Tradisjon og fornyelse
UiO ble som Norges eldste universitet opprettet for 200 ?r siden, og var en viktig del av nasjonsbyggingen. I 200 ?r har UiO forandret Norge. UiO m? bygge videre p? sin sterke og autonome posisjon som Norges ledende universitet og sin gode evne til ? fornye seg for ? v?re en viktig kraft i utviklingen. Universitetet legger grunnlaget for fornyelse av samfunnet gjennom ny innsikt og kunnskap. Helt sentralt i universitetets virksomhet st?r det kunnskapss?kende, innsiktsfulle og kreative mennesket. UiOs strategiske m?l for 2020 er ? styrke sin internasjonale posisjon som et ledende forskningsuniversitet, gjennom et n?rt samspill mellom forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Universitetet skal v?re et faglig kraftsenter som bidrar med ny viten og som utvikler samfunnets og individenes evne til ? stille gode sp?rsm?l og finne holdbare svar.
UiO skal v?re en samfunnsrelevant og innovativ institusjon. Tilstandsrapporten for h?yere utdanning 2016 sl?r fast at UiO har det st?rste antallet forretningsid¨¦er og patents?knader blant norske universiteter, mens Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sbarometeret viser at UiO har flest samforfatterskap med n?ringslivet, m?lt i antall artikler. F?rst og fremst skal UiO v?re et klassisk breddeuniversitet tuftet p? idealet om nysgjerrighetsdrevet grunnforskning og forskningsn?r utdanning.
Det som skiller et forskningsuniversitet fra andre h?yere undervisningsinstitusjoner er nettopp at undervisning og l?ring skjer i milj?er som bidrar til ? flytte forskningsfronten i sine fag, og at dette skjer i mange fag samtidig. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ p? h?yt niv? over et bredt spekter av fag utgj?r en vesentlig ressurs for samfunnet. Norge vokser p? resultatene av forskning som gir nye muligheter for samfunnet og n?ringslivet og som styrker grunnlaget for beslutninger om hvordan disse mulighetene kan og b?r utnyttes.
Vi vil f?re UiOs strategi videre i n?r samtale med universitetets studenter og ansatte, og bidra til ? legge forholdene til rette for at hver enkelt medarbeider f?r utvikle det beste i seg i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med andre fremragende innen faget, nasjonalt og internasjonalt. Vi vil identifisere og synliggj?re de gode eksemplene ved UiO, og dele gode erfaringer med resten av organisasjonen. Gode arbeidsbetingelser, gode st?ttefunksjoner og et godt arbeidsmilj? er n?dvendig for at ansatte og studenter skal bli inspirert og motivert. En god balanse mellom tradisjoner og fornyelse skal gi menneskene ved UiO de beste muligheter til ? utvikle seg og s?ke kunnskap og innsikt i et stimulerende akademisk milj?.
Menneskene
Dyktige, engasjerte og kreative studenter og ansatte er en forutsetning for at UiO skal lykkes i sine ambisjoner. Vi ser den sentrale betydningen av at alle ved UiO har gode arbeidsvilk?r. UiO st?r som sektoren for ?vrig overfor en stor fornyelse av den vitenskapelige staben i ?rene som kommer. Dette gir store muligheter, men betyr ogs? at det vil v?re sterk konkurranse om gode medarbeidere.
Vi vil rekruttere bredt og internasjonalt og samtidig v?re v?rt ansvar bevisst som en ledende norsk kunnskapsinstitusjon.
Vi vil gi ansatte ved UiO muligheter til ? utvikle seg gjennom etterutdanning og karriereutvikling. Vi vil verne om og bedre mulighetene for de vitenskapelige ansatte til ? drive sammenhengende forskning og til ? utvikle seg som gode undervisere. Vi vil arbeide for en inkluderende og universell utforming av virksomheten ved UiO for ? sikre de beste muligheter for alle ansatte og studenter.
Studentene
UiO skal tilby fremragende utdanning p? h?yt internasjonalt niv?. Utdanningene ved UiO skal gi akademisk grunnlag for kritisk, selvstendig og nyskapende tenkning og videre forskning. Utdanningene skal dessuten sikre fremtidens profesjonsut?vere solide og relevante kvalifikasjoner for oppgaver innen et bredt spekter av samfunnsomr?der og privat virksomhet. Utdanningene skal fremme evner og verdier som setter studenter i stand til ? ta samfunnsmessig og globalt ansvar, samt fremme demokrati i et stadig mer globalisert og pluralistisk samfunn. Utdanningene skal bringe vitenskapelig kunnskap ut i samfunnet ved at nye generasjoner tar del i kunnskapsutviklingen og tar ny kunnskap i bruk.
UiO skal ha h?ye ambisjoner p? studentenes vegne og vil v?re den mest attraktive utdanningsinstitusjonen i Norge. UiO skal rekruttere blant de beste studentene nasjonalt og internasjonalt. UiO skal tilby et variert og utviklende l?ringsmilj? som overg?r studentenes forventninger og studenter og l?rere skal ha rammebetingelser som gj?r det mulig for dem ? oppfylle egne og UiOs ambisjoner.
Vi vil utvikle og utvide tiltak rettet mot nye studenter slik at de integreres i faglige og sosiale sammenhenger og at deres tilpasning til studenthverdagen lettes. Vi vil fremme studentinvolvering i evalueringen og utviklingen av utdanningene. VI vil dessuten fremme nye, studentaktive l?rings- og undervisningsformer. Vi vil videre fremme ?kt bruk av digitale medier og ny l?ringsteknologi, samt styrke studenters mulighet for deltakelse i forskning.
Vi vil skape nye arenaer p? tvers av fakultetene for flerfaglig team- og prosjektarbeid og tverrprofesjonell l?ring, samt skape ?kt valgfrihet i utdanningene gjennom ?kte muligheter for ? kombinere emner p? tvers av program, fakulteter og utdanningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt.
Vi vil videreutvikle pedagogisk kompetanse, systematiske evaluering og styrke utdanningsledelse for ? fremme fremragende undervisning. Vi vil sikre relevans i utdanningene gjennom ? styrke Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ og arenaer for kontakt mellom arbeidsliv, n?ringsliv og forvaltning. Vi vil videre arbeide for ordninger som sikrer alle studenter samtidig tilbakemelding med begrunnelse for sensurvedtak. Vi vil videre stimulere til en bred debatt om sammensetningen og profilen p? UiOs studieportef?lje.
Unge forskere
Doktorgradsutdanningen bygger videre p? den akademiske grunnutdanningen og profesjonsutdanningene. Den skal ha som m?l ? utdanne toppfolk i de enkelte fagene til videre forskning og til krevende oppgaver i samfunnet. En unders?kelse gjennomf?rt av Akademiet for yngre forskere viser at det er lite samsvar mellom unge forskeres forventninger og faktiske muligheter for en fast forskerkarriere. Universitet mangler i dag et rammeverk som sikrer forutsigbarhet for unge som vil inn i forskning, og som sikrer overgangen deres mellom institusjoner og sektorer. Universitetet m? ta ansvar for ? legge opp doktorgradsutdanningen slik at det blir samsvar mellom stipendiatenes forventninger og kvalifikasjoner og deres fremtidige karrieremuligheter. Ogs? yngre forskere i postdoktorstillinger trenger god karriereplanlegging med utvikling av ferdigheter som kan brukes b?de innenfor og utenfor akademia.
Vi vil etablere et utviklingsprogram for forskere i kvalifiseringsstilling som sikrer at kandidatene tilegner seg kompetanse og erfaring i blant annet prosjektledelse, kommunikasjon og undervisning. Dette vil bidra til ? styrke forskerkompetansen og lette overgangen mellom sektorer. Vi vil gi studenter og forskere p? Phd-niv? ?kt kompetanse i ledelse, innovasjon, entrepren?rskap og tverrfaglig og flerfaglig team- og prosjektarbeid.
Vi vil fremme ordninger som veileder stipendiater i mulige karriereveier b?de innenfor og utenfor akademia. Slike ordninger m? tilpasses de enkelte fagenes tradisjon og ordninger n?r det gjelder forskerutdanning. Vi vil derfor s?rge for at et bredt spekter av tiltak blir vurdert, b?de innf?ring av valgfrie elementer med forberedelse for yrkeslivet i doktorgradsutdanningen, bruk av forskerskoler og s?rskilte mentor- eller tutorordninger med deltakelse av personer fra samfunns- og yrkesliv utenfor akademia.
Vi vil arbeide for at midlertidig ansettelse forbeholdes situasjoner hvor det er behov for vikarer, og at ekstern finansiering ikke gir grunn for ? gj?re en ansettelse midlertidig. Vi vil ogs? arbeide for at ansatte i forskerstillinger og lektorstillinger f?r betingelser som gj?r det mulig for dem ? kvalifisere seg til professorat etter en konkurranse eller bed?mmelse. Dette forutsetter at ansatte i forskerstillinger gis mulighet til ? undervise, at ansatte i lektorstillinger har tid til ? forske og at fremragende undervisning meritterer for opprykk.
Milj? og infrastruktur
Kreativitet og innsats er avhengig av at alle opplever et trygt arbeidsmilj? hvor den enkeltes bidrag anerkjennes. Et godt universitet er avhengig av sitt fysiske og kollegiale milj?. Universitetet forvalter i dag en stor bygningsmasse, noe som gir utfordringer. Store nye prosjekter realiseres, som Life Science, nybygg for odontologi og juss og opprustning av museene. Flere av disse vil gi opphav til diskusjoner b?de om organisasjon og ressursfordeling ved UiO. Vi har gjennom v?r bakgrunn sv?rt gode forutsetninger for ? s?rge for gode prosesser og ha en god h?nd i utviklingen av disse prosjektene.
Vi vil arbeide for et UiO som er preget av respekt for mangfold, med ledelse som er inkluderende, ?pen og med rom for kritikk. Vi vil ta alvorlig de signalene som kommer om at ansatte ikke t?r ? ytre seg kritisk om ledere og faglig overordnede. Vi vil ikke tolerere mobbing. Vi vil ikke tillate represalier mot varslere. Vi vil s?rge for at ledere arbeider i n?rt Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med verneombud, studentombudet og UiOs nye vitenskapsombud.
Vi vil ta initiativ til strategiske diskusjoner om tilpasning av omfanget av de ressursene UiO har ansvaret for til hva UiO skal v?re i fremtiden. Hva UiO skal forvalte av eiendommer og utstyr m? besvares ut fra en ?pen prosess som beslutter om hva som er universitetets kjerneoppgaver og faglige prioriteringer. Virksomhet som krever mye ressurser m? ikke g? ut over mindre ressurskrevende aktiviteter bare i kraft av sitt behov for ressurser. Der hvor UiO tar nasjonale l?ft, vil vi mobilisere andre til ? l?fte sammen med oss.
Mulighetene
UiOs muligheter ligger i v?re sterke tradisjoner og evne til ? utl?se kreativitet og fornyelse som et forskningsintensivt breddeuniversitet. Tradisjonen har gjort universitetene til livskraftige institusjoner gjennom ?rhundrer, og gj?r dem til noen av de viktigste institusjonene for v?r fremtid. De fleste av verdens ledende universiteter st?r i denne tradisjonen, og verden setter sin lit til universitetene for ? m?te tidens store utfordringer.
Den s?rlige kvaliteten som et breddeuniversitet gir, er at fag som er sv?rt ulike, hele tiden settes i spill med og mot hverandre slik at kvalitetskravene utvikles gjennom kunnskap hentet fra mange fagtradisjoner samtidig. Det gir bedre fag og fagutvikling innenfor den enkelte disiplin, og et bedre universitet. Bredde og heterogenitet motvirker en konsentrasjon og sentralisering og fremmer kreativitet og nyskapning. Gjennom ? spenne over disipliner p? tvers av skillene mellom naturvitenskapene, samfunnsfag og humaniora har UiO sin s?rlige styrke.
Vi vil gi de forskjellige disiplinene muligheter til ? utvikle seg p? sine egne premisser og stimulere dem til ? arbeide sammen i fagfellesskap for ? besvare tidens store sp?rsm?l som spenner over den enkelte disiplin. Dette krever b?de premiering av milj?er som utvikler seg som spissmilj?er, og nedbygging av organisatoriske og kulturelle barrierer mot forskning og undervisning i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ mellom disiplinene. Mer kontakt og Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ p? tvers vil gj?re det lettere ? l?re av hverandres suksesser.
Ledelse
? skape de beste betingelsene for utvikling av universitetet krever klart lederskap. Akademisk lederskap m? ut?ves med utgangspunkt i dypt kjennskap til og med engasjement for forskning og undervisning, og p? grunnlag av kjerneverdiene til akademia; kritisk sannhetss?king, akademisk frihet og samfunnsrelevans. Ledelsen m? ha den legitimitet og tillit som f?lger av at den er utg?tt fra, og svarer til universitetssamfunnet.
Erfaring i eller kunnskap om ledelse kan ogs? bli etterspurt ved ansettelser p? universiteter. V?re egne forskere skal lede egne prosjekter og ogs? Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sprosjekter og vil ha nytte av slik oppl?ring. Vi m? ?ke de ansattes mulighet for ? skaffe seg slik kompetanse. Dette er den yngre generasjonen motivert for og interessert i, og det er de vi i f?rste rekke skal henvende oss til. P? den m?ten kan vi utvikle en kompetanse og interesse for verv og ledelse ogs? p? andre felt og niv?er enn den egne forskningen; av institutter, fakulteter og universitetet. Det vil si, bygge opp under faglig demokrati.
Vi vil gjenvinne initiativet til den faglige ledelsen internt. Dette vil vi gj?re ved ? styrke den frie diskusjonen om utviklingen av UiO b?de med faglige ledere for fakultetene og andre enheter og studentene og ved ? ta initiativ til uformelle og ad hoc pregede diskusjonsgrupper. Vi vil arbeide i n?r sammenheng med studentenes organer og de ansattes fagforeninger.
Vi vil arbeide for at universitetene i st?rre utstrekning kan sette dagsorden for den nasjonale forskningspolitikken. Vi vil videreutvikle universitetet i skj?ringsfeltet mellom samfunnets definerte forventninger og akademisk frihet til ? s?ke kunnskap for kunnskapenes egen skyld. Vi vil arbeide for ? im?tekomme kravene til relevant og nyttig utdanning og forskning gjennom ? ?ke samfunnets forst?else for at dette ikke kan skje uten at den akademiske friheten opprettholdes. Den akademiske friheten har b?de en institusjonell og individuell side. Den institusjonelle siden inneb?rer at universitetet m? utvikle sine egne organisatoriske strukturer, og vi vil arbeide for at fagmilj?ene og de valgte vitenskapelige ombudene p? alle niv?er har initiativet og ledelsen over utviklingen av virksomheten og dens rammebetingelser.
Oppgavene, innovasjon og formidling
Vi vil fornye UiO med respekt for institusjonens tradisjon og egenart. Kjerneaktivitetene er undervisning og forskning. Formidling og innovasjon, som mange ofte nevner i samme ?ndedrett, er tillegg til, og avledet av, undervisningen og forskningen. Uten fremragende undervisning og forskning er det lite ? formidle, og svakt grunnlag for innovasjon. De vitenskapelige medarbeiderne m? derfor prim?rt rekrutteres og oppfordres ut fra sine evner og interesser for undervisning og forskning, og ressursene m? disponeres for i f?rste rekke ? utvikle undervisningen og forskningen. Vi tror at gode forskere skaper innovasjon dersom forholdene legges til rette for dem, og at gode pedagoger er gode formidlere om de f?r plattformer ? formidle ut fra. Det er en ledelsesoppgave ? gj?re slik tilrettelegging og ? skape slike plattformer.
Vi tror at tverrfaglighet ofte forveksles med flerfaglighet, hvor dyktige forskere fra forskjellige fag arbeider sammen for ? s?ke ny kunnskap innen mange fag. Som et breddeuniversitet har UiO de beste forutsetninger for slik flerfaglighet, og vi vil arbeide for ? stimulere ytterligere til dette. Vi vil legge vekt p? ? l?re studenter og ansatte ? Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e med representanter fra andre fag og ? se verdien av dette. Samtidig vil arbeide for at slikt Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ blir attraktivt og uhindret av organisatoriske skiller.
Ledelse av UiO inneb?rer mange andre oppgaver og utfordringer enn dem vi har nevnt her. Det er blant annet n?dvendig at UiO har et klokt og fruktbart forhold til myndigheter, Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ende institusjoner, n?ringsliv og samfunnet for ?vrig, b?de nasjonalt og internasjonalt. De konkrete prioriteringene og utformingen av tiltak m? skje i lys av krav og behov som endrer seg over tid. V?re verdier og holdning til ledelse slik vi har utformet det i v?rt program st?r fast og vil ligge til grunn for m?te vi m?ter utfordringer og krav p?.
Jan C. Frich
Hans Petter Graver
Inger Sandlie