- – Jeg synes det er viktig ? ha redakt?rstyrte medier som kan garantere at noen har kvalitetssikra informasjonen som kommer ut.
Frithjof Eide Fjeldstad er debattredakt?r i forskning.no, og ved siden av ham sitter Sigrid Bratlie, molekyl?rbiolog, og engasjert i at forskning skal v?re tilgjengelig for alle. Sammen skal de neste uke ha et arrangement i Domus Bibliotheca om forskning og tillit. Hun forteller:
- – Jeg er generelt opptatt av kunnskapens plass i samfunnet. Det ? skape m?ter mellom vitenskapen og folk p? en m?te som skaper nysgjerrighet og engasjement, er helt essensielt.
? skape slike arenaer er viktig, og Fjeldstad trekker frem forskning.no og Domus Bibliotheca. Her kan forskningen treffe publikum, man kan lytte til en god debatt, og forskere kan f? formidle det de ?nsker fritt.
Kvalitetssikre forskning for publikum
B?de Bratlie og Fjeldstad er opptatt av at forskningen ut til allmenheten skal v?re troverdig og korrekt. Sentralt st?r det ? sikre at befolkningen f?r holdbar kunnskap som man kan orientere seg etter i store og sm? sp?rsm?l. Slik kan forskning l?se opp i forvirringer i debatter, enten de er p? sosiale medier, eller rundt middagsbordet.
Fjeldstad ?nsker at man som leser kan g? til et sted som forskning.no, og finne ut hva forskningen faktisk sier. Det som er fint med ? sluse folk inn i arenaer som forskning.no eller Domus Bibliotheca, er at publikum kan v?re trygge p? at dette er den kvalitetssikrede forskningen.
Bratlie mener at folk flest ikke kan lese og forst? avanserte artikler p? et fagfelt de ikke kjenner, og det kan man heller ikke forvente. Desto viktigere er det da ? ha kanaler, og aktive forskere, som formidler og engasjerer seg p? en forst?elig m?te, og som bidrar til ? rydde litt i det uoversiktlige forskningslandskapet.
M?ten ? debattere p?
Selv om forskning.no eller Domus Bibliotheca kan hjelpe publikum ? rydde i forskningsroteskuffen, er det likevel slik at det ikke alltid er to streker under svaret. I noen vitenskaper er det mer varige resultater enn andre, men veldig mye forskning dreier seg om en p?g?ende dialog og debatt.
– Men, s? er det ikke alltid slik at den forskningen man leser, ikke n?dvendigvis er endelig, sier Fjeldstad.
Han trekker frem et eksempel da forskning.no publiserte en artikkel som handlet om at kvinner kanskje var bedre jegere enn menn i steinalderen. Denne artikkelen g?r kanskje imot hva som har v?rt den normale oppfatningen, og det var en artikkel som baserte seg p? hva noen forskere hadde funnet ut av. Da fungerer logikken i avisdebatten slik at annen forskning vil kunne komme og sl? den antagelsen i hjel, fordi de kan vise til forskning, med bedre teorier, metoder og funn. Slik foreg?r all debatt, og ogs? forskningsbasert debatt. Et funn kan motstrides av andre funn med bedre argumenter.
Da de publiserte artikkelen om kvinner som bedre jegere i sosiale medier, ble den latterliggjort. At forskning kan bli latterliggjort, og ikke debattert, kan v?re krevende. S?rlig i sosiale medier kommer mange over forskningsfunn eller artikler de m?ter med magef?lelsen, og ikke viljen til debatt.
Bratlie mener det er noe med sosiale mediers natur, hvor man premierer polarisering og ekkokamre. Nyanser og siviliserte rammer for debatt er det ikke lagt like godt til rette for. Det kan fort bli et klima det er vanskelig ? forholde seg til. – Og s?rlig ogs? for forskere, fortsetter hun.
Lage gode rammer for forskerne
– Som enkeltforskere kan det v?re utrolig t?ft ? st? i de mest kontroversielle debattene, sier Bratlie.
Da er det viktig ? f?le at man har samfunnets st?tte, i hvert fall st?tte fra institusjonen sin. Derfor er det viktig ? skape trygge plasser hvor man kan uttale seg. Det er noe med ? ha en sivilisert ramme for ? diskutere forskning.
Forskere m? ogs? f? frie rammer til ? stille sp?rsm?l de ?nsker ? stille, legger Fjeldstad til. De m? bruke de metodene de ?nsker og f? formidle de funnene de mener de kan st? inne for.
Bratlie forteller ogs? at en av hennes st?rste bekymringer, og noe av bakgrunnen for at hun engasjerte seg i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@et med forskning.no, er at hun mener det er en tendens til at denne friheten blir innskrenket. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og vitenskap blir et virkemiddel for ? legitimere politikk.
Det er ogs? en kjensgjerning at politikere vil ha forskning som kommer frem til attraktive resultater. Men som Bratlie p?peker: De viktigste gjennombruddene innenfor vitenskapen er ting vi ikke vet i dag. Da kan man ikke ha en forh?ndsdefinert dagsorden p? all forskning, mener Bratlie. Da kommer man ikke videre.
Det henger ogs? sammen med at det ? ha forskning som st?tter opp under noe som du pr?ver ? f? et gjennomslag for, for eksempel politisk, er kjempeviktig. En forskningsartikkel kan v?re verdt ganske mye. Man kan legge inn n?ringsinteresser i tillegg, hvor ?konomiske hensyn spiller inn i politikken som spiller inn i vitenskapen, legger Fjeldstad til. Og s? kan det bli en veldig uheldig treenighet.
Det ? ha arenaer for kun forskning, uten p?virkning fra hverken polariserende debattklima, eller politikk, er de enige om betydningen av. Et sted for genuin sannhetss?ken.
- – Det er s? mye uforutsigbarhet og usikkerhet i den verdenen vi skal inn i. Vi m? bruke kunnskap som et fritt styringsverkt?y, avslutter Bratlie.
Nye m?l(grupper)
Arenaer som forskning.no og Domus Bibliotheca skaper rom der publikum kan vite at det som blir formidlet er kvalitetssikret forskning. Forskerne kan f?le at de kan snakke fritt, og bli tolket i beste mening n?r de er i et rom der du forener b?de forskere og offentligheten. Da er det ekstra fint n?r slike arenaer 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@er om ? lage arrangementer, slik som p? dette arrangementet.
G? ikke glipp av arrangement i Domus Bibliotheca torsdag 25. april, der forskning.no har arrangement om tillit til forskning og forskere.