Hvert ?r deler UiO ut B?rekraftprisen til de tre beste masteroppgavene knyttet til b?rekraft. ?rets vinnere har skrevet oppgaver som viser en stor bredde. De tre har skrevet om energiutbygging og arealpress i samiske reindriftdistrikter, en global avtale for ? h?ndtere plastfors?pling og isbresmelting p? Svalbard.
Energiutbygging og gr?nn kolonialisme
Tina Andersen V?genes har skrevet oppgaven “Green development or green colonialism: Experiences of the 420 Skaidi-Hammerfest power line in Sámi herding areas in Riehpovuotna”.
Oppgaven hennes bruker den nylig vedtatte kraftlinjen mellom Skaidi og Hammerfest i Finnmark som case.
– Kraftlinjen skal elektrifisere gasskraftanlegget p? Melk?ya, og er interessant for ? unders?ke energiutbygging og arealpress i samiske beiteomr?der. I dette omr?det er det to reinbeitedistrikter som er i sterkt arealpress fra flere hold. B?de fra kraftlinjen og gruvedriften som er planlagt, et ammoniakkanlegg og mindre utbygginger, sier V?genes
– I oppgaven har jeg sett p? motsetningen mellom det storsamfunnet ser p? som gr?nn utvikling for det felles beste, og det som omfattes som gr?nn kolonialisme – alts? en fortsettelse av koloniale tap av landomr?der. Det er et begrep som har dukket mye opp de siste ?rene i samisk kontekst, hvor store arealinngrep i det gr?nne skiftets navn settes i gang uten samtykke fra samiske rettighetsinnhavere. Begrepet brukes ogs? i flere urfolksomr?der i verden.
V?genes ble nominert til prisen for arbeidet hun har gjort med ? skape forst?else for konsekvensene av gr?nn omstilling p? reindriftsomr?der og for ? vise betydningen av at gr?nn omstilling og rettferdig omstilling g?r h?nd i h?nd.
– Det var veldig stort ? f? beskjeden. Det var stas ? v?re nominert, og veldig fint ? f? anerkjennelse av at dette ogs? er en del av b?rekraftdiskusjonen. Jeg h?per flere ser at minoritetsstemmene er viktige i diskusjoner om b?rekraftig omstillingen.
– Samiske rettigheter i det gr?nne skiftet er noe jeg absolutt vil jobbe videre med p? en eller annen m?te.
Rettslig veiledning for en ny plastavtale
Annija Punkas oppgave heter “Towards an Effective Global Plastics Treaty – A Legal Analysis of Treaty Design Elements to Promote Participation and Effectiveness”.
Hun har skrevet om den nye globale avtalen for plasth?ndtering som fremforhandles av FN medlemslandene, og hva som skal til for at slike globale avtaler kan fungere effektivt og f? med flest mulig land.
– Jeg understreker blant annet viktigheten av gode finansielle verkt?y, samt elementer som s?rger for at avtalen klarer ? f?lge med utviklingen i forskning og teknologi. I motsetning til klimagasser spiller det en stor rolle hvor plastavfallets opphav er, da det vil p?virke b?de selve forurensingslandet, og naboene. Lokale og regionale hensyn er veldig viktig ? ha med, s? jeg foresl?r ? lage ?regionale klubber? i regi av den globale avtalen.
I nominasjonen av Punkas oppgave pekes det p? hvor aktuelt temaet er, og hvordan oppgaven gir ny innsikt i statens rettslige muligheter n?r plastavtalen skal reforhandles.
– Det var veldig hyggelig ? v?re nominert, og enda hyggeligere ? vinne. Det er en ?re ? bli anerkjent for det arbeidet man har gjort. Oppgaven kan potensielt n? ut til enda flere personer og akt?rer som har med plastavtalen ? gj?re.
Videre har Punka f?rst og fremst planer om ? jobbe med b?rekraft i en mer forretningsmessig kontekst. Samtidig vil hun holde ?ynene ?pne for muligheten til ? v?re mer direkte involvert i plastforhandlingene.
– Jeg f?lger forhandlingene av plastavtalen veldig tett. S? h?per jeg ? f? bidra p? en eller annen m?te videre. Dette er noe jeg virkelig brenner for.
Isbresmelting p? Svalbard
Satu Innanens oppgave har tittelen “Changes in firn properties and meltwater retention on Austfonna ice cap, Svalbard, based on observations and model simulations”. Hun har skrevet om isbreen Austfonna p? Svalbard.
– Et varmere klima f?rer til ?kende smelting av isbreer og global havniv?stigning. P? toppen av isbreer kan smeltevann lagres i komprimert sn? som kalles firn, den kan fungere som en buffer mot smeltningen ved at den lagrer smeltevann i frossen eller flytende form. Selv om smeltevann fryser i for tykke lag, kan det redusere buffereffekten og akselerere massetap, forteller Innanen.
Hun tilbragte to uker p? feltarbeid p? Svalbard for ? samle inn data i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med Norsk Polarinstitutt. Innanen ble nominert for hennes originale og innovative oppgave, og for hennes selvstendighet og engasjement i forskningsarbeidet.
– Det er en stor ?re ? motta B?rekraftprisen for masteroppgaven min. Jeg er glad for at UiO anerkjenner viktigheten av ? studere isbreer i Arktis, som varmes opp i et alarmerende tempo. Det ? forst? prosessene som kontrollerer reduksjonen av massen til isbreer er avgj?rende for ? kunne ansl? fremtidig havniv?stigning. Jeg vil gjerne takke veilederne mine.
N? jobber Innanen med ? gj?re masteroppgaven om til en publikasjon.
– I fremtiden har jeg lyst til ? fortsette ? studere isbreer og jeg h?per at vitenskapelige resultater kan gj?res om til handling for ? drive b?rekraftige omstillinger.
Vinnerne mottar prisen p? Universitetet i Oslo sin ?rsfest, 1. september i Aulaen.