Forslagsstillere
- Sverre Stausland Johnsen, professor, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, HF
- Ragnhild Eskeland, f?rsteamanuensis, Institutt for medisinske basalfag, MED
- Marte Blikstad-Balas, professor, Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning, UV
- Aike Peter Rots, f?rsteamanuensis, Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k, HF
- Katerini Storeng, f?rsteamanuensis, Senter for utvikling og milj?
- Alexander Refsum Jensenius, professor, RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse
- Heidi ?stb? Haugen, professor, Institutt for kulturstudier og orientalske spr?k, HF
- Maja Janmyr, professor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, JUS
- Imac Maria Zambrana, f?rsteamanuensis, Institutt for spesialpedagogikk, UV
- Hilde Kanli Galtung, professor, Institutt for oral biologi, ODONT
- Are Skeie Hermansen, f?rsteamanuensis, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, SV
- Franziska K?der, forsker, Senter for flerspr?klighet, HF
- Gry Oftedal, forsker, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k, HF
- Kate Vivi Rasch, universitetslektor, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, HF
- J?rgen B?lstad, f?rsteamanuensis, Institutt for statsvitenskap, SV
- ?ystein Linnebo, professor, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k, HF
- Hilde Reinertsen, forsker, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, SV
Valgplattform
Klimakrisen stiller samfunnets teknologiske, demokratiske, menneskelige og naturvitenskapelige kapasitet overfor en utfordring som bare kan l?ses ved tverrfaglig innsats p? h?yt internasjonalt niv?. Politisk polarisering, ?fake news?, vaksinemotstand og klimafornektelse utfordrer vitenskapens posisjon. Samtidig som universitetets samfunnsoppdrag er av st?rre og mer akutt betydning enn kanskje noen gang f?r, kan vi ikke lenger ta den vitenskapelige frihetens forutsetninger for gitt. I en slik tid er det meningsfullt ? v?re universitetspolitisk engasjert.
Jeg stiller til valg som representant for de fast vitenskapelige ansatte fordi jeg ?nsker ? v?re en lydh?r, inkluderende og handlekraftig talsperson for engasjementet som finnes blant UiO-ansatte, blant annet p? omr?der som disse:
- Akademisk frihet: Vi skal forsvare den akademiske friheten offensivt, som en forutsetning for vitenskapelig kvalitet. Universitetsdemokratiet, og en demokratisk valgt rektor, er avgj?rende for ? sikre institusjonens autonomi og den akademiske friheten. ?konomi- og styringssystemet ved UiO skal underst?tte, ikke undergrave, de akademiske grunnverdiene og de faglige prioriteringene ved underliggende enheter.
- Tverrfaglig forskning og undervisning: Tverrfaglighet skal ikke v?re et honn?rord i festtaler som holdes ovenfra og ned. Vi m? bygge ned organisatoriske, administrative og ?konomiske hindre for denne typen forskning og undervisning, og legge til rette for at nyskapende tverrfaglighet kan vokse fram, nedenfra og opp.
- Inkluderende personalpolitikk og mangfoldig rekruttering: UiO skal f?re en forutsigbar og ikke-diskriminerende personalpolitikk som gir vitenskapelig ansatte likeverdig adgang til karriereutvikling, samtidig som det skal v?re ?pen og internasjonal konkurranse om faste, kombinerte stillinger. Personalpolitikken skal sikre et mangfoldig universitet, der de ansatte i st?rre grad enn i dag speiler befolkningen for ?vrig, og at andelen kvinnelige professorer er mindre i utakt med kj?nnsbalansen p? stipendiatniv?.
Om meg
Jeg stiller til valg med bred forsknings- og universitetspolitisk erfaring. Som leder av Akademiet for yngre forskere (2020-2021) har jeg f?tt forskningspolitisk innsikt i forsker- og undervisningshverdagen fra ulike fagfelt og institusjoner i Norge. Som nestleder i Forskerforbundets lokallag ved UiO (2020-2022) jobber jeg aktivt med saker knyttet til UiOs personalpolitikk. I det avtroppende UiO-styret representerte jeg de midlertidig vitenskapelige ansatte i to perioder (2017-2019), og l?rte hvordan man kan jobbe inkluderende, handlekraftig og effektivt som styrerepresentant.
Gjennom mine verv har jeg f?tt gjennomslag i viktige universitetspolitiske saker. I UiOs styre tok jeg for eksempel initiativ til vedtaket om at midlertidig ansatte forskere skulle sikres rettigheter til forlengelse av arbeidskontrakt ved foreldrepermisjon p? lik linje med ansatte i vitenskapelige rekrutteringsstillinger. Jeg fikk gjennomslag for at ogs? kvinnelige forskere, ikke bare postdoktorer og f?rsteamanuenser, skal f? delta i UiOs mentorprogram, og for en endring i UiOs personalreglement som sikrer at vitenskapelige ansatte av begge kj?nn er representert i komiteer som innstiller til direkt?rstillinger og andre faglige lederstillinger som krever professorkompetanse.
Jeg er f?rsteamanuensis i lingvistikk og kommunikasjonsfilosofi, og har en delt stilling mellom Institutt for lingvistikk og nordiske studier/MultiLing (ILN) og Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske spr?k (IFIKK) p? HF. Jeg leder forskningsprosjektene DEVCOM, finansiert av et ERC Starting Grant, og NFR-prosjektet Kreativitet og konvensjon i pragmatisk utvikling. Jeg har en PhD i lingvistikk fra University College London, og har v?rt forsker og postdoktor tilknyttet SFF-satsningen Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN). Deler av postdoktorperioden tilbrakte jeg som gjesteforsker ved Stanford University.
Mesteparten av fritiden g?r til ? v?re sammen med mine tre sm? gutter p? fire, syv og ni ?r – et stort privilegium!
Detaljert valgplattform
Akademisk frihet
For at UiO skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag m? den akademiske friheten til fagfelleskapene vernes om og ikke overstyres utenfra, verken av politikere, byr?krater, oppdragsgivere eller kommersielle interesser.
Institusjonene m? selv kunne bestemme om de vil ha intern eller ekstern styreleder. Jeg er en prinsipiell tilhenger av universitetsdemokratiet og at det er valg til viktige posisjoner. En valgt rektor som styreleder gir en klar faglig ledelse av institusjonen og en institusjonell forankring hos de ansatte. Dette st?tter ogs? opp under institusjonens autonomi og akademisk frihet.
Internt p? UiO setter den akademiske friheten skranker for hvordan ledelsen, administrasjonen og kollegaer kan opptre overfor den enkelte ansatte i faglige sp?rsm?l. I forrige styreperiode var den akademiske friheten under sterkt press i saken om studenters og ansattes medbestemmelse i avgj?relsen om driften av studentklinikkene ved Psykologisk institutt. Som representant for de midlertidig ansatte var jeg med p? ? jobbe frem universitetsstyrevedtaket som sikret den faglige autonomien i utformingen av studentpraksisen ved instituttet. Det er et arbeidsgiver- og lederansvar ? legge til rette for akademisk frihet. Dette b?r inn som et punkt i UiOs lederkurs.
Fagligheten i f?rersetet
For ? sikre at faglige hensyn tillegges vekt ved viktige beslutninger m? vitenskapelig ansatte v?re tilstrekkelig representert i styrer p? alle niv? i organisasjonen. Jeg mener at yngre forskere, som ofte er representert av midlertidig ansatte i kortvarige styreverv, skal ha en sterkere stemme i styringen av UiO. Yngre og fremragende forskere fra andre institusjoner b?r kunne oppnevnes som eksterne styremedlemmer ved UiO, p? lik linje med representanter for n?ringslivet.
UiOs ?konomisystem for fordeling av finansiering mellom grunnenhetene m? brukes til ? fremme akademisk frihet, og ikke arbeide mot eller p? tvers av denne slik ?konomisystemet i noen grad gj?r i dag. Det b?r bli bedre sammenheng mellom UiOs strategiske m?l og ?konomi- og budsjettsystemet slik at disse trekker i samme retning. Dette gjelder ogs? forvaltningen av UiOs eiendommer og bygninger, som m? ta utgangspunkt i og tilpasses den faglige virksomheten som finner sted der.
Tverrfaglig forskning og undervisning
Tverrfaglighet st?r sentralt i min forskning, og ?kt tverrfaglig forskningsinnsats er et strategisk viktig m?l for UiO som jeg brenner for. Samtidig vet vi at tverrfaglighet kan v?re vanskelig ? f? til i praksis fordi UiOs organisasjons- og ?konomimodell og administrative systemer ikke er tilpasset slik aktivitet. Det utlyses dessuten f? faste stillinger innenfor tverrfaglige forskningsfelt.
Det avtroppende styret har identifisert mange av utfordringene knyttet til tverrfaglig aktivitet. I kommende styreperiode vil jeg v?re med ? jobbe for at universitetsstyret vedtar og gjennomf?rer tiltak som bidrar til ? bygge ned organisatoriske, administrative og ?konomiske hindre for denne typen forskning og undervisning. Dette blir s?rlig viktig i det videre arbeidet med UiO:Livsvitenskap og for samspillet med andre fagmilj?er innen matnat- og humsam-omr?dene.
Fri og nysgjerrighetsdreven forskning
UiO skal hegne om den frie, nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen. Jeg mener at store, ovenfra-og-ned forskningssatsninger b?r brukes med forsiktighet. De beste fagmilj?ene bygges ofte nedenfra og opp, som et resultat av forskernes frie, nysgjerrighetsdrevne virksomhet. For at ambisjonen om ? utvikle ledende internasjonale forskningsmilj?er skal bli mer enn festtaler trenger vi flere og mer forutsigbare virkemidler enn de f? som finnes, som i dag hovedsakelig er Sentre for fremragende forskning og ERC. Hvordan UiO b?r jobbe for ? f? frem flere internasjonalt ledende forskningsmilj?er, inkludert hvordan dette skal reflekteres i ?konomiske prioriteringer, blir en viktig debatt for det nye styret.
Jeg vil jobbe for st?rre deltakelse fra fagmilj?er ved UiO i Horisont Europa. De ?kte forventningene om at forskningen skal l?se viktige samfunnsutfordringer trenger ikke n?dvendigvis st? i motsetning den den frie og nysgjerrighetsdrevne forskningen. Heller handler det om at vi forskere kan bli flinkere til ? se og bruke v?r relevans der den finnes.
Videre m? det v?re mulig ? drive forskning av h?y kvalitet p? UiO uten ? v?re avhengig av ekstern finansiering.
欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sbasert undervisning
Vi trenger en sterkere kobling mellom forskning og utdanning, der undervisningen legger til rette for mer studentsentrerte ?unders?kende l?reprosesser? som stimulerer til kritisk tenkning, kreativitet og evne til probleml?sning. ? invitere studentene inn som forskningsassistenter p? prosjekter er en av flere m?ter ? gj?re dette p?. I en tid med ?kende polarisering, demokrati under press og nye etiske sp?rsm?l knyttet til folkehelse, klima og migrasjon er ogs? et sterkt ex.phil viktigere enn p? lenge.
Mangfold og likestilling
Vi m? sikre et st?rre mangfold ved UiO, blant annet ved ? rekruttere flere norskf?dte etterkommere av innvandrere til akademiske stillinger. Den fortsatt for lave andelen kvinner i professor- og faglige lederstillinger ved UiO viser at den nylig vedtatte tiltaksplanen for mangfold, likestilling og inkludering (2020-2023) m? f?lges opp med konkrete tiltak og forbedringer. I tillegg m? vi nyttiggj?re oss bedre av det kognitive mangfoldet som allerede finnes ved UiO, blant annet representert ved internasjonale forskere. Mer mangfold og bedre kj?nnsbalanse i akademia vil bidra til et st?rre mangfold i forskningssp?rsm?l og tiln?rminger og vil slik kunne ?ke kvaliteten p? forskningen.
Universitetets kvalitet blir skadelidende n?r ikke alle f?r like muligheter til ? hevde seg. Det burde v?re en selvf?lge at alle ansatte, uavhengig av kj?nn og bakgrunn, har en likeverdig rett til et inkluderende og trygt arbeidsmilj?.
Rekruttering og karriereutvikling
UiO kan ikke v?re bekjent av fortsatt forskjellsbehandling av midlertidig vitenskapelige ansatte. Som arbeidsgiver har UiO ansvar for ? f?re en inkluderende, forutsigbar og ikke-diskriminerende personalpolitikk der vitenskapelig ansatte har likeverdig adgang til ? kvalifisere seg til faste, kombinerte stillinger gjennom undervisning og forskning. Dette gjelder b?de stipendiater, postdoktorer, forskere og lektorer. En slik personalpolitikk vil ikke st? i motsetning til ?pen og internasjonal konkurranse om stillingene. Rekrutteringsprosesser for faste kombinerte stillinger, inkludert vurderinger av akademiske karrierel?p, er ogs? et omr?de der jeg mener vi trenger en helhetlig diskusjon p? tvers av UiO.
Vi m? bruke postdoktorstillingen som en reell kvalifiseringsstilling, som gir yngre, talentfulle forskere muligheten til ? opparbeide seg den n?dvendige kompetansen til ? konkurrere om faste stillinger i Norge s? vel som i utlandet.