Serien ?Hjernen i sentrum?, ledet av lege og forfatter Kaja Nordengen, har hatt et arrangement der tema var kj?nn. I panelet satt overlege Guri B?rdstu Majak, forsker Mari Aksnes, forsker Elise Holter Thompson og Kaja Nordengen.
Dobbelt s? mange kvinner som menn f?r hjernesykdommen Alzheimer
Enkelte hjernesykdommer rammer menn og kvinner ulikt, uten at forskerne helt vet hvorfor.
Mari Aksnes forsker p? Alzheimers sykdom, som er den vanligste ?rsaken til demens. Det er omtrent dobbelt s? mange kvinner som menn som f?r denne sykdommen.
S? hva er grunnen til det? Man vet at kvinner lever lenger enn menn, og lenge har man tenkt at det var en forklaring, forteller Mari Aksnes.
Nylig har man begynt ? unders?ke om det kan v?re mer som p?virker kvinners risiko. Forskere har begynt ? se p? tre ulike risikofaktorer, og fant at det var tre grupper:
- risikofaktorer som p?virker alle, men har forskjellig effekt i de forskjellige kj?nn.
- risikofaktorer som fungerer likt, men som er vanligere hos et kj?nn. Som for eksempel at ?kt alder gir ?kt risiko hos kvinner.
- de risikofaktorer forskerne vet minst om; de kj?nnsspesifikke risikofaktorene. For eksempel om hvordan kj?nnshormoner spiller inn i ulike faser som overgangsalderen.
Dette er et eksempel p? at det ikke har v?rt forsket nok p? hvordan kj?nn spiller inn ulikt i sykdommer, noe Aksnes skal forske mer p? fremover.
Bare ett kj?nn i hjerneforskning?
- Musehjernen er overraskende lik menneskehjernen. Derfor er mus ypperlige modeller til ? forst? menneskehjernen, forteller Elise Holter Thompson, som forsker p? demens.
- Historisk sett har det nesten bare blitt brukt bare hannmus i forskning, og s?rlig innen hjerneforskning, sier Thompson.
Det er ikke noe klart eller godt svar p? hvorfor det har v?rt slik. For som Thompson sier: ?Forskere liker ryddige eksperimenter til samme tid, alt skal v?re likt, vi skal forske p? denne forskjellen og da m? alt annet v?re likt?.
- ? introdusere et dyr som har en syklus, som involverer forandring i hormonniv?et, da sier vi nei takk.
Konsekvensen av en slik tankegang er at forskerne tar bort halvparten av musepopulasjonen, og s? er det bare hannmus igjen i laboratoriene.
Det har skapt en voldsom skjevhet i hva vi vet om hvordan hjernen fungerer.
- Det er veldig mye i grunnforskningen som bare har blitt vist i hannmus. Det er helt h?rreisende, sier Thompson.
I 2011 kom det en rapport som tok for seg bruk av mus i eksperimenter. Der s? de at i studier der det var bare ett kj?nn representert var det fem ganger s? ofte kun hannmus med i disse eksperimentene.
N? stilles det h?yere krav til ? inkludere hunnmus i dyrefors?k.
- Dette har hatt stor p?virkning p? det vi vet om hvordan medisiner p?virker menn og kvinner forskjellig. Her er det mye som m? tas tak i. Det m? studeres mer p? begge kj?nnene. Begge m? inkluderes. Det m? stilles krav, og det m? rapporteres, forteller Thompson.
Forskjell mellom kvinne- og mannehjerner
Hjernen er det mest komplekse organet vi har. Det er ogs? det organet hvor det er st?rst individuelle forskjeller. Er det systematiske forskjeller mellom en mannhjerne og en kvinnehjerne, lurer Kaja Nordengen p?.
- Ja, det er det, sier en enstemmig gjeng med forskere i panelet.
En systematisk forskjell er at menn som gruppe har st?rre hjerner enn kvinner, sier Mari.
Det er mindre klart om det inneb?rer at menn har flere hjerneceller, og om det er regionale, spesielle forskjeller. Alts? om menn har noen omr?der som er annerledes strukturert st?rre eller mindre enn det kvinner har.
Aksnes forteller at det er motstridende funn i forskningen. Noen studier viser en systematisk forskjell, for eksempel at den prefrontale korteksen, hjernebarken, er tettere hos kvinner. Hjernebarken er viktig for impulskontroll og planmessighet. Noen forskere finner at den er st?rre hos menn. Dersom man korrigerer for at menns hjerner er st?rre enn kvinners generelt, s? er den proporsjonalt st?rre hos kvinner enn hos menn. Andre studier finner ikke disse forskjellene. Fordi forskjellene er ikke s? store, finner vi dem ikke systematisk i sm? grupper.
En av utfordringene med denne type studier er at for ? kunne si noe sikkert om slike forskjeller, m? du ha med veldig mange deltakere.
Allerede i mors liv starter kj?nnsp?virkningen p? hjernen
Hvorfor er det forskjell p? en kvinnehjerne og en mannehjerne?
- Jeg tror det er en kombinasjon av flere ting. Vi ved gynekologisk avdeling er en del av nasjonal behandlingstjeneste for kj?nnsinkongruens, og vi behandler de pasientene som er f?dt som biologiske kvinner og ?nsker ? skifte kj?nn til mann, sier Guri Majak.
Hvis du er f?dt biologisk kvinne og ?nsker ? v?re mann, f?r du tilf?rt mannlige doser med testosteron. Slik skifter du din hormonelle profil fra ? v?re ?strogen-progesteron-basert til testosteron-basert.
Majak forteller at studier likevel viser at det ? v?re biologisk jentefoster i mors liv, og de p?virkningene som skjer tidlig i livet ikke helt viskes ut, selv om pasienten hormonmessig blir en mann senere i livet.
Selv om pasienten n? hormonmessig sett er mann, vil han likevel ha en litt ?kt risiko for sykdomstilstander som er hyppere forekommende hos kvinner, eksempelvis kroniske smertelidelser.
- S? man b?rer med seg noe allerede fra foster og barnelivet - antagelig en kombinasjon av kromosomene man er f?dt med som man ikke f?r endret, og hvordan de p?virkes og former kropp og hjerne fra v?r spede start, sier Majak.
En myte at kj?nnsforskjeller i matte har noe ? si for akkurat deg
En myte Mari Aksnes synes er fint ? ta hull p?, er knyttet til forestillinger som at gutter er gode i matte og at jenter er gode i spr?k.
- At alle disse forskjellene vi ser p? gruppeniv? skal ha noe ? si for deg som individ, det synes jeg er litt viktig ? ta hull p?. For hvis menn i snitt er bedre i matematikk enn kvinner, s? vet ikke du hvor du er i den normalfordelingen innen ditt kj?nn.
- Den beste kvinnelige matematikeren er ikke s? veldig mye under den beste mannlige matematikeren, og hun er veldig mye bedre i matematikk enn menn flest.
Det at det finnes gruppeforskjeller er ikke n?dvendigvis relevant for individet. Det synes jeg er et viktig poeng som vi kan la v?re siste fellesord herfra.
欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ fremover
Det er viktig med mangfold i forskning, og det trengs mer forskning med kj?nnsperspektiv. Andre perspektiver p? hjernen utforsker vi videre i serien "Hjernen i sentrum". Bli med p? de neste arrangementene her.