Dette sp?rsm?let har sosiolog Maren Toft forsket p?. 24. mai skal hun v?re med i panelet tankesmien Agenda har invitert til i Universitetets aula, og hit kommer ogs? Michael Sandel. Han er en anerkjent professor i filosofi ved Harvard, og har skrevet boken ?The tyranny of merit?. Sammen med Alexander Cappelen og Sead Zimeri skal de diskutere hvordan ulikhet er forbundet med forestillingen om et meritokratisk samfunn.
Ideen om meritokratiet dreier seg om at tilgangen til makt, privilegier og goder i samfunnet havner hos de som har talent og jobber hardt. Dette er ofte forst?tt som de som har utdanning. Da er gjerne fortellingen at de med h?y utdanning og gode karakterer, har v?rt skoleflinke og lagt seg i selene. Slik har de f?tt gode utdanningspapirer, og det gir dem en legitim tilgang til makt og posisjoner i samfunnet. Privilegiene de har anses for ? v?re fortjente.
Toft, som har lest boka til Sandel, forklarer at den gjenforteller en historie skrevet av Michael Young i 1958, som beskriver et framtidig samfunn der alle posisjoner av privilegier og makt i samfunnet f?lger et mantra om ?effort and merit?, eller innsats og evner.
Baksiden av dette mantraet om innsats og evner er at de som n?r opp, har fortjent det, mens de som ikke har gjort det, har seg selv ? takke, gjenforteller Toft.
I boka til Young skaper dette et dystopisk samfunn. For baksiden av dette mantraet om innsats og evner er at de som n?r opp, har fortjent det, mens de som ikke har gjort det, har seg selv ? takke. Ideen om meritokratiet er derfor en idé som legitimerer makten til de mektigste, samtidig som den klandrer de som ikke har n?dd opp for ? ha skyld i det selv.
Michael Sandel trekker Youngs fortelling inn i samfunnsbeskrivelsen sin, og mener at denne har gjort seg til en gjeldene fortelling i samfunnet v?rt. Denne formen for individualisering av mobilitet, ofte gjennom utdanningssystemet, er blitt et mantra som har blitt trykt i hjertet av alle de store politiske prosjektene siden. Toft forteller at man ser det i land som USA og England, men at man ogs? har sett det i Norge. Det som er urovekkende, er at nedsiden – det dystopiske med fortellingen, er helt forlatt. Meritokratiet framstilles som et godt og effektivt samfunn, snarere enn noe som skaper en opplevelse av verdige og uverdige borgere. Likevel er slike moralske forskjeller levende i v?r egen samtid, der de h?yt utdannede anses som ?ansvarlige? og ?riktige borgere?, mens fattige, arbeiderklassen, og de uten utdanning, fremstilles p? nedverdigende m?ter.
Et eksempel p? dette er n?r Hillary Clinton bruker begrepet ?deplorables?, eller ?forkastelige? i omtalen om hvem det er som st?tter Trump. De blir omtalt som d?rlige mennesker som ikke bidrar og som ikke er utdannet og kunnskapsrike.
Som Sandel poengterer i boka, skaper ideene om meritokrati et samfunn som ikke er til det beste for noen. For individualiseringen av ?rsakene til ens egen suksess skaper ogs? et prestasjonsjag der man hele tiden m? bevise at man er seg fortjent godene man har. For Sandel, er et godt samfunn snarere et samfunn der alle anerkjenner at man er gjensidig avhengig av hverandre for ? f? samfunnet til ? g? rundt.
Selv om fortellingen om meritokratiet lever i beste velg?ende, er ikke meritokratiet en dekkende beskrivelse av rekruttering til samfunnets toppsjikt eller goder.
Selv om fortellingen om meritokratiet lever i beste velg?ende, er ikke meritokratiet en dekkende beskrivelse av rekruttering til samfunnets toppsjikt eller goder. Sosiologien har i mange ti?r avdekket hvordan tilgang p? utdanning og karakterer i utdanningssystemet er preget av andre aspekter. Familiebakgrunn er fortsatt sentralt for utdanningspapirer og mulighetene utdanning gir. Hvis man ser p? folk som har samme utdanningslengde og karakterer i samme fag for eksempel, f?lger det gjerne andre karrieremuligheter etter utdannelsen, basert p? klassebakgrunn, forklarer Toft.
En norsk kontekst
N?r man snakker om begreper eller fenomener som ulikhet eller mobilitet, er det viktig ? kontekstualisere dem og forst? de s?regne uttrykkene det vil f?. Det er klart det er veldig mye som skiller USA fra Norge. Michael Sandel snakker fra et amerikansk perspektiv, med et helt annet politisk system og utdanningsvesen. Han trekker blant annet fram rollen til ?Ivy League?-universitetene, med skyh?ye skolepenger. Her i Norge er det mindre statusforskjeller mellom institusjonene: Utdanning er gratis og vi har en l?nekasse som er ment for ? demokratisere tilgangen til universitetene.
Likevel har vi klare ulikheter, ogs? her i Norge, og forestillingen om meritokratiet st?r sterkt blant nordmenn. I sp?rreunders?kelser svarer nordmenn ofte at ?konomiske ulikheter mellom folk skyldes hardt arbeid, heller enn sosiale nettverk eller en rik familiebakgrunn.
Det er ikke gitt at den dystopiske slagsiden til fortellingen om meritokratiet er noe mindre i samfunn der utdanningssystemet er formelt sett mer ?pen for alle. Ideen om at man har seg selv ? takke kan v?re vel s? utbredt, sier Toft. Dette blir desto mer problematisk n?r utdanning har noe ? si for anerkjennelsen du f?r fra samfunnet, og samfunnets syn p? verdien av arbeidet ditt.
Hun viser til en nylig utgitt antologi, redigert av J?rn Ljunggren og Marianne Nordli Hansen, som avdekker hvordan arbeiderklassen mangler anerkjennelse i Norge. Jobbene med h?yest status er de som er spesialiserte med lange utdanninger, som professorer, ingeni?rer eller dommere. De som anses for ? ha lavest status, er yrkene som ikke krever lengre utdanningsgrader.
Gjennom intervjuer oppgir informanter i arbeiderklassen at de opplever ? bli sett ned p? i Norge og at arbeidet deres ikke blir tilstrekkelig verdsatt.
Boka viser ogs? at det er nordmenn i overklassen som i st?rst grad mener at de uten utdanning b?r v?re nederst i statushierarkiet. Gjennom intervjuer oppgir informanter i arbeiderklassen at de opplever ? bli sett ned p? i Norge og at arbeidet deres ikke blir tilstrekkelig verdsatt. Over tid har ogs? arbeiderklassen i st?rre grad avst?tt fra ? stemme ved politiske valg. I antologien til Ljunggren og Nordli Hansen vises det i flere av kapitlene en fremmedgj?ring fra politikken p? m?ter som har gjenklang i noen av Sandel sine beskrivelser av arbeiderklassens politiske deltakelse i USA.
Det er derfor ?penbart at verdsettingen av utdanning, og frav?ret av anerkjennelse av arbeiderklassen, skaper spenninger i hvordan klasseforhold utartes i en norsk kontekst. Baksiden av solskinnshistorien om meritokratiet, som Sandel vektlegger, m? derfor belyses for ? forst? betydningen av moral og verdighet for klasseulikheter - ogs? p? norsk, sier Toft.
Arrangementet i Aulaen er helt fullt, men f?lg med p? v?re nettsider for flere, lignende arrangementer!
Du kan ogs? melde deg p? v?rt nyhetsbrev for ? f? arrangementene rett i innboksen!