Global Trout Prosjektet
Global Trout prosjektet er drevet av forskere fra b?de antropologi, biologi og engelsk litteratur. Sammen utforsket de den globale spredningen av regnbue?rret fra Europa p? 1800-tallet, og de p?f?lgende sosiale og ?kologiske konsekvensene dette har medbrakt. Det er behov for b?de samfunnsvitenskap og naturvitenskap for ? forst? og belyse disse ulike kreftene og prosessene.
Hvordan begynne en samtale?
Da forskerne samlet seg rundt prosjektet var det tydelig at de snakket og forsto ulike vitenskapelige spr?k. Derfor brukte de mye tid p? ? snakke sammen. Det som viste seg som essensielt, var den gjensidige ?penheten og nysgjerrigheten som ?pnet for mange gode uformelle samtaler i teamet. Det var her mye av magien skjedde. Nustad fortalte om hvordan store forskjeller i vitenskapstradisjonene manifesterte seg i disse samtalene. Antropologien har ofte en historiefortellende tiln?rming, mens biologien kan ses som mer systematisk. Historiefortelling kan til tider mistolkes som partisk, da man kun forteller det man er interessert i. Likevel, som Nustad understreket, er ikke objektivitet ? fjerne fortellerstemmen, men heller ? tydeliggj?re den. For enhver vitenskaps reliabilitet, er det vesentlig ? klargj?re hvem det er som observerer, tolker, prosesserer, analyserer og formidler data ¨C og p? hvilken m?te. Slik kan ogs? data brukes videre. Teorier utg?r, sier Nustad, men data varer evig.
Hvordan bygge kunnskap sammen?
Nustad fortalte hvordan de benyttet ulike ?velser for ? l?re og forst? hvordan de ulik vitenskap kan se ut, produseres og formidles. De benyttet seg av verkt?yet ¡®Toolbox Dialogue Initiative¡¯, utviklet av Michigan State University, der svarene la grunnlag for rike samtaler. Videre tok de med seg objekter fra feltet de utforsket og skrev historier om disse objektene slik deres fagfelt forst?r dem. En slik oppgave kan v?re spesielt nyttig for ? avdekke b?de forskjeller og overlapp mellom disipliner i et konkret og h?ndfast eksempel.
For ? kunne bygge kunnskap sammen fant forskerne ut at de m?tte finne ut hva de hadde til felles. B?de biologer og antropologer er feltbaserte forskere, som betyr de reiser ut og bes?ker det de ?nsker ? studere. Dette ble utgangspunktet for deres felles utforskning. De bestemte de seg for ? g? oppover en elv sammen og dele hva hver enkelt av dem observerte ¨C og p? hvilke m?ter. Slik ble ¡®ideen om felt¡¯ selve brobyggeren i forskningsteamet.
Nustad delte at prosjektet har gjort det enda tydeligere for ham at ingen fagdisiplin alene er tilstrekkelig for ? forst? verden i sin fulle kompleksitet. Dialog med andre fagomr?der er helt n?dvendig. Det er nyttig ? ha en base i et fagfelt som gir et grunnlag for ? stille sp?rsm?l i m?tet med det ukjente. I slike m?ter er nysgjerrighet og ?penhet for de mange m?tene ? generere kunnskap p? helt avgj?rende, understreket Nustad. Slike m?ter mellom fagomr?der kan ?pne nye uante d?rer for tverrfaglig og samskapende forskning.