English version of this page

Anniken Hotvedt Sundby

Kandidat til universitetsstyret i gruppen midlertidig vitenskapelig ansatte.

Anniken Hotvedt Sundby, stipendiat, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Forslagsstillere

  • Hilde Marie Mads? Jacobsen, Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
  • Sofie Bastiansen, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
  • Elisabeth Josefine Lackner, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
  • Alexandre Simon-Ekeland, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet
  • Hedda Novang Wahl, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
  • Christopher Sadorge, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
  • Simona Bernotaite, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
  • Andres Arturo Araos Moya, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
  • Rebecca Knoph, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Valgplattform

Bildet kan inneholde: person, panne, nese, kinn, smil.
Anniken Hotvedt Sundby

Jeg stiller til valg som representant til universitetsstyret for den brede og mangfoldige gruppen av midlertidig ansatte ved store og sm? fakultet, sentre og museer ved UiO. Siden 2019 har jeg v?rt stipendiat ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. F?r det jobbet jeg i Utdanningsdirektoratet, i Kunnskapsdepartementet og som l?rer. I 2020–2021 var jeg varamedlem i instituttstyret p? Institutt for pedagogikk. Til sammen har dette gitt meg innsikt i praksis, styringslinjer og beslutningsprosesser p? utdanningsfeltet. Dette vil jeg bygge videre p? i universitetsstyret.

Perioden i universitetsstyret er kun ett ?r. Derfor har jeg valgt ut fire fokusomr?der jeg vil prioritere spesielt. Dette er:

 

  • Inkluderende og forutsigbar personalpolitikk: Det ? v?re midlertidig ansatt skaper usikkerhet og kan hemme den akademiske ytringsfriheten. UiO har diverse tiltaksplaner og strategier som blant annet omhandler inkludering og karrierest?tte for forskere i tidlig fase. Jeg er opptatt av hvordan disse planene f?lges opp. En konkret sak jeg ogs? vil jobbe for, er at UiO innf?rer et gjenoppstartstipend som en ordning etter endt foreldrepermisjon for stipendiater og postdoktorer som en anerkjennelse for at det tar tid ? sette seg inn i et forskningsarbeid etter lengre frav?r.
  • Styrke forskerutdanning og undervisning: God oppf?lging, nettverk og st?ttestrukturer er viktig i forskerutdanningen. Jeg vil arbeide for at UiO tilbyr en bred vifte av kurs, ikke bare faglige, men ogs? generiske ferdighetskurs og formidlingskurs. Mange stipendiater underviser 25 %, men har lite undervisningserfaring fra f?r. Jeg vil arbeide for at stipendiater i oppstartfasen skal f?, som en del av sin oppl?ring, tilbud om tilpassede kurs i ? undervise for eksempel innen tema som vurdering og tilbakemeldinger, veiledning av studenter, studentaktiv l?ring, studenter som medforskere og forskningsbasert undervisning.
  • Spr?k i akademia: UiO har mange internasjonale forskere og stadig flere av oss skriver p? engelsk. Det er bra ? 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@e og publisere internasjonalt. Samtidig skal b?de norsk og engelsk brukes i undervisning og forskning ved UiO. For at UiO skal v?re med i den internasjonale samtalen skal vi skrive p? engelsk, men det er ogs? viktig at norsk fagspr?k ikke taper terreng i akademia. UiO som en stor samfunnsakt?r skal formidle forskning tilbake til det norske samfunnet og de fleste studentene skal ut i et norsk arbeidsliv der de skal snakke med barn, foreldre, kollegaer, elever, foreldre, brukere og pasienter. UiO m? derfor strekke seg mot den beste mulige balansen mellom engelsk og norsk. 
  • Tverrfaglighet: Tverrfaglighet har lenge v?rt et honn?rord i utdanning, men det ? f? det til i praksis kan v?re krevende. Tverrfaglig 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ g?r p? tvers av disipliner og fagmilj?er, noe som gj?r at det kreves gode st?ttestrukturer. UiO har fortsatt en vei ? g? her. For eksempel legger ulike administrative ?konomi- og styringssystemer p? tvers av institutt og fakulteter visse begrensninger.

Om meg

F?r jeg ble stipendiat jobbet jeg f?rst som l?rer i videreg?ende og deretter i direktorat og departement. Som l?rer var jeg i flere perioder tillitsvalgt. Her fikk jeg mine f?rste erfaringer med ? forhandle og balansere de ansatte og ledelsens interesser. Selv om det kunne v?re enighet om m?let, var det ofte spenninger knyttet til problembilde og l?sninger. I direktorat og departement fikk jeg god erfaring med ? 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@e p? tvers av fagavdelinger og etater, samtidig som jeg utviklet kompetanse i ? utvikle og lese, men ogs? kritisk analysere nasjonale og internasjonale utdanningsdokumenter.

Mitt doktorgradsprosjekt er et selvstendig prosjekt knyttet til l?replaner og utdanningsreformer i skolen. Jeg er spesielt opptatt av kunnskaps-sp?rsm?let og hva innholdet i skolen er. Jeg er ogs? opptatt av hvordan kunnskap brukes til ? legitimere endringer knyttet til skole og utdanning. Hva skjer n?r det som st?r i en overordnet rapport, strategi, prosedyre eller handlingsplan skal tolkes og operasjonaliseres av de som faktisk skal bruke den? Ofte er det spenninger mellom formuleringsarenaen (teori) og realiseringsarenaen (praksis).

Jeg er medlem av forskergruppen CLEG – L?replanstudier, utdanningsledelse og styring og er knyttet til ressurssenteret IDEA – Innovasjon og digitalisering i utdanning.

Utenom jobb har jeg tre barn, der de to eldste er studenter i h?yere utdanning. Via dem f?r jeg stadige skr?blikk p? studentlivet i 2022!

Detaljert valgplattform

Inkluderende og forutsigbar personalpolitikk

UiO har mange styringsdokumenter. Spesielt er jeg opptatt av oppf?lgingen av Standarder for UiOs karrierest?tte til forskere i tidlig karriere fase, vedtatt i mars 2020  og Tiltaksplan for mangfold, likestilling og inkludering 2021-2024. Strategi 2030 – Kunnskap – ansvar – engasjement: For en b?rekraftig verden  er jeg ogs? opptatt av ? f?lge opp. NTNU har allerede vedtatt en pr?veordning for gjenoppstartstipend for stipendiater og postdoktorer (Universitetsavisa). Hvordan det kan legges til rette for en lignende ordning ved UiO vil jeg fremme som sak til universitetsstyret.

Universitets og h?gskoler?det (UHR) utviklet i mai 2021 en veileder for vurdering i akademiske karrierel?p. Her pekes det p? at "st?rre bredde i vurderingene, mer vekt p? ?penhet og transparens og mindre vekt p? ensidige indikatorer" b?r v?re en m?lestokk ved ansettelser. Jeg vil ettersp?rre hvordan dette er ved UiO.

Styrke forskerutdanning og undervisning

UiO har senteret LINK - Senter for l?ring og utdanning som blant annet tilbyr kurs i universitetspedagogikk. Her er det begrenset med plass. De som er i en forskerutdanning kan ikke regne med ? f? plass allerede det f?rste ?ret. Jeg vil derfor arbeide for at tilbudet utvides. Dette er en av f? m?teplasser der stipendiater og postdoktorer m?tes p? tvers av fakulteter til 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ om undervisning.

Jeg kjenner til at UiO har hatt et postdoktorprogram p? Det medisinske fakultet siden 2016 (Postdoktorprogrammet). Slike program kan ogs? utvikles p? flere fakultet. Eventuelt kan det utvikles tverrfaglige forskerprogram med tilbud om kurs om for eksempel: forskningsledelse, karriereutvikling, s?knadsskriving, veilederrollen, samskriving, formidling og forskningspolitikk.

Spr?k i akademia

Norge fikk sin f?rste spr?klov i januar 2022 (Spr?klova) med en m?lsetting om ? styrke norsk spr?k. NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet l?fter fram flere problemstillinger knyttet til norsk spr?k i akademia. Unders?kelsen Fastsetting av pensum i h?yere utdanning (Velger engelsk, men mener norsk er best for studentene) som kom i april 2022, peker ogs? p? at norsk fagspr?k er viktig, spesielt p? bachelorniv?.

P? den andre siden, UiO har mange internasjonale forskere, og forskere fra UiO skal kunne kommunisere med et internasjonalt forskningsmilj?. Norske forskere kan ogs? trenge engelsk spr?khjelp for ? n? bredt ut med sin forskning. Det kan ogs? stilles sp?rsm?l til om det tilbudet internasjonale forskere f?r til norskoppl?ring er godt nok. Uansett, det er dilemmaer og utfordringer knyttet til spr?kbruk i akademia som b?r dr?ftes ?pent og grundig slik at vi finner de beste l?sningene for ? ivareta b?de og ved UiO.

Tverrfaglighet

I Strategi 2030 har UiO m?lsettinger om tverrfaglighet. Flere forskningsmilj?er ved UiO har kommet langt p? dette, mens andre har kommet kortere. Likevel, tverrfaglighet m? forankres og bygges med utgangspunkt i initiativ nedenfra og innenfra. Disiplinenes egenart er det ogs? viktig ? ivareta. S?kertallene for 2022 viser at tverrfaglige studieprogram, som Filosofi, poltikk og ?konomi og Honours-programmet i samfunnsfag og realfag har gode s?kertall. Framover blir det viktig ? fortsette ? utvikle tverrfaglighet ved UiO, men i dette m? vi ogs? ha blikk p? utfordringer og tiltak slik at det kan realiseres p? best mulig m?te i praksis.

Publisert 3. mai 2022 15:22 - Sist endret 8. juni 2023 12:58