Forslagsstillere
- Jacob H?igilt, professor, Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k, HF
- Ola Mestad, instituttleder, Nordisk institutt for sj?rett, JUS
- Sofie H?gest?l, f?rsteamanuensis, Nordisk institutt for sj?rett, JUS
- Anders Malthe-S?renssen, professor, Center for Computing in Science Education, MN
- Gunnveig Gr?deland, forsker, Institutt for klinisk medisin, MED
- Marianne Kartzow, professor, Fagseksjonen, TF
- Hilde Irene Nebb, visedekan for innovasjon og internasjonalisering, MED
- Thomas Hylland Eriksen, professor, Sosialantropologisk institutt, SV
- Tore Rem, direkt?r, UiO:Norden, HF
- Carl Henrik G?rbitz, direkt?r, UiO:Livsvitenskap
- Cathrine Holst, professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, SV
- Terje Stordalen, professor, Fagseksjonen, TF
- Ola Erstad, professor, Institutt for pedagogikk, UV
- Inga Bostad, professor, Institutt for pedagogikk, UV
- Einar Lie, professor, Institutt for arkeologi, konservering og historie, HF
Valgplattform: ? bygge fellesskap
S? lenge jeg har hatt jobb ved UiO har jeg sett det som min oppgave ? bygge ulike fellesskap. Det har handlet om ? produsere nyskapende og banebrytende forskning og undervisning, men ogs? om ? gi gode karrierer og liv for alle dem som deltar. Jeg stiller til valg til universitetsstyret fordi jeg ?nsker ? bidra til ? utvikle og bevare det st?rste og viktigste akademiske fellesskapet jeg er en del av: Universitetet i Oslo, i all sin bredde og med alt sitt mangfold. I det siste ?ret har vi f?tt f?le hva som skjer n?r dette fellesskapet ikke lenger fungerer som vi er vant til. Selv er jeg sikker p? at jeg blir en d?rligere l?rer n?r jeg ikke kan m?te studentene i auditoriet, og en d?rligere forsker n?r jeg ikke lenger kan m?te kollegaene i gangen. Veien framover for UiO g?r gjennom ? gjenopprette og styrke disse fellesskapene, mellom studenter og l?rere, mellom midlertidig og fast ansatte, mellom vitenskapelig og administrativ stab, innenfor og p? tvers av fag, institutter og fakulteter. Selv om jeg har min base p? ?vre Blindern, har jeg gjennom ?rene hatt verdifullt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med kollegaer fra nesten alle deler av institusjonen. Det er dette 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@et som har inspirert meg til ? stille til valg som representant for de fast vitenskapelige ansatte i universitetsstyret i den neste fire?rsperioden.
Universitetet i en brytningstid
Som kultur- og kunnskapshistoriker har jeg en s?rlig interesse for v?re utdannelsesinstitusjoners historie. Jeg vet at universitetet ofte har befunnet seg i en brytningstid. Likevel tror jeg at de siste to ti?renes brytninger har v?rt s?rlig raske og kraftige, drevet fram av tunge samfunnsprosesser som globalisering, internasjonalisering, liberalisering og digitalisering. Ikke alle deler av institusjonen har endret seg i samme takt. Mens noen har ?pnet seg opp mot et globalisert kunnskapssystem, har andre holdt fast ved mer tradisjonelle forsknings- og undervisningspraksiser. Nettopp derfor er det viktig at vi finner fram til et felles m?l og en forst?else av hvordan vi kommer dit.
Dilemmatenkning
Min allsidige erfaring som styremedlem og styreleder i og utenfor UiO, tilsier at vi m? l?re oss ? tenke i dilemmaer. I de neste fire ?rene tror jeg UiO og dermed universitetsstyret kommer til ? st? overfor en rekke slike. Det som kjennetegner dilemmaer, er at de ikke l?ses en gang for alle. De krever at vi arbeider systematisk og over tid, med blikk for b?de forskning og undervisning, b?de vitenskap og administrasjon. Mitt bidrag vil best? i ? synliggj?re dilemmaene universitetet st?r overfor, og i ? finne m?ter ? h?ndtere dem p? i konkrete sp?rsm?l og situasjoner.
Bredde og elite
UiO er Norges beste universitet, og vi har mange milj?er som n?rmer seg verdenstoppen i sine fag. Dette kommer ikke gratis. Det er UiOs oppgave ? legge forholdene til rette for at disse milj?ene kan bli enda bedre, og at vi evner ? identifisere nye milj?er som har samme potensial.
Samtidig er UiO et masseuniversitet, et storbyuniversitet og et hovedstadsuniversitet, som mer enn noe defineres av bredde og mangfold. For at vi skal kunne h?yne kvaliteten p? forskningen og undervisningen v?r ytterligere, m? vi arbeide i hele bredden av institusjonen. Kunnskap eksisterer ikke i siloer, men i nettverk og ?kologier.
Disipliner og tverrfaglighet
UiO bygger p? sterk og mangfoldig faglighet. Forskere og undervisere forvalter kunnskapstradisjoner som gj?r mestring og profesjonalisering mulig, ikke minst i profesjonsutdanningene. Men det brede fellesskapet av fagmilj?er gir ogs? unike forutsetninger for arbeid p? tvers. UiOs tverrg?ende satsinger trekker kunnskap sammen p? nye m?ter, som svar p? noen av v?r tids mest akutte samfunnsutfordringer. P? samme m?te m? utdanningene v?re dra nytte av hele bredden i det faglige tilbudet, og bygge attraktive og relevante studieprogrammer som kombinerer fag og emner p? tvers av institutter og fakulteter.
Nye studenter, nye utdanninger
I fremtiden vil UiO ha en mer mangfoldig studentmasse, i bakgrunn, alder og interesser – hvis ikke har vi mislykkes i ? v?re det hovedstadsuniversitetet Norge trenger. Men dette krever ogs? mer mangfoldige utdanninger som knytter oss tettere sammen med ledende universiteter i andre land, gjennom studentutveksling og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ p? program og emneniv?. Som et breddeuniversitet m? UiO ogs? ha tilbud til studenter som ?nsker seg til eliteutdanninger, med strengere inntakskrav, h?yere ambisjoner og st?rre l?ringstrykk. Alternativet er at vi mister evnen til ? rekruttere de beste, b?de forskere og studenter, og at de i stedet legger veien til andre land og institusjoner.
Kort sikt, lang sikt
Flere dilemmaer knytter seg til universitetets samfunnsrolle. Som et offentlig finansiert universitet er vi forpliktet til ? svare p? nasjonens, inkludert n?ringslivets, kunnskapsbehov til enhver tid, i form av uteksaminerte kandidater, forskningsresultater og innovasjon. Men samtidig er det v?rt ansvar som institusjon ? st? imot kravet om kortsiktig relevans, og ? insistere p? langsiktig eksellens. I motsatt fall svekker vi nasjonens evne til ? respondere p? framtidige utfordringer som vi enn? ikke ser konturene av. Pandemien er bare det siste eksempelet p? n?dvendigheten av at UiOs forskere griper inn n?r samfunnet vakler i grunnvollene, enten det skjer i offentligheten eller i laboratoriet. For at UiO skal fylle sin samfunnsrolle m? vi s?rge for at ulike typer forskere og undervisere kan realisere sitt potensiale og bygge sine karrierer p? ulike m?ter, til det beste for institusjonen.
Internasjonalt og lokalt
Internasjonaliseringen skaper nye 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@smuligheter, men ogs? ?kt konkurranse, b?de om studenter, forskere og forskningsmidler. UiO kan bare fortsette ? v?re Norges ledende universitet gjennom ? ?ke v?r internasjonale deltagelse og synlighet. Men i takt med dette m? vi ogs? styrke v?rt fotfeste i Oslo, finne flere lokale 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@spartnere, b?de i det offentlige og i det private, og v?re mer synlige i byrommet. Internasjonaliseringen krever at vi skaper arbeids- og studiemilj?er som er i stand til ? inkludere alle som kommer hit. Vi m? v?re i stand til ? ivareta og dra nytte av mangfoldet i kunnskapstradisjoner og -kulturer som vil v?re med p? ? definere fremtidens UiO.
B?rekraft og digitalisering
Dette fremtidens UiO m? v?re et b?rekraftig universitet. B?rekraft er v?r st?rste kunnskapsforpliktelse, men det er ogs? en forpliktelse til ? endre m?ten vi jobber p?. Nedstengningen under pandemien har gitt oss en kick-start i bruken av digitale formater som erstatning for flyreiser. Dette m? vi fortsette ? dra nytte av. Men nye arbeidsformer skaper igjen nye utfordringer knyttet til digitale plattformer, datasikkerhet og kunnskapsdeling, og vil kreve ?rv?kenhet. L?rere og studenter har dessuten f?tt oppleve ikke bare den digitale undervisningens styrker, men ogs? dens begrensninger. I tiden fremover m? vi hegne om selve m?tet, ansikt til ansikt, som en kjerneverdi i det akademiske fellesskapet.
Anerkjennelse og ansvar
I et fellesskap anerkjenner man hverandre, og man f?ler ansvar for hverandre. En ny generasjon studenter er vant til og ?nsker mer og tettere oppf?lging, samt mer gjennomsiktighet i studiel?p og evaluering. Det m? vi gi dem. I tillegg m? vi bli bedre til ? inkludere dem i forskningsarbeidet. Jeg tror ogs? at vi m? ta et st?rre ansvar for unge forskere som begynner sine karrierer ved UiO, ofte i midlertidige stillinger med stor grad av uforutsigbarhet. Deres utfordringer kan ikke l?ses kun gjennom ? redusere bruken av midlertidighet. Vi m? finne andre strategier for ? tilby dem st?rre forutsigbarhet i liv og karriere. Nye fellesskap, i eksternfinansierte prosjekter, tverrfaglige satsinger og tverrfakult?re undervisningsprogrammer, kan gj?re universitetet mer ugjennomsiktig. N?rt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ mellom vitenskapelige og administrative ansatte er den beste m?ten ? bedre gjennomsiktigheten p?. Men ogs? dette krever anerkjennelse, i tett og godt samspill mellom mennesker som forst?r og respekterer hverandres ulike roller og arbeidsoppgaver.
? jobbe med dilemmaer
Jeg tror ikke at noen av disse dilemmaene kan l?ses over natten, men at det er avgj?rende hvordan vi jobber med dem. Vi m? ha en klar retning og strategi, men samtidig trengs evne til ? takle det uforutsette, konflikter og interessemotsetninger. Til dette kreves ikke minst god informasjon, ?penhet og mye lydh?rhet. Blir jeg valgt til universitetsstyret, vil jeg de neste fire ?rene jobbe hardt og m?lrettet for ? leve opp til slike idealer.
Presentasjon
Jeg er professor i kulturhistorie ved Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k (IKOS, HF). Mitt arbeidsfelt er europeisk kultur- og kunnskapshistorie fra 1500 og fremover, med fokus p? Tyskland. I 2006 forsvarte jeg min avhandling i tysk litteratur ved Institutt for litteratur, omr?destudier og europeiske spr?k (ILOS, HF). I den senere tid har forskningen min dreid seg om forst?elser og erfaringer av tid, i prosjekter med et globalhistorisk og stadig mer tverrfaglig utblikk. Jeg har hatt gjesteforskerstillinger og gjesteprofessorater ved G?teborgs Universitet, EHESS (Paris), NYU (New York) og Zentrum für Literatur- und Kulturforschung (Berlin), og er for tiden professor II ved Institutt for spr?k og litteratur, NTNU. Jeg er innvalgt i flere vitenskapsakademier, deriblant DNKVS og DNVA.
I den f?rste runden med tverrfaglige satsinger ved UiO ble jeg ansatt for ? bygge opp og lede KULTRANS (Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder, 2009-2015), med bred deltagelse fra HF, TF, SV og JUS, og en stor stipendiatgruppe. Siden har jeg ledet flere tverrfaglige forskningsprosjekter og forskergrupper, deriblant InSync ved Senter for grunnforskning (CAS, sammen med Espen Ytreberg). For tiden er jeg leder for Toppforsk-prosjektet LIFETIMES, en plattform for en rekke forskningsprosjekter som p? sitt meste teller rundt tjue forskere, inklusive masterstudenter, stipendiater og postdoktorer. Internasjonalt sitter jeg i styret for The Re:Enlightenment Project, som omfatter forskere fra en rekke disipliner og universiteter. Jeg har ogs? ledet den internasjonale forskerskolen i begrepshistorie (Concepta), og deltatt i styringsgruppen for History of Concepts Group (HCG).
Mesteparten av min undervisning er knyttet til bachelorgraden i kulturhistorie og museologi, samt masterprogrammene i Europeisk kultur (EKUL) og Museologi og kulturarv (MUSKUL). Siden 2014 har jeg brukt mye av min tid p? ? bygge opp og lede PhD-programmet p? IKOS, HFs mest mangfoldige institutt hva gjelder b?de disipliner og nasjonaliteter. I kraft av denne rollen har jeg tidvis ogs? v?rt involvert i ledelsen av instituttet.
Jeg har bred styreerfaring b?de innenfor og utenfor UiO, deriblant fra styret for TIK-senteret (SV) og styret for UiO:Livsvitenskap. Den tyngste erfaringen har jeg likevel fra Stiftelsen Litteraturhuset, der jeg har v?rt styreleder siden 2014. I tillegg har jeg deltatt i omfattende evalueringsarbeid for andre institusjoner og stiftelser, som NFR, Vetenskapsr?det, Riksbankens jubileumsfond, Volkswagenstiftung, Uppsala Universitet og Universitetet i Bergen. I 2017 ledet jeg et av panelene som skulle vurdere forskningskvalitet og arbeidsmilj? ved Uppsala Universitet.