Stipendiat som forsker p? klimakommunikasjon

Christian Palacios Haugestad har tatt bachelor- og mastergrad i psykologi ved Universitetet i Oslo. Han mener at mastergraden ga et godt utgangspunkt for ? forst? hvordan mennesker p?virker og blir p?virket av sin kultur, og formidlet perspektiver ang?ende hvordan man kan fremme mer inkluderende samfunn. 

Fordypningen i kultur- og samfunnspsykologi involverte praksis med veiledning av minoritetsungdom. Til tross for at utdannelsen er teoretisk tung og systemorientert, inneb?rer den alts? ogs? trening i relasjonskompetanse. 

Etter avlagt mastergrad begynte han som organisasjonsr?dgiver for milj?- og utviklingsorganisasjonen Spire. Ett ?r senere fikk han stilling som stipendiat ved Universitetet i Oslo.  

Hva forsker du p?? 

Jeg er stipendiat som del av et tverrfaglig prosjekt der forskere innen filosofi, teologi, litteraturvitenskap, biologi og psykologi unders?ker nordiske reaksjoner p? klimaendringer. I prosjektet mitt er jeg opptatt av klimakommunikasjon, og skal kartlegge muligheter og begrensninger ved bruken av f?lelser i kommunikasjon rundt klimaendringene. Vi er opptatt av det strukturelle. Hvordan forst?r folk det politiske systemet og sin plass i samfunnet? Hvordan kan man v?re med p? ? skape kollektiv adferdsendring og politisk engasjement?

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut?  

N? er jeg fortsatt ganske tidlig i stipendiatet, s? jeg bruker mye av tiden p? ? lese meg opp p? fagfeltet. Jeg kartlegger hva som er relevant, formulerer problemstillinger og g?r p? stipendiatkurs i kvalitativ metode, etikk og forskningskommunikasjon. Det er et spennende opplegg her med mange interessante diskusjoner og nerdete lunsjsamtaler, som er stas. I tillegg underviser jeg som seminarleder i kultur- og samfunnspsykologi og kvalitativ metode. 

Hvordan forberedte utdannelsen deg p? denne jobben? 

Mastergraden ga meg et godt utgangspunkt for ? jobbe med forskning, hva gjelder metode, tema og perspektiver. Jeg fikk mulighet til ? ta kvantitative og kvalitative metodefag utover det som var p?krevd. Samtidig skrev jeg masteroppgave om noe som p? den tiden var sv?rt dagsaktuelt, nemlig skolestreik for klima-bevegelsen. I tillegg skrev jeg bacheloroppgaven min om klimapsykologi. Dette ga meg en solid base for ? drive med forskning, noe jeg har bygget videre p? ved ? sette meg inn i tema som jeg er spesielt interessert i. 

Hvilke personlige egenskaper kreves som stipendiat?

Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sarbeid handler mye om ? jobbe selvstendig og detaljorientert. Man m? ha oversikt, v?re systematisk og grundig, og evne ? tenke gjennom alle mulige utfall.

For min del er det ogs? viktig ? skape kontakter og v?re flink med folk. Jeg har pr?vd ? knytte meg til relevante fagfelt, f? ideer fra mange forskjellige kanter og integrere ulike perspektiver. 

Mange tror at ? v?re stipendiat kun handler om ? sitte alene p? et kontor dag ut og dag inn, men det er mye mer sosialt enn det. Man m?ter veiledere og andre, presenterer forskningen sin, og m? formidle den p? en forst?elig m?te. S? blir man m?tt med ulike ideer, perspektiver og kritiske sp?rsm?l. Ved hele tiden ? bli utfordret, styrker man sin posisjon.

Engasjerte du deg i aktiviteter mens du var student? Har erfaringer utenom utdannelsen hjulpet deg i ? f? og mestre denne jobben?

Jeg brukte fritiden p? masse organisasjoner, frivillighet og generelt samfunnsengasjement. Jeg ville bruke det jeg l?rte p? studiet til ? pr?ve ? jobbe politisk og p?virke verden. Jeg jobbet blant annet med organisering, noe som var utslagsgivende for at jeg etter utdannelsen fikk jobb som organisasjonsr?dgiver i Spire. Den jobben var ogs? relevant for stillingen som stipendiat. Jeg hadde opparbeidet meg mye kunnskap om hvordan aktivistverdenen i Norge fungerer, noe jeg kunne bidra med i forskningsprosjektet. F?r det fikk jeg ogs? en del forskningserfaring ved ? v?re forskningsassistent forskjellige steder.

I begynnelsen var det g?y ? f? erfaring, uansett hva det gjaldt. Jeg banket p? alle d?rer og spurte om jeg kunne hjelpe til med noe. Etter hvert fant jeg ut av hva jeg syntes var mest interessant. 

Hvilke r?d ville du gi til studenter som er interessert i en liknende jobb?

? jobbe som forskningsassistent ved siden av studiene er kult. Men hvis man ?nsker en stipendiatstilling, tror jeg det er viktig ? lese seg opp p? det man synes er mest interessant. Man b?r helst v?re spesielt interessert i et tema for ? forske p? det i s? mange ?r.

Jeg synes ikke alle skal bli stipendiater. Det er hardt arbeid. For meg var det litt tilfeldig at jeg gikk den veien. Jeg ville det selvf?lgelig, men det tok litt tid. Alle aktivitetene jeg engasjerte meg i ved siden av studiet, gjorde jeg fordi jeg syntes det var g?y. Det var ikke med m?l om ? bli stipendiat. N?r man s?ker jobb, skinner det gjennom hvis man har gjort de ?rette? tingene fordi det er g?y.

Hvilke muligheter har man framover i karrieren?

Jeg kan se for meg ? forske videre og jobbe innen akademia. For min del er det temaet som er det viktigste: hvordan vi kan kommunisere klimaendringer p? en m?te som vil engasjere flere. Utviklingen i karrieren min kommer litt an p? hvor verden er om fire ?r. Jeg har veldig lyst til ? bidra til ? skape mer engasjement, som nytter. Det kan for eksempel bli aktuelt ? jobbe innen en sektor som driver med klimakommunikasjon, om det er statlig eller aktivistisk. Jeg kan se for meg ? jobbe med folk som faktisk driver med b?rekraftig utvikling. Selv om det h?res veldig idealistisk ut, s? vil jeg gj?re en forskjell.