Forslagsstillere
- Yesim Sevinc, postdoktor, Senter for flerspr?klighet, HF
- Armine Bagiyan, stipendiat, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, SV
- Ane Theimann, stipendiat, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, HF
- Jake Eli Blake Gordin, stipendiat, Fysisk institutt, MN
- Ingvild Badhwar Valen-Sendstad, stipendiat, Senter for flerspr?klighet, HF
- Jessica Pedersen Belisle Hansen, stipendiat, Senter for flerspr?klighet, HF
- Jenny Gudmundsen, stipendiat, Senter for flerspr?klighet, HF
- Ingeborg Sophie Bj?nness Ribu, forsker, Senter for flerspr?klighet, HF
Valgplattform
This translation is a summary of my platform in English, if you want to know more details about my plan, follow the link to the English version.
Som den n?v?rende vararepresentanten for midlertidig vitenskapelige ansatte i Universitetsstyret, stiller jeg til gjenvalg. I fjor etterlyste jeg behovet om ? ha representanter fra midlertidige ansatte med internasjonal bakgrunn i de ulike beslutningsorganene til universitetet. Tilstedev?relsen av internasjonale forskere som ikke snakker norsk er, s? vidt meg bekjent, praktisk talt ikke-eksisterende ved UiO. Dette til tross for at forskere med en internasjonal bakgrunn kan gi verdifulle bidrag i slike organer.
I februar 2021 fikk jeg muligheten til ? v?re den f?rste ikke-norsktalende som deltok p? et m?te i Universitetsstyret. Dette var mulig takket v?re simultantolking i m?tet. Til tross for at denne deltakelsen viser en klar forbedring, er det fremdeles en lang vei igjen ? g?. Representasjonen av ikke-norske midlertidige ansatte i lederstillinger er p? sitt beste anekdotisk, og det har ikke kommet et tydelig budskap eller forskrifter om hva internasjonale midlertidige ansatte som ikke snakker norsk b?r eller ikke b?r gj?re.
Vi st?r fremdeles overfor v?r generasjons mest utfordrende situasjonen , og p? godt og vondt er endring den eneste konstanten vi kan v?re sikre p?. Stipendiater og postdoktorer har gjort og ofret utrolig mye arbeid i ?r, uten sikkerhet for at prosjektene deres vil f? en lykkelig slutt. Til tross for universitetets forlengelser i en-til-en saker, er det flere som har blitt overlatt til seg selv uten kunnskap om hva de b?r eller ikke b?r gj?re. Det er for tiden flere representanter p? tvers av norske utdanningsinstitusjoner, s? vel som i Akademiet for yngre forskere, som har satt i gang tiltak for ? sikre en systematisk protokoll for forlengelse av kontrakter for alle midlertidig vitenskapelige ansatte. Hvis jeg blir valgt som representant, vil dette v?re en av mine prioriteringer.
1) Tverrfaglegheit og konkurranseevne p? arbeidsmarkanden
I l?pet av det siste ?ret har jeg aktivt hevet stemmen min og uttrykt bekymring om rigiditeten i ph.d.-programmene. Selv har jeg opplevd en endring i veiledningssituasjonen min, og – p? grunn av den tverrfaglige karakteren av prosjektet mitt – har jeg m?tte finne noen som kunne ta ansvar for veiledningen min p? UiO utenfor eget fakultet. Det har v?rt en vanskelig prosess. Selv om det finnes forskrifter for ? fordele undervisningsressurser ved fakultetene som midlertidig ansatte tilsettes, m? vi sikre fleksibilitet for midlertidig og fast ansatte slik at tverrfaglig forskning faktisk kan finne sted.
Videre er de n?v?rende ph.d.-programmene p? noen av fakultetene relativt restriktive n?r det kommer til forskriftene til avhandlingen og oppl?ringsdelen. Det er en stor variasjon p? tvers av fakultetene n?r det kommer til hva en ph.d.-kandidat skal oppn? i l?pet av tre eller fire ?r (som i antall artikler, undervisningskrav og krav til med- eller aleneforfatterskap). De kandidatene som i stor grad bidrar med tverrfaglig forskning m? imidlertid ofte overholde fakultetets forskrifter. Selv om enkelte unntak blir gjort, er det veldig f? kandidater som vet at deres sak kan bli individuelt vurdert, samt hvordan de skal starte denne prosessen. Jeg har aktivt kommunisert disse bekymringene ved Det humanistiske fakultet i l?pet av det siste ?ret, men vi m? sikre at det er en fleksibilitet ved ph.d.-programmene p? tvers av universitetet.
2) Mangfald, tverrkulturelt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og st?tte til nytilsette
Data fra de siste ?rene viser tydelig at andelen utenlandske midlertidig ansatte er ?kende ved norske utdanningsinstitusjoner. Uniforum rapporterte for ikke lenge siden at det er 2119 vitenskapelig ansatte p? UiO med et annet statsborgerskap enn norsk. Fast vitenskapelig ansatte er n?dt til ? l?re norsk i l?pet av tre ?r, mens det ikke finnes noe slikt krav for midlertidig vitenskapelig ansatte. Jeg har tidligere uttalt at ? l?re et spr?k p? 3 ?r (som er ansettelsestiden til de fleste stipendiater og postdocer) er mye ? forlange. Heldigvis er det ikke noe krav til midlertidig vitenskapelig ansatte om ? l?re norsk p? s? kort tid, men allikevel taper midlertidige p? dette; enten det handler om ? kunne f?lge med p? instituttseminarer, lese viktige epost, motta riktig og viktig informasjon om undervisning, og ikke minst ved ? bli utelukket fra deltakelse i beslutningstakende fora ved universitetet.
I l?pet av det siste ?ret har vi allerede oppn?dd synlighet og en viss grad av representasjon av internasjonale ansatte. Min tilstedev?relse i Universitetsstyret har satt presedens for at ikke-norsktalende internasjonale ansatte kan v?re en del av et beslutningstakende organ ved UiO hvis vi alle er villige til ? gj?re kompromisser. UiO er et prestisjefylt universitet som tjener p? ? tiltrekke seg internasjonale talenter (som vi kan se i den siste tildelingsrunden av Marie Cure-stipender, der Norge mottok flere stipendiater enn andre land).
Men ansettelse av internasjonale talenter er ikke tilstrekkelig dersom vi ikke er villige til ? ?nske internasjonale talenter velkommen. I l?pet av de siste m?nedene har jeg v?rt involvert i det Humanistiske fakultets handlingsplan for likestilling og mangfold (2020-2023) for ? jobbe for et mer inkluderende milj? for midlertidige ansatte som kommer fra utlandet. Sammen med en kollega har jeg mottatt 81.000kr i forbindelse med det Humanistiske fakultets handlingsplanen for ? organisere et arrangement om “Interseksjonelle erfaringer i akademia”. M?let er ? organisere et mentor/buddy-program for UiOs ansatte og studenter. Jeg anser slike handlingsplaner for ? v?re helt essensielle, og planlegger ? kjempe for gjennomf?ringen av dem p? universitetsniv?.
3) Eit fleirspr?kleg universitet
Min egen mening har ikke endret seg siden jeg stilte i fjor?rets valg, men siden da har jeg selv opplevd at flerspr?klighet er en mulighet for dette universitetet hvis vi gj?r det til en prioritet.
I februar fikk jeg, takket v?re to dyktige tolker, muligheten til ? delta i et av universitetsstyrets m?te, til tross for at alle dokumenter kun var tilgjengelige p? norsk. Til tross for at UiOs rektor har uttrykt at deltakelse i styret vil v?re en “utfordring” for de som ikke snakker norsk, har universitetsdirekt?ren sagt at de tilpasse seg n?r oversettelse og tolking er n?dvendig. Selv om jeg erkjenner at dette er en veldig utfordrende og “ny” situasjon for rektor og direkt?r, mener jeg ikke at dette handler om hvor “utfordrende” noe er for de som ikke passer inn i normen, men hva vi er villige til ? gj?re for ? sikre at situasjonen ikke i utgangspunktet blir “utfordrende”, men er inkluderende for alle. Fordi dette er demokratiets ryggrad.
4) Mental helse
Jeg kjenner ikke en eneste person (forsker eller ikke) som ikke har kjent p? utmattelse, depresjon, apati, utbrenthet og uutholdelig ensomhet det siste ?ret. Disse opplevelsene har bare blitt forsterket under pandemien. Likevel vet ikke stipendiater og postdoktorer hvor de kan s?ke hjelp. Det gj?r heller ikke veilederene deres. UiO Doc har kastet lyst p? dette problemet flere ganger, ogs? n? i senere tid.
De siste m?nedene har jeg og andre representanter for fakultetsstyret v?rt i aktiv dialog med UiO Doc ang?ende b?de dette problemet, samt andre problemet som p?virker midlertidige ansattes helse og trivsel. Dette gjelder for eksempel systemisk mangel p? utsettelser for doktorgradsstipendiater og, igjen, inkludering av internasjonale ansatte. Vi fors?ker ? etablere kommunikasjonskanaler for ? sikre at flere stipendiater p? tvers av fakultetene f?r informasjon om sin rett til ? s?ke mental helsehjelp, ta kontakt med representater ved institutt eller fakultet ved behov, samt delta i universitetspolitikken. Hvis jeg blir valgt vil n?r kommunikasjon med UiO v?re en prioritet.
5) Datah?ndtering, etisk forskning og forskningsressurser
Midlertidig vitenskapelig ansatte er stort sett i tidlige stadier av sine forskningskarrierer, og m? derfor l?re seg en rekke metodologiske ferdigheter som senere vil forme karrierene deres. Dette gjelder spesielt for PhD-stipendiater og postdoktorer, som trenger ? utarbeide b?de brede, men samtidig veldig spesifikke, profiler for ? lykkes p? arbeidsmarkedet. Det er tre spesifikke aspekter jeg mener vi kan forbedre for ? gjennomf?re vellykket forskning:
- Datadeling og databehandling: M?ten data blir samlet inn og lagret p?, har endret seg veldig. Universitetet i Oslo har gjort en god jobb med ? implementere GDPR p? et institusjonelt niv?, men det er n?dvendig ? sikre seg at hvert fakultet og institutt f?lger opp disse regelverkene og trener sine ansatte, uavhengig av fagdisiplin. Den utdanningsfaglige komponenten i PhD-programmene er ofte utdatert, og m? tilpasses nye tider og n?dvendigheter i forskningen. Jeg mener at stipendiater fortjener dybdetrening i hva de kan og ikke kan gj?re med dataene sine, og hvilke muligheter det finnes for datadeling og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@. Videre har universitetets tjeneste for sikker datalagring (TSD) vist seg ? ikke v?re et effektivt verkt?y for mange. Dette kan f?re til un?dvendige forsinkelser for forskere p? korte kontrakter. Midlertidig vitenskapelig ansatte som samler inn sensitive data er ogs? de som blir mest p?virket.
- Etisk forskning: Ulike forskningsfelt forst?r etikk p? ulike m?ter. Selv om det stemmer at ulike forskningsfelt har ulike etiske utfordringer, finnes det ogs? noen felles utfordringer. Utover plagiat og hva man kan og ikke kan gj?re n?r man forholder seg til levendeforskningsdeltakere, m? vi s?rge for at vi er sannferdige til forskningsprosessen. Pre-registrering av studier og registrerte rapporter f?r man g?r i gang med datainnsamling er n?kkelen til ? sikre reliabilitet i forskningen. Jeg mener at forskere tidlig i karrierel?pet m? trenes i disse prosessene og bli oppfordret til ? benytte seg av dem, og det b?r derfor ogs? legges til i den utdanningsfaglige komponenten.
- Tildeling av ressurser til midlertidig vitenskapelig ansatte for ? gjennomf?re forskningsplikter: Det sies at der det er en vilje, finnes det en vei. Allikevel, midlertidig vitenskapelig ansatte kjemper et l?p mot klokka, og veldig ofte er datainnsamlingen et bristepunkt for mange. Forskere st?ter ofte p? et dilemma om ? samle inn data til tross for at det er vanskelig ? f? nok datapunkter til ? gjennomf?re meningsfull statistisk analyse. Dette henger tett sammen med det forrige punktet om ? gjennomf?re etisk forskning. Hvis vi sikrer oss at stipendiatene har mulighet til ? f? tilgang p? ekstra midler for ? ansette forskningsassistenter, vil vi ogs? sikre oss bedre forskningsresultater og h?yere publikasjonsrate. Dette vil ikke bare komme forskere som benytter seg av kvantitative metoder, men ogs? forskere som jobber med kvalitative data vil tjene p? dette. Mange typer data krever hundrevis av timer til koding, transkripsjon og analyse, noe som ogs? p?virkes av forskerens begrensede tidslinje. Videre vil spr?kbarriere igjen bli et hinder for datainnsamling. Internasjonale forskere vil ofte beh?ve hjelp for ? sikre seg at data ikke blir kompromittert under datainnsamlingen. Alt fra ? ha en ‘megler’ som kan snakke norsk til forskningsdeltakere, til det ? f? st?tte til analyse eller oppsett av en studie, vil v?re sv?rt gunstig for stipendiater. Sist, men ikke minst, tildeling av ekstra midler til forskning og forskningsassistenter bidrar til ? investere i veiledning og oppl?ring av studenter som senere kan bli en viktig del av arbeidsstyrken ved universitetet.