Doktordisputasen markerer avslutningen p? en forskerutdanning. Den er ogs? universitetets ansikt utad som forskningsinstitusjon. Universitetet legger derfor vekt p? ? gi disputasene en verdig ramme. Dette kommer til uttrykk i f?lgende elementer:
Valg av lokale
Instituttet/fagmilj?et reserverer egnete lokaler som gir rom for et offentlig publikum til pr?veforelesninger og disputas. Blomster p? talerstolen markerer anledningen. Disse f?r doktoranden med seg som en hilsen fra fagmilj?et.
Antrekk
Pent antrekk er forventet b?de av doktoranden og bed?mmelseskomiteens medlemmer. Lederen av disputasen, dekanen - eller den han/hun har utpekt som sin stedfortreder - b?rer dekankappen ved disputasen.
Disputasleders funksjon
Disputaslederen instruerer doktoranden og bed?mmelseskomiteen om prosedyrene i forbindelse med pr?veforelesningen(e) og disputasen og deres roller i denne forbindelsen. Disputaslederen avgj?r om det i s?rskilte tilfeller skal avvikes fra de generelle prosedyrene. Disputaslederen setter tidsrammen for innleggene fra opponentene etter n?rmere avtale med disse.
Prosesjon
Ved disputasen forutsettes det at publikum har tatt plass og reiser seg n?r doktoranden kommer inn i lokalet med f?lge. Fakultetet fastsetter rekkef?lgen for prosesjonen. Komiteens medlemmer setter seg p? reserverte plasser p? f?rste rad. Disputaslederen tar plass foran talerstolen med ansiktet mot publikum hvor lokalet gir mulighet for dette.
Dersom disputasen blir delt i to sesjoner, g?r man i prosesjon ut fra f?rste sesjon i omvendt rekkef?lge som inn og g?r inn i prosesjon til annen sesjon p? samme m?te som til f?rste.
Disputaslederen avgj?r i samr?d med doktoranden og bed?mmelseskomiteen om man skal g? i prosesjon etter disputasen.
Fakultetet bestemmer om det skal v?re prosesjon ogs? ved pr?veforelesningen.
Gjennomf?ring av disputasen
Disputaslederen innleder disputasen med en kort formell introduksjon av doktoranden og gj?r kort rede for innleveringen og bed?mmelsen av avhandlingen og pr?veforelesningen(e). Disputasleder gir ogs? beskjed om n?r eventuelle opponenter ex. auditorio skal melde seg. Disputasleder avgj?r om det skal v?re pause under disputasen.
Deretter redegj?r kandidaten for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige unders?kelsen. Fakultetet kan bestemme at f?rsteopponent skal redegj?re for dette i stedet for kandidaten.
F?rsteopponent innleder diskusjonen og kandidaten gis anledning til ? forsvare avhandlingen. De ?vrige tilstedev?rende skal gis anledning til ? opponere ex. auditorio. Fakultetet bestemmer om disse skal f? ordet f?r eller etter andreopponent. Disputaslederen kan ogs? ?pne for korte sp?rsm?l fra salen og svar fra doktoranden.
Disputaslederen b?r gripe inn dersom opponenter overskrider tidsrammen vesentlig eller ikke gir doktoranden mulighet til ? komme til orde, videre dersom spr?kbruken klart overskrider rimelig akademisk s?mmelighet og hvis publikum forstyrrer disputasen.
Etter at opposisjonen er avsluttet, f?r doktoranden ordet til kort ? takke opponentene for diskusjonen, og universitetet for ? ha f?tt anledning til ? fremstille seg til doktorgradspr?ven. Deretter erkl?rer disputaslederen disputasen for avsluttet, tradisjonelt med en standard formulering som: "Akten er endt" / "This concludes the disputation ceremony " / "Disputatio peracta est" og gir beskjed om at innstilling vil bli sendt til fakultetet.
Disputaslederen s?rger for at komiteen underskriver de n?dvendige dokumenter og for at disse og om eventuelle opponenter ex auditorio blir levert til fakultetet.
Markering etter disputasen
Det er valgfritt for doktoranden ? arrangere en middag eller sosial samling etter at disputasen er gjennomf?rt der ogs? disputasens leder, bed?mmelseskomiteen og veileder(ne) samt instituttleder blir invitert. Doktoranden kan ogs? invitere familie og venner. Det er vanlig at eventuelle taler holdes i denne rekkef?lgen: doktoranden, disputaslederen eller dennes stedfortreder, det tredje medlemmet av bed?mmelseskomiteen og veileder(ne).