Forslagsstillere
- Marianne Fyhn, professor, Institutt for biovitenskap, MN
- Dag O. Hessen, professor, Institutt for biovitenskap, MN
- Kristian Gundersen, professor, Institutt for biovitenskap, MN
- Unni Olsbye, professor, Kjemisk institutt, MN
- Ludvig Sollid, professor, Institutt for klinisk medisin, MED
- Ole A. Andreassen, professor, Institutt for klinisk medisin, MED
- Joel Glover, professor, Institutt for medisinske basalfag, MED
- Petter Bae Brandtz?g, professor, Institutt for medier og kommunikasjon, HF
- Karen O'Brian, professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, SV
Valgplattform
Jeg stiller til valg til universitetsstyret fordi jeg har et sterkt engasjement for Universitetet i Oslo i hele sin bredde, heterogenitet og mangfold. Jeg mener UiO m? videreutvikles som det klart fremste universitetet i Norge for forskning og utdanning. Samtidig skal universitetsansatte v?re tydelige, kunnskapsbaserte stemmer i offentligheten. For ? oppn? dette m? utvikling og opprettholdelse av sterke fremragende fagmilj?er for forskning og utdanning prioriteres samtidig som bredden ivaretas. UiO utdanner kandidater og har viktige samfunnsfunksjoner ogs? utover det spissede universitetet. Bredden er n?dvendig for dette samfunnsoppdraget og trengs for ? ivareta non-konformiteten, som universitetet b?r dyrke. Kimen til fremtidens sterke fagmilj?er vil noen ganger ligge i skj?ringsfeltet mellom eksisterende sterke fagmilj?er, men ogs? noen ganger p? steder innenfor bredden som f? av oss kan se i dag.
Universitetsdemokratiet
Jeg er tilhenger av et sterkt universitetsdemokrati og mener det best ivaretas med dagens ordning der rektor og dekaner er valgt. Det er ikke holdepunkter for at det fremkommer d?rligere kandidater ved valg enn ved ansettelser, men vi b?r arbeide for ? f? fram flere kandidater og et st?rre mangfold blant de som stiller til valg. De siste dekanvalg p? flere fakulteter (HF, OD, JUS) gir grunn for optimisme. Grunnenhetene (institutter og sentre) er universitetets hj?rnestener og m? ha ledere med solid faglig bakgrunn som forst?r og legger til rette for de ansatte og ivaretar de vitenskapelig ansattes autonomi.
UiO er en kunnskapsorganisasjon og kunnskapen sitter p? de laveste organisatoriske niv?ene. Ledere p? alle niv?er m? vise tillit til denne samlede kunnskapen hos de de leder og legge til rette for at den utnyttes best mulig. Det betyr at universitetet m? legge til rette for fri forskning, og at ogs? at andre enn formelle ledere m? ha medvirkningsrett i prioriteringsprosesser og beslutninger som ber?rer universitetets faglige og organisatoriske utvikling.
欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, undervisning og samfunnskontakt
Det er et paradoks at samtidig med en ?kt annerkjennelse av forskningens betydning for samfunnsutviklingen opplever mange vitenskapelig ansatte mindre rom for den frie nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen. Forskere opplever en ?kt administrativ byrde og et stadig voksende rapporteringsvelde. Noe av dette skyldes en politisk styrt utvikling, men UiO m? fjerne selvp?lagt rapportering og kontroll n?r hensikten ikke kan forsvares i forhold til den byrden det er for de ansatte. UiO m? kommunisere tydelig at samfunnet er i det lange l?p best tjent med at universitetet holder fast p? autonomien til de vitenskapelig ansatte.
Universitetet har en betydelig basisbevilgning som til en viss grad benyttes for ? posisjonere oss inn mot st?rre tilgang p? eksterne midler (s?rlig EU og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?det), men universitetet har ogs? et ansvar for ? ivareta viktige forskningsomr?der med lavere grad av tilgang til eksterne midler og de vitenskapelig ansattes mulighet for fri forskning. Jeg mener universitets rolle skal v?re ? holde fokuset p? langsiktig, ofte disiplin?r, grunnforskning.
Jeg har et stort engasjement for tverrfaglighet og har jobbet for dette blant annet som tidligere direkt?r og styremedlem i UiO:Livsvitenskap og styremedlem i UiO:Norden. UiO har fortsatt et uutnyttet potensiale for tverrfaglighet, b?de innen forskning og innen undervisning. FNs b?rekraftsm?l setter ord p? mange av v?r tids st?rste utfordringer, som UiO i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med akt?rer lokalt, nasjonalt og internasjonalt skal bidra til l?sninger p?. UiO m? legge til rette for de mange ansatte som ?nsker ? jobbe tverrfaglig for ? bidra til ? l?se komplekse samfunnsutfordringer. For ? fremdyrke sterke tverrfaglige milj?er er det n?dvendig ? skap trygghet, gjensidig anerkjennelse, og viktigst av alt, tverrfagligheten m? bygge p? sterke disiplin?re fagmilj?.
Det er gjort betydelige l?ft for undervisningen p? UiO de siste ?rene, spesielt med ? ?ke anerkjennelsen av god undervisning og dyktige undervisere. Det gjenst?r administrative og ?konomiske hindre, skapt av en rigid intern finansieringsmodell, som st?r i veien for 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ p? tvers av enheter og optimal utnyttelse av universitetets samlede ressurser for undervisning. En utfordring for mange ansatte er at de ressurser man trenger for ? modernisere og videreutvikle undervisningen ikke finnes, eller at dette kun er midler en kan f? ved kompetitive s?knader der det ved UiO vil v?re b?de tapere og vinnere.
UH-loven stiller en rekke krav til universitetet, ofte oppsummert som de tre prim?roppgavene forskning, utdanning, samt formidling og innovasjon, eller ?? ta kunnskapen i bruk?. Det er viktig ? huske at det er universitetet selv og ikke hver enkelt ansatt som skal oppfylle lovens form?l. Alle ansatte har s?ledes ikke plikt til ? ha utstrakt samfunnskontakt, men vi m? sammen s?rge for ? sikre at UiO er et samfunnsengasjert universitet. Forskere b?r oppmuntres til ? uttale seg offentlig og har rett til dette ogs? om deres synspunkter divergerer fra synspunkter til ledere og kolleger. Formidling og annen samfunnskontakt er en viktig oppgave, men mange ansatte har lite utdanning, trening eller erfaring i dette. Universitetet m? s?ledes st?tte ansatte som ?nsker ?kt interaksjon med samfunnet og gj?re dette til meritterende arbeid p? linje med forskning og utdanning.
Rekruttering, karriereveier og forskerutdanning
Sentralt for UiOs fremtid er hvordan vi rekrutterer nye medarbeidere og hvordan vi tar vare p? alle ansatte. Rekrutteringsprosesser b?r v?re s? ?pne som mulig og ikke mer lukkede enn loven krever. Det m? i alle tilfeller v?re tydelige og forutsigbare kriterier for ansettelse, opprykk og andre prioriteringer. Her b?r kompetanse innen alle universitetets prim?roppgaver v?re meritterende.
I mange fagmilj? er det blant ansatte en mangel p? kj?nnsbalanse og mangfold, som er i utakt med samfunnet generelt og med profilen p? studentmassen. Kohorteffekten (det faktum at de som er professorer i dag tok doktorgraden en tid tilbake da sammensetningen p? ph.d.-kandidater var annerledes) forklarer noe, men p? langt n?r all ubalansen. Jeg mener vi m? erkjenne at det finnes strukturelle ?rsaker til slik ubalanse og at vi m? v?re villige til ? ta strukturelle grep som motvirker dette. Fokus p? et godt arbeidsmilj? for alle ansatte er en n?dvendighet for ? bedre balansen og vil gj?re UiO til en mer attraktiv arbeidsplass.
Stillingsstrukturen i akademia er gjenstand for diskusjon og UHRs stillingsstrukturutvalg har nylig levert sin rapport der de foresl?r en oppmykning og utvidelse av kravene til professorkompetanse. Jeg mener det er viktig at kvalifikasjonsprinsippet holdes i hevd og at det til ordin?r professorstilling ved UiO ligger b?de forskning og undervisning. Samtidig er det i enkelte fagomr?der behov for flere karriereveier. Dette kan v?re spesialiserte forskere som trengs i st?rre prosjekter eller lektorer, som trengs til varige undervisningsoppgaver som i dag ofte utf?res av midlertidig personell. Et visst niv? av midlertidighet m? vi akseptere er det beste for universitetet, men ved ? skape alternative karrierer til professorstigen vil vi styrke UiO.
Mange av de som tar en forskerutdanning ved UiO utdannes til arbeid utenfor akademia. UiO m? derfor gi disse erfaringer og utdanning slik at de blir kompetitive p? arbeidsmarkedet, men vi m? ikke fravike kravet om at det viktigste elementet i god forskerutdanning er god forskning.
Administrasjon og styring
Det er en selvf?lge ? si at administrasjonen m? v?re s? liten og effektiv som mulig. Mange administrativt ansatte ?nsker prim?rt ? jobbe sammen med vitenskapelig ansatte for ? bidra til prim?roppgavene, men kultur og byr?kratiseringstendenser i samfunnet gj?r at altfor mye tid blir benyttet til kontroll. Universitetet holder seg med tre administrative niv?er, og burde bli bedre p? fordeling av administrative oppgaver mellom institutt, fakultet og sentraladministrasjonen. Det er n?r administrativt ansatte jobber tett opp mot de vitenskapelige ansatte p? grunnenhetene at de best st?tter opp om prim?roppgavene til universitetet, mens en st?rre administrasjon p? et h?yere niv? tenderer mot ? fokusere p? kontroll. Det er ute p? instituttene og sentre at fagkompetansen sitter og dette niv?et b?r gis et st?rre rom for faglig utvikling.
Presentasjon og motivasjon
Jeg har doktorgrad innen molekyl?rbiologi fra Columbia University, New York (1994), og begynte etter det som postdoktor i immunologi ved Rikshospitalet (n?v?rende OUS) og Det medisinske fakultet, UiO, der jeg ble professor i 2006. H?sten 2001 og v?ren 2002 tilbragte jeg sabbats?r ved Harvard Medical School/Children’s Hospital, Boston. Fra 2007-2017 var jeg med i Senter for immunregulering (CIR, et senter for fremragende forskning ledet av professor Ludvig Sollid), i perioden 2007-2012 som gruppeleder. Samtidig var jeg instituttleder ved Institutt for molekyl?r biovitenskap (IMBV) fra februar 2009 og det nyopprettede Institutt for biovitenskap fra 2013. Fra 2016 til slutten av februar 2019 var jeg f?rst direkt?r for UiO:Livsvitenskap og s? forskningsdekan p? MN-fakultetet.
Siden mars 2019 har jeg v?rt professor ved IBV med undervisning i molekyl?rbiologi, cellebiologi og immunologi og forskning innen komparativ immunologi. Etter 10 ?r i lederstillinger knyttet jeg meg til Konvergensmilj?et COMPARE (ledet av professor Kjetill Jakobsen) i mars 2019. Jeg leder n? et nystartet 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?dsfinansiert Forskerprosjekt i komparativ immunologi, som er et tverrfaglig 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ mellom evolusjonsbiologer og immunologer ved MN og MED.
Jeg har sittet i en rekke styrer og nasjonale komiteer og arbeidsgrupper. Blant annet ledet jeg oppf?lgingskomiteen for Fagevalueringen av biologi og helsefag (欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sr?det, 2011-12) og har nylig ledet en arbeidsgruppe som har laget en veileder for vurdering av forskere nasjonalt (UHR, rapport levert i februar 2021) og lokalt (UiO, p?g?ende).
Jeg har fra tidlig i egen karriere v?rt engasjert i hvordan fagmilj?er utvikles og underst?ttes og i kunnskapspolitikk generelt. Jeg har over tid blitt godt kjent med flere deler av UiO og er glad for ? arbeide ved et breddeuniversitet. Jeg tenker at mitt engasjement for hele universitetet sammen med min erfaring fra ulike lederniv? p? UiO og i andre fora vil v?re en styrke ? ta med seg inn i universitetsstyret dersom jeg skulle bli valgt. Som leder har jeg alltid lagt stor vekt p? de vitenskapelig ansattes synspunkter p? strategi og ledelse og gjort mitt beste for ? lytte i faglige sp?rsm?l. N? ?nsker jeg ? v?re de vitenskapelig ansattes stemme i universitetsstyret.