er f?rst n?r du kommer gjennom d?ra at du egentlig starter.
Eva S. Tr?lstad
Studieprogram: Bachelor i Offentlig administrasjon og ledelse
Fullf?rt grad: 2021
Stillingstittel: R?dgiver
Arbeidsgiver: Statens innkj?pssenter, DF?