F?rste utdeling i Horisont Europa: Over halvparten til UiO

Den aller f?rste tildelingen fra Det europeiske forskningsr?det i Horisont Europa er klar. Fem av landets ni tildelinger g?r til Universitetet i Oslo.

Bildet kan inneholde: person, panne, ansikt, smil, hode.

Fra venstre: Manudeep Bhuller, Lotte Thomsen, Eivind Undheim og Andre Laestadius. Ikke avbildet: Johanne Jacobsen. Foto: UiO

EUs rammeprogram Horisont2020, som inkluderer Det europeiske forskningsr?det (ERC), ble en suksess for Universitetet i Oslo. Hele 175 millioner euro ble hentet inn til grensesprengende forskning. UiO mottok flest ERC-tildelinger av alle norske institusjoner. F?rste utdeling i det nye rammeprogrammet, Horisont Europa 2021-2027, er lovende for fortsettelsen.

– Dette er en gledens dag for forskningen. De mange tildelingene viser at Universitetet i Oslo kan stille sterkt ogs? i Horisont Europa. Det er all grunn til ? feire den enorme innsatsen som dedikerte forskere, sterke forskningsmilj?er og st?tteapparatet har lagt ned, og jeg vil gratulere alle som deltok i denne f?rste runden av ERC Starting Grants-tildelinger i Horisont Europa, sier prorektor ?se Gornitzka. 

ERC Starting Grants tildeles lovende forskere som leverte sin doktorgrad for to til syv ?r siden. S?kerne m? ha vist potensiale for uavhengig forskning og vitenskapelig modenhet.

– Denne tildelingen er viktig for forskningsnasjonen Norge. Forskerne som lykkes p? denne prestisjearenaen har prosjekter med sv?rt h?y vitenskapelig kvalitet. Jeg er helt sikker p? disse forskerne vil v?re med p? ? flytte forskningsfronten videre, sier administrerende direkt?r i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?det Mari Sundli Tveit.

Rekordmange s?knader

–Universitetet i Oslo har aldri hatt flere s?knader til ERC Starting Grant. Totalt 37 s?knader ble sendt inn i april 2021. Elleve av disse gikk videre til finalen, og av disse fikk alts? fem tildeling mens ett prosjekt st?r p? reserveliste, forteller Gornitzka.

Disse fikk tildeling

  • Eivind Andreas Baste Undheim (F?rsteamanuensis ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet), prosjektleder for VenomEvolvability.
  • Andre Laestadius (Forsker ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet), prosjektleder for REGAL.
  • Manudeep Bhuller (F?rsteamanuensis ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet), koordinator for prosjektet LABFLEX.
  • Lotte Thomsen (Professor ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet), koordinator for prosjektet COORDINATE.
  • Johanne Jacobsen (Forsker ved Det medisinske fakultet), koordinator for prosjektet GC T Subsets.                   

Viser bredden i forskningen

Tematikken i tildelingene til Universitetet i Oslo viser godt bredden i forskningen ved institusjonen.

Manudeep Bhuller forteller dette om sitt prosjekt: ?konomien er utsatt for stadig p?virkninger eller sjokk, som teknologi, globalisering, og n? en pandemi. Hvordan arbeidere og bedrifter tilpasser slike endringer avhenger blant annet av hvordan kontraktene er utformet, dvs. hvor mye fleksibilitet det er i arbeidsavtaler og l?nn. Dette er nettopp temaer for LABFLEX, med blikk rettet s?rlig mot norske forhold. Men prosjektet kan ogs? gi noen generelle implikasjoner for andre land og ?konomier, og det siste er nok grunnen til at ERC valgte ? gi finansiering, sier han.

Eivind Undheim skal se p? evolusjon, og forventer at prosjektet kan bidra til ? utvide v?r grunnleggende forst?else av biologien, og ogs? ligge til grunn for videre anvendt forskning innen plantevern og biomedisin.

– Vanligvis studeres evolusjon enten fra et molekyl?rt eller fra kvantitativt perspektiv – det vil si enten ved ? se p? individuelle gener eller p? ytre trekk som hender, vinger og kroppsst?rrelse, sier Undheim.

Han vil pr?ve ? koble de to niv?ene sammen for ? f? en bedre forst?else av hva som ligger til grunn for evolusjonen hos en organisme.

– Vi skal se p? de molekyl?re mekanismene og egenskapene som p?virker hvor stort potensial en organisme har til ? evolvere, hvordan de tilpasser seg endringer i milj?et, samt hvordan organismer utvikler tilsynelatende nye egenskaper, sier Undheim.

Lotte Thomsen er spesielt glad for at tildelingen gir henne muligheten til ? ansette og beholde dyktige doktorgradstipendiater i sitt prosjekt, og skryter av det h?ye niv?et p? ERC-komiteens arbeid i vurderingen av prosjektet.

Thomsens prosjekt er et rent grunnforskningsprosjekt, som unders?ker hvilke grunnleggende forst?else for sosiale relasjoner selv preverbale babyer har. Den overordnede ideen, forteller hun, er at en grunnleggende sosial grammatikk – for eksempel fellesskap, likhet og hierarki, er en del av menneskets vesen og natur, og er b?de forutsetning og resultat av v?rt sosiale samliv.

–P? lang sikt er det naturligvis en forutsetning for vellykkede sosiale og politiske intervensjoner ? forst? de mest grunnleggende, meningsfulle byggesteiner i v?rt felles sosiale samliv, sier Thomsen.

Ogs? Andre Laestadius er sv?rt glad for tildelingen fra ERC. 

–Et ERC Starting grant er en fantastisk mulighet for meg til ? forske p? et tema som jeg finner ekstremt interessant. Siden jeg deltok p? sommerskole om kvantekjeme som masterstudent, har jeg v?rt fascinert av den matematiske beskrivelsen av s?kalt "density-functional" teori. Jeg er veldig glad for muligheten til ? bygge og lede en forskergruppe innen dette feltet, sier Laestadius.

Forsker p? immunforsvaret

Johanne Jacobsen er for tiden forskningskandidat ved Rockefeller University i USA. ERC-tildelingen gj?r at hun kan vende hjem for ? ta fatt p? forskningsprosjektet om immunforsvaret. Foto: Johanna Jacobsen

Johanne Jacobsen forsker p? hvordan vi kan manipulere prosesser i immunforsvaret s? vi blant annet f?r antistoffer som jobber bredere mot for eksempel covid-19. 

N?r kroppen f?r en infeksjon, kalles cellene i immunforsvaret som best responderte p? noe lignende i f?rste omgang, ut i krigen. De jobber med ? knekke inntrengerne. For B-cellene fungerer dette som en hurtig-evolusjon, hvor gunstige mutasjoner blir selektert. Disse gir B-celler evnen til ? binde bakterier og virus bedre. Prosessen hvor B-celler blir selektert basert p? mutasjoner, kalles en kimsenter-reaksjon.

-Jeg studerer hvordan vi kan forst? kimsenter-reaksjonen bedre, og dermed hvordan vi kan kontrollere den. Noen virus, for eksempel HIV, er spesielt flinke til ? lure seg unna immunsystemet v?rt. I kampen mot slike virus ville det v?re til stor hjelp om vi kan f? B-celler til ? produsere s?kalt ?bredt n?ytraliserende antistoffer?, forteller Jacobsen.

Les mer om Jacobsens forskning her

Under pandemien har vi sett hvordan covid-19-viruset stadig muterer. Dermed er mange av de ?monoklonale antistoffene? som har blitt godkjent for bruk, ikke effektive mot nye varianter av viruset.

-Jeg h?per at forskningen min f?rer til at vi kan lage antistoffer som n?ytraliserer bredt, det vil si at de er effektive mot et st?rre spektrum av varianter, avslutter Jacobsen.

Les mer:

5 nye ERC n?r Horisont Europa starter opp (欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@)

Ni unge forskere f?r prestisjemidler fra ERC (forskningsradet.no)

Store EU-midler til ?I og PSI (Det samfunnsvitenskapelige fakultet)

Kan denne giftige larven gi nye medisiner og plantevernmidler? (Titan)

Publisert 10. jan. 2022 12:01 - Sist endret 12. jan. 2022 13:26