Edvard Munchs elleve aulamalerier har prydet veggene i Universitetets aula siden 1916. Solen, Alma Mater og Historien er de mest kjente.
Historien bak maleriene rommer b?de den s?kalte "Aulastriden" – diskusjonene om hvem som skulle f? dekorere Aulaen – og fortellingen om Edvard Munchs langvarige kreative arbeid med motivene.
Striden om aulaoppdraget
Tidlig p? 1900-tallet blir det bestemt at Universitetet i Oslo skal utvides med en ny og st?rre aula. Snart melder sp?rsm?let seg: Hva skal pryde veggene inne i salen? En slump av pengene som var donert til den nye aulaen er ?remerket utsmykning, og dette blir et prestisjeoppdrag.
Universitetet ?nsker seg en utsmykning som st?r i stil til det nyklassisistiske bygget, med tradisjonelle, greske trekk. En komité med representanter fra universitetet og kunstfeltet inviterer utvalgte kunstnere til ? komme med forslag.
De inviterte kunstnerne f?lger ikke bestillingen helt, og flere tar i bruk et nyere uttrykk. Tradisjonalisme og modernisme kolliderer, og komitéen avviser alle bidragene fra f?rste runde. Beslutningen vekker oppsikt i offentligheten.
Men [v?rt] Universitet –? Ja, det kgl Fredriks Universitet i sitt hundreaar, anno 1911 ... Det svarer de sagkyndige, som det som h?itidelig har inbudt, omtrent som saa: 'B?h'!
– Dagbladet, 8. august 1911
I 1911 bestemmer komitéen seg for ? arrangere en lukket konkurranse for Emanuel Vigeland, Gustav Vigelands bror, og Edvard Munch. De to kunstnerne f?r gj?re et pr?veoppheng i Aulaen. Vigeland f?lger til en viss grad kravet om stilkunst tilpasset rommets klassiske interi?r. Munch g?r sin egne veier, men frie penselstr?k og farger som bryter med realismen.
Juryen blir ikke enige denne gangen heller, og Aulaen ?pner uten utsmykninger.
Munch tar n? saken i egne hender. Konkurransen er viktig for ham: Etter en periode i Danmark med behandling for alkoholisme og nerv?se sammenbrudd, ?nsker han ? fornye identiteten sin i hjemlandet. Aulautsmykningene havner i sentrum av dette.
Med hjelp fra gode st?ttespillere f?r Munch stilt ut maleriene, s? folk kan se dem og gj?re opp sin egen mening. De elsker det de ser. Med offentlig st?tte i ryggen, gir komitéen oppdraget til Munch i 1914.
I 1916 monteres maleriene i Aulaen. De er i dag de eneste Munch-maleriene som henger p? original plass – alts? der Edvard Munch tenkte at de skulle henge.
Arbeidet med aulamotivene
Auladekorasjonen er Munchs f?rste store prosjekt for et offentlig rom. Han jobber intenst med motivene, og etterlater seg flere hundre arbeider og skisser knyttet til Aulaen.
For ? klare ? male i formater p? opptil femti kvadratmeter, bygger han utend?rsatelierer p? eiendommen sin.
If?lge oppdraget skulle kunsten i Aulaen tilpasse seg rom, stil og virksomhet. Munch l?ser dette p? sitt h?yst personlige vis, med motiver som tar for seg universitetet og vitenskapene – kombinert med en hyllest til Solen som opphavet til alt liv.
Han bruker et moderne formspr?k som bryter med den klassisistiske stilen. Tidlig p? 1900-tallet er universitetet i endring fra et elitistisk foretak mot et folkeuniversitet, og denne vendingen gjenspeiles ogs? i motivene.
– "Jeg har villet, at dekorationerne skulde danne en sluttet og selvst?ndig idéverden, og at dennes billedlige uttryk skulde v?re samtidig s?rnorske og almenmenneskelige".
Utforsk aulamaleriene
Bes?ke Universitets aula?
Aulaen er ?pen utvalgte l?rdager gjennom ?ret og alle ukedager gjennom sommerferien. Det er gratis ? komme inn, og bes?kende kan bli med p? guidet omvisning til faste tider.