G? til innlegget om nobelprisen i kjemi nederst p? siden.
Om nobelprisen i medisin: Fra naturen, til verdens fattige
Hundretusener av liv er spart takket v?re ?naturpreparater? som ?rets nobelprisvinnere i medisin har oppdaget.
Av Kjetil Taskén, professor og senterleder ved NCMM ved UiO, og Odd Stokke Gabrielsen, professor ved Institutt for biovitenskap ved UiO
- Innlegget stod p? trykk i spalten ?欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ viser at ...? i Dagens N?ringsliv 7. november 2015
?rets nobelpris i medisin eller fysiologi bel?nner innsats for bedre global helse. Det er parasittsykdommer, som s?rlig rammer verdens fattige, det dreier seg om.
Nobelprisen g?r til tre forskere som har utviklet nye og effektive medikamenter mot parasittsykdommer som overf?res via insekter. William C. Campbell ved Drew University i Madison, deler prisen med Satoshi ?mura ved Kitasato University i Japan. Sammen oppdaget de medikamentet Avermectin, som radikalt har redusert forekomsten av rundorminfeksjoner og som i l?pet av f? ?r trolig vil utrydde elveblindhet og elefantsyke.
Den andre halvdelen av prisen g?r til Youyou Tu ved Akademi for kinesisk medisinsk forskning i Beijing. Hun oppdaget Artemisinin, et medikament som har redusert d?deligheten av malaria betydelig.
Smitteb?rende mygg som sprer malaria i tropiske str?k, er velkjent. Dette er bare ett eksempel p? sykdommer for?rsaket av parasitter. Vi finner mange av disse p? WHOs liste over neglisjerte sykdommer som rammer de fattigste.
For malaria ansl?r WHO at det er over 200 millioner smittede i verden, med over 600.000 d?dsfall ?rlig. Tropisk Afrika rammes hardest, hvor over 90 prosent av d?dsfallene skjer, s?rlig blant barn under fem ?r. Det er skremmende tall og tragiske lidelser.
Minst like skremmende er det at global oppvarming forventes ? gi en kraftig ?kning av antall insekter, som vil kunne ?ke utbredelsen av parasittsykdommer.
Prisen er utradisjonell ved at det legges større vekt på direkte nytte for mange mennesker
I dette m?rke bildet fremst?r derfor ?rets nobelpris som et lyspunkt ved at den premierer betydelige fremskritt i kampen mot parasittsykdommene. Prisen er utradisjonell ved at det legges st?rre vekt p? direkte nytte for mange mennesker enn p? str?lende akademiske meritter. Tu er ikke en typisk internasjonal stjerne innen akademia, derimot bel?nnes nytten av hennes originale oppdagelser.
R?materialet til de nye livsviktige medikamentene er ogs? verdt ? merke seg:
- Tu s?kte i gammel kinesisk litteratur om urtemedisin, men utforsket plantene med moderne metoder.
- ?mura isolerte ulike bakterier fra jordpr?ver som Campell isolerte virkestoffer fra. Det ga oss Ivermectin, som bare beh?ver doseres én til to ganger i ?ret.
Ved at Merck har gjort medisinen tilgjengelig gratis, kan enorme befolkningsgrupper behandles i omr?der med smitte.
Det er ikke f?rste gang at naturens kjemiske skatter har gitt oss viktige legemidler, fra sopp og bakterier har vi penicillin (nobelpris 1945) og streptomycin (nobelpris 1952). Mange brystkreftpasienter blir i dag behandlet med Taxol, som opprinnelig ble isolert fra barken p? barlind.
Velkjent er ogs? det immundempende stoffet cyklosporin, isolert fra en sopp funnet av en belgisk forsker p? ferie ved Dyranut p? Hardangervidda. Stoffet benyttes i dag etter transplantasjoner og er blitt god butikk for Novartis.
Faktum er at mange av de viktigste medikamenter vi har sett de siste 50 ?r er isolert fra, eller blitt inspirert av, molekyler funnet i naturen. Derfor er ?bioprospektering? blitt en viktig satsing verden over, en satsing hvor man s?ker i naturens kjemiske skattkammer etter nye og ukjente kjemiske forbindelser med mulige medisinske effekter.
Ogs? i Norge har 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?det bevilget betydelige midler til slik forskning, s?rlig p? v?re marine ressurser. Universitetene i Oslo, Troms? og Bergen huser sammen med Sintef en ny nasjonal plattform for kjemisk biologi som gj?r det mulig ? kartlegge biologiske og medisinske effekter av tusenvis av disse nye stoffene. I UiOs planlagte nybygg for livsvitenskap vil denne forskningen v?re et av fokusomr?dene.
Om nobelprisen i kjemi: Du m? reparere arvestoffet ditt
Reparasjon av arvestoff er avgj?rende i forebygging og behandling av kreft, if?lge funn gjort av ?rets nobelprisvinnere.
Av Hilde Nilsen, professor ved Institutt for klinisk medisin ved UiO og leder for Avdeling for klinisk molekyl?rbiologi ved UiO og Ahus, og Arne Klungland, professor ved Institutt for medisinske basalfag ved UiO og leder for forskningsgruppa for regulering og reparasjon av DNA ved UiO og OUS.
- Innlegget stod p? trykk i spalten ?欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ viser at ...? i Dagens N?ringsliv 5. desember
Svenske Tomas Lindahl deler i ?r nobelprisen i kjemi med professorene Paul Modrich og Aziz Sancar. De har alle gjort banebrytende forskning innen studier p? DNA-reparasjon.
Prisene deles ut neste uke.
For 50 ?r siden p?gikk det en intens forskning for ? karlegge arvestoffet v?rt, DNA-molekylet. Genene v?re ligger som perler p? en snor p? DNA-molekylet. Siden genene v?re overf?res til v?re barn og videre til deres barn, var det en gjengs oppfatning at DNA-molekylet m?tte v?re veldig stabilt.
Tomas Lindahl kunne ikke helt forsone seg med denne ideen, fordi den kjemiske strukturen til DNA ligner mye p? RNA-molekylene. RNA er korte ?arbeidstegninger?, for eksempel p? proteiner, som lages fra DNA. Lindahl arbeidet p? slutten av 1960-tallet med RNA-molekyler.
Et stort praktisk problem p? dette feltet er at RNA-molekylene blir veldig raskt degradert. Tomas Lindahl fant et spesielt nedbrytningsm?nster som fremkom n?r RNA-et ble varmet opp. Som den fantastiske biokjemikeren han er, tok han utgangspunkt i denne observasjonen og beskrev en ny mekanisme for nedbrytning av RNA som med tiden skulle gi opphav til et helt nytt forskningsfelt.
Tomas Lindahl kunne ikke se at det skulle v?re noen iboende grunn til at DNA skulle v?re s? mye mer stabilt enn RNA. Han viste tidlig p? 1970-tallet at det ble dannet mange tusen skader p? DNA-molekylet hvert d?gn i en enkelt celle.
Disse skadene er s? mange og s? farlige at det tidlig ble klart at vi m?tte ha gode mekanismer for ? reparere skadene.
Vi kaller noen av disse skadene for ?mutagene? skader, siden de kan forandre et gen. DNA-molekylet best?r av fire kodeenheter som ofte forkortes A, C, G og T. Lindahl fant ut at dersom en C ble skadet, det vil si at den ble kjemisk forandret, s? fantes det et bestemt enzym i cellen som fjerner denne kodeenheten for at det skal settes inn en ny korrekt C.
Oftest er det ikke nok med ett enzym for ? reparere en skade p? DNA-molekylet – ett enzym gjenkjenner skaden, ett enzym kutter ut den skadede kodeenheten, ett enzym setter inn ny korrekt kodeenhet og s? er det ogs? slik at DNA-tr?den m? kuttes og limes for at dette skal v?re mulig. For ? reparere en enkelt skade, trenger vi s?nn omtrent ett til 30 ulike enzymer. Det er nemlig slik at ulike skader – noen er sm? og noen er store – repareres p? ulike m?ter.
Tomas Lindahl klarte ? identifisere utallige enzymer med unike egenskaper for DNA-reparasjon.
Paul Modrich og Aziz Sancar har kartlagt i detalj hvordan andre typer av DNA-skader repareres, blant annet de som dannes ved at UV-str?ler fra sollys treffer hudceller. Det er verdt ? merke seg at Erling Seeberg, som forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt p? 1970-tallet, viste hvordan enzymer i bakterien E. coli reparerte skader p? DNA.
Dersom man har et defekt gen som er viktig for reparasjon av UV-skader p? DNA, har man mange tusen ganger ?kt risiko for hudkreft og et syndrom med det vanskelige navnet xeroderma pigmentosum.
Andre gen som bidrar til reparasjon av DNA-skader gir mindre umiddelbar effekt, men i dag vet vi at famili?re genetiske disposisjoner er sv?rt avgj?rende for sv?rt mange tilfeller av blant annet tarm- og brystkreft.
Det har tatt lang tid f?r nobelprisen ble tildelt DNA-reparasjon. Det kan skyldes at det tidlig ikke var kjent hvor avgj?rende dette er for blant annet beskyttelse mot kreft.
Testikkelkreft kan n? behandles veldig effektivt ved ? benytte kjemoterapi med et stoff som er spesielt skadelig for testikkelkreftceller, fordi de naturlig mangler enkelte DNA-reparasjonsenzymer.
Ved ? kjenne hver krefttypes repertoar av DNA-reparasjonsenzymer, kan man fors?ke ? finne hver enkelt celles svake punkt og angripe dette. Lynpraza (Olaparib) er et eksempel p? et legemiddel basert p? denne tankegangen.
I fremtiden h?per vi at kunnskaper innen DNA-reparasjon vil bidra til ? forbedre kreftbehandlingen, slik at f?rre vil d? av denne sykdommen.
Les ogs?
- B?de Nilsen og Klungland arbeidet i flere ?r i forskningsgruppa til Tomas Lindahl som er en av prisvinnerne. Les om deres 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med Lindahl p? nettsiden til Det medisinske fakultet.
- Lindahl er n? emeritus-forsker ved Francis Crick Institute i London som en delegasjon fra byggeprosjektet for UiOs planlagte livsvitenskapsbygg bes?kte i september.
- Les ogs? om prisvinnerne p? nobelprize.org.