Forslagsstiller
- Kristin Fjelnseth Wold
Valgplattform
Jeg stiller til valg som representant for midlertidig vitenskapelig ansatte i Universitetsstyret fordi jeg ?nsker ? sikre at deres behov blir tatt p? alvor i beslutningsprosesser p? Universitetet i Oslo.
Jeg har gjennom ulike midlertidige vitenskapelige stillinger og tverrfaglige kollegaveiledningsgrupper merket meg fire viktige omr?der som m? adresseres mer systematisk:
- Helhetlig og systematisk st?tte til karriereutvikling
- En reell sjanse til kvalifisering for f?rstestillinger etter midlertidig vitenskapelig ansettelse
- Bedre inkludering av internasjonale ansatte
- ?kt fokus p? psykisk helse
Hvis jeg blir valgt, vil jeg s?rge for at disse temaene blir tatt opp, samtidig som jeg holder ?rene og ?ynene ?pne for aktuelle behov, saker og bekymringer.
1. Helhetlig og systematisk st?tte til karriereutvikling
- Alle midlertidig vitenskapelig ansatte b?r f? st?tte til karriereutvikling, uavhengig av stillingskategori (stipendiat, postdoktor, eller forsker), fakultet eller veileder.
Kunnskapsdepartementet har understreket behovet for en mer systematisk tiln?rming til karriereveiledning og -utvikling, og det er satt standarder for karrierest?tte ved UiO. Jeg vil s?rge for at disse standardene blir iverksatt p? alle niv?er ved UiO og for alle midlertidig vitenskapelig ansatte.
Kurs
Forel?pig er det bare noen fakulteter (f.eks. MED, MN) som tilbyr kurs om karriereutvikling for midlertidig vitenskapelig ansatte p? ulike karrierestadier. Dette kurstilbudet m? utvides p? tvers av fakultetene, slik at alle midlertidig vitenskapelig ansatte f?r samme karriereutviklingsmuligheter. Et str?lende eksempel er UiB Ferd karrieresenter for yngre forskere i Bergen, som organiserer et bredt spekter av kurs og tilbyr individuell r?dgivning for forskere tidlig i karrieren.
Det er viktig at slike kurs gir deltakerne ferdigheter som er relevant for en akademisk karriere (f.eks. vitenskapelig skriving, forskningsveiledning, s?knadsskriving) men ogs? tar for seg karrieremuligheter utenfor akademia.
Karriereplaner
Selv om mange stipendiater og postdoktorer oppfordres til ? utarbeide karriereplaner tidlig, er min erfaring at disse planene ikke alltid blir fulgt opp regelmessig. Alle midlertidig vitenskapelig ansatte b?r ha mulighet til ? utvikle slike planer og evaluere og oppdatere dem sammen med en fagperson p? ?rlig basis. Det m? innf?res kvalitetssikringsprosedyrer for ? sikre at dette faktisk skjer.
2. En reell sjanse til kvalifisering for f?rstestillinger etter midlertidig vitenskapelig ansettelse
- Alle midlertidig vitenskapelig ansatte b?r ha mulighet til ? bygge opp den erfaringen og ekspertisen som kreves for ? kvalifisere seg for f?rstestillinger ved universitetet.
Mange opplever at de ikke er godt nok kvalifisert for en f?rstestilling etter fullf?rt doktorgrad eller postdoktor. I tillegg til publikasjoner forventes det ofte erfaring med undervisning, studentveiledning, forskningsadministrasjon og s?knader om ekstern finansiering. Som skissert av Kunnskapsdepartementet skal en postdoktorstilling fylle dette erfaringsgapet. Men i praksis er dette imidlertid sjelden tilfelle.
For at dette skal v?re realistisk kan ikke minimumsvarigheten for en postdoktor v?re kortere enn 3 ?r. Videre b?r midlertidig vitenskapelig ansatte tillates og oppmuntres til ? p?ta seg undervisnings- og veiledningsoppgaver, uavhengig av deres n?v?rende stillingskategori (stipendiat, postdoktor eller forsker) og finansieringskilde. Vi trenger derfor mer fleksible strukturer og prosedyrer og vi m? st?tte undervisning og veiledning p? tvers av fakulteter.
3. Bedre inkludering av internasjonale ansatte
- Oversettelsesrutinene m? forbedres, og gratis norskkurs m? tilbys alle midlertidig vitenskapelig ansatte.
Som en institusjon der personer fra utlandet utgj?r rundt 30 % av personalet (og en enda st?rre andel av de midlertidig vitenskapelig ansatte), har vi et ansvar for ? sikre at de inkluderes i den sosiale, utdanningsmessige og politiske arenaen. I denne sammenhengen er spr?k sentralt.
Selv om UiO allerede tilbyr mye informasjon p? b?de norsk og engelsk, er det fortsatt rom for forbedring. Engelske oversettelser av innhold p? nettsider/intranett og e-poster til ansatte er noen ganger mindre detaljerte og n?yaktige enn den norske originalen, og andre ganger ikke gitt i det hele tatt. Her trenger vi bedre kvalitetssikring p? alle niv?er ved universitetet.
Samtidig b?r vi oppmuntre internasjonale midlertidig vitenskapelig ansatte til ? l?re seg norsk ved ? tilby gratis norskkurs og s?rge for at alles n?rmeste leder legger til rette for at kursdeltakelsen kan skje i arbeidstiden.
Bortsett fra spr?k kan inkludering ogs? fremmes gjennom andre tiltak, for eksempel fadderordninger. Versjoner av dette finnes allerede ved noen institutter, men de f?lges ikke alltid opp i praksis.
4. ?kt fokus p? psykisk helse
- Vi trenger en ?pen samtale om psykiske helseutfordringer blant midlertidig ansatte akademikere, og et mer systematisk og transparent st?ttesystem.
Mange midlertidig vitenskapelig ansatte opplever psykisk stress som er direkte knyttet til jobben. En belgisk studie fra 2017 fant at dette gjelder s? mange som én av to stipendiater, og at én av tre risikerer ? utvikle en psykisk lidelse. Jobbkrav, usikkerhet om fremtidig karriere og veiledernes lederstil var blant risikofaktorene.
Mange midlertidig vitenskapelig ansatte ved UiO vet imidlertid ikke hvor de skal henvende seg n?r de m?ter disse utfordringene. De har ikke tilgang til psykisk helsetilbud gjennom SiO slik som studentene. Vi m? vurdere muligheten for ? ?pne denne viktige tjenesten for ansatte, i det minste delvis. Problemer med det psykososiale arbeidsmilj?et kan tas opp med Bedriftshelsetjenesten, men mange vet ikke at disse tilbudene finnes eller opplever at det de sliter med ikke dekkes av deres tilbud.
Alle ansatte b?r jevnlig f? informasjon om hvor de kan henvende seg hvis de har arbeidsrelaterte og/eller psykiske utfordringer som p?virker arbeidsevnen. I tillegg b?r det arrangeres regelmessige kurs eller gruppem?ter om psykiske helseutfordringer for midlertidig ansatte akademikere. Et godt eksempel er psykologiske st?ttegrupper initiert av UiB Ferd karrieresenter for yngre forskere i Bergen.
Om meg
Jeg er utdannet psykolog (M.Sc.) fra Tyskland, som ble forelsket i Norge under et ERASMUS-utvekslingsopphold i Troms? i 2015. Jeg kom derfor tilbake i 2016 for en jobb som vitenskapelig assistent og igjen i 2017 for ? ta en doktorgrad, begge ved UiT - Norges arktiske universitet. Her jobbet jeg videre p? en midlertidig forskerkontrakt i 2021. Siden januar 2022 har jeg v?rt postdoktor ved Norsk senter for forskning p? mentale lidelser (NORMENT), som er tilknyttet Institutt for klinisk medisin ved UiO.
Min forskning fokuserer p? psykose. I doktorgraden min unders?kte jeg beslutningstaking og kognisjon ved schizofreni, og i mitt n?v?rende postdoktorprosjekt utforsker jeg forskjeller i langtidsforl?pet av psykoselidelser og assosierte risikofaktorer.
Fra 2018 til 2020 var jeg styremedlem i Norwegian Research School in Neuroscience, hvor jeg representerte stipendiater fra UiT - Norges arktiske universitet. Dette ga meg verdifull erfaring i administrativt og organisatorisk arbeid.
For tiden er jeg vararepresentant for midlertidig vitenskapelig ansatte i instituttr?det ved Institutt for klinisk medisin ved UiO. I fjor utviklet jeg en seminarrekke om karriereutvikling sammen med en gruppe stipendiater og postdoktorer ved mitt senter, og opplevde p? n?rt hold det store behovet og interessen for slike programmer blant midlertidig vitenskapelig ansatte p? alle niv?er.
Jeg vet godt hvordan det er ? flytte til Norge fra et annet land og kjenner til de kultur- og spr?kspesifikke hindringene dette kan bringe med seg. N? som jeg behersker norsk p? akademisk niv?, ?nsker jeg ? bruke mine erfaringer til ? brygge bro mellom internasjonale og norske ansatte, de som snakker norsk og de som ikke gj?r det.