En kort historie om Blinderns uterom

30-tallet: Nedre Blindern

I 1923 vant arkitekten Sverre Pedersen konkurransen om ? lage en reguleringsplan for universitetsomr?det p? Blindern. Hans nyklassisistiske plan var monumental, med veier, plasser, bygninger og beplantning tenkt plassert symmetrisk om en sentralakse.

?st-vestg?ende akse

De f?rste husene som ble oppf?rt var Farmasibygningen, Astrofysikkbygningen og Fysikkbygningen. Bygningene ble tegnet av arkitektene Finn Bryn og Johan Ellefsen og ligger langs en ?st-vestg?ende akse fra Halvor Blinderens plass til Astrofysikkbygningen. Aksen ble markert med en fortsatt eksisterende lindeall¨¦ langs Sem S?lands vei.

Syd-nordg?ende akse

Pedersens syd¨Cnordg?ende akse var tenkt ? l?pe fra Frognerparken gjennom Fysikkbygningen og videre nordover, men ble aldri fullf?rt etter planen. I dag stopper den i Jon Gundersens skulptur Velle (1994) p? plassen foran Helga Engs hus. Aksen fortsetter noe forskj?vet nordover forbi Georg Sverdrups hus, over Frederikkeplassen og videre gjennom l?nnealleen til HF- og SV-anleggene som ble bygget p? 60-tallet.

60-tallet: ?vre Blindern

Leif Olav Moen vant i 1958 arkitektkonkurransen om ? bygge HF-fakultetet med prosjektet ¡±Campus¡±. Det modernistiske forslaget var inspirert av amerikanske universiteter og colleges. Moen tegnet etter hvert ogs? SV- og Mat.nat.-kompleksene. Sammen med Frode Rinnan og Olav Tvetens universitetssenter, skapte bygningene en ?pnere og mindre monumental form, med et friere forhold til akse og symmetri.

Hagearkitekt Sverre K. Steine har planlagt gr?ntanlegget p? ?vre Blindern i tett Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med Moen.

Parkanlegget

Parkanlegget ble anlagt med brosteinsbelagte plasser og gangveier, st?rre treplantinger og ?pne gressflater med lange siktelinjer. I tillegg ble mange av bygningene forsynt med sm?, mer intime anlegg. Meislet betong var et sentralt materiale. Moen brukte ogs? vann som et viktig element i anlegget. Foran flere av instituttene er det fredelige vannspeil med sm? springvann. Den store fontenen ved Frederikkeplassen er sentral i anlegget.

En del tr?r fra tiden f?r utbyggingen ble tatt vare p?, men det var ikke mange av disse, ettersom store deler av Blindern i utgangspunktet var dyrket mark. Alt i alt ble det plantet mer enn 600 tr?r. Lind og platanl?nn preger omr?det, sammen med beplantninger av svenskeasal. Ensartete og store treplantinger var et velkjent virkemiddel for ? skape s?rpregede anlegg.

Samspill mellom arkitektur, terreng og beplantning

I tr?d med modernismens idealer skulle bygningenes arkitektur, terrenget og beplantningen spille sammen. Alleen av platanl?nner p? midtaksen understreker anleggets retning, og binder sammen de ulike bygningskompleksene. Som kontrast til dette ser vi at den doble rekken av svenskeasal p? idrettsplenen er forskutt i forhold til HF-bygningene. P? den m?ten brytes bygningenes linjef?ring opp og det skapes en asymmetrisk og ledig komposisjon uten at det bryter med de enkle, rene formene.

For Steine var det viktig at et stort anlegg som er knyttet opp til bygninger og reguleringsplaner skulle b?re preg av enhet i beplantningene. Han ?nsket ikke at anlegget skulle ligne en botanisk hage, men var ogs? tydelig p? at store landskapsplantinger kunne gj?res rikere ved hjelp av s?rpregede planteslekter til utsmykning i anlegget. Han brukte blomstrende busker som rododendron, s?tmispel og sargenteple og mer eksotiske treslag som hjertetre og hjortesumak. Rosebed var ogs? en viktig del av planene hans. Fortsatt er det i dag mye roser p? Blindern, selv om sortsvalget har endret seg gjennom ?rene.

1990-tallet: Helga Engs hus og HumSam-biblioteket

Den siste store byggeperioden var 1990-tallet med oppf?ringen av Helga Engs hus og biblioteksbygningen Georg Sverdrup (Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor). Tiden var preget av postmodernismens gjennombrudd i norsk arkitektur, og det ble stilt sp?rsm?lstegn ved mange av modernismens vedtatte normer. Med fullendelsen av anlegget har vi f?tt et omr?de med elementer fra b?de nyklassisismen, modernismen og postmodernismen.

Landskapsarkitekt Bjarne Aasen planla de nye uteanleggene som skulle binde sammen ?vre og nedre del av Blindern.

Studenttorget ved Helga Engs hus

Studenttorget avgrenses av det nye Helga Engs hus og den eldre Farmasibygningen. Et stort bj?rketre p? plassen tennes med lys i adventstiden. P? nordsiden mot Blindernveien er plassen delvis lukket med en formklipt hekk av agnb?k og formklipte b?ketr?r. Aasen innf?rte formklipte tr?r og busker p? Blindern, og plukker dermed opp elementer fra klassisk hagekunst.

Plassen langs HumSam-bibliotektet

Den avlange plassen langs bibliotekets monumentale fasade g?r i nord over i en bred trapp opp til Frederikkeplassen. Trappen er laget med forbilde i Michelangelos trapper p? Capitolh?yden i Roma.

Trappeamfiet foran hovedinngangen har benkeplater av sibirsk lerk. De ulike niv?ene og avsatsene gir uterommet et livlig og variert preg.

En gangvei gjennom Biblioteksparken forbinder plassen med Blindern T-banestasjon og gir universitetet en ny hovedankomst. Dette er med p? ? gj?re omr?det foran Georg Sverdrups hus til et tyngdepunkt i Blindern-anlegget.