Veiledning om bed?mmelse av norske doktorgrader

Godkjent av Det norske universitetsr?d 09.12.96. Godkjent av Det akademiske kollegium 08.04.97 for bruk ved Universitetet i Oslo (og oppdatert for dette form?let 06.06.2006).

1. Forskrift og programplan

Arbeidet med bed?mmelse av vitenskapelige avhandlinger for norske doktorgrader ved universitetene og de vitenskapelige h?gskolene reguleres av:

• institusjonens forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) og vedtatt program for ph.d. graden ved de enkelte fakultetene ved UiO.

• institusjonenes forskrift/reglement for dr. philos.-graden og tilsvarende grader uten krav om organisert forskerutdanning.

Forskrift og program med utfyllende bestemmelser for den aktuelle grad skal gj?res kjent for alle som deltar i bed?mmelsen av doktorgradsarbeider ved institusjonen. Denne veiledningen er avledet av og utformet innen rammen av forskrift og program, men fokuserer p? bed?mmelsen spesielt og gir en supplerende omtale av de normer og prosedyrer som forutsettes ? v?re felles for norske doktorgrader.

2. Innledende saksbehandling

2.1 Oppnevning av bed?mmelseskomit¨¦

Fakultetet oppnevner en sakkyndig komit¨¦ p? minst tre medlemmer etter begrunnet forslag fra det fagmilj? hvorfra arbeidet utg?r og eventuelt etter at det er innhentet godkjenning fra styret eller rektor for grader hvor dette er fastsatt i det aktuelle reglement. Begrunnelsen b?r vise hvordan relevant kompetanse er representert ved de enkelte medlemmer og hvordan komiteen samlet dekker avhandlingens fagfelt. Minst ett av medlemmene skal v?re uten tilknytning til institusjonen. S?vidt mulig skal ett av medlemmene v?re fra et utenlandsk l?rested. Komiteen skal s?fremt mulig v?re sammensatt slik at begge kj?nn er representert, og det skal begrunnes s?rskilt dersom dette ikke lar seg gj?re.

Doktoranden underrettes om komiteens sammensetning. Doktoranden kan gi merknader slik at fakultetet i sin behandling er best mulig informert om mulig inhabilitet eller andre avgj?rende forhold ogs? gjennom informasjon fra kandidaten. Fra doktoranden innleverer sin avhandling til han/hun f?r melding om komiteens sammensetning, b?r det normalt ikke g? mer enn 1 m?ned (utenom feriene).

For ? sikre rask saksgang oppnevner fakultetet ett av medlemmene som leder av komit¨¦en. Dette b?r v?re en representant fra institusjonen. N?r s?rlige grunner tilsier det, kan fakultetet, blant egne vitenskapelig ansatte, istedet oppnevne en administrerende leder som ikke deltar i den faglige bed?mmelsen av avhandlingen.

Komiteens leder har ansvar for ? organisere komiteens arbeid, herunder s?rge for at arbeidet kommer raskt igang og at tidsrammen for komit¨¦arbeidet overholdes. Lederen skal bidra til ? samordne komiteens innstilling om avhandlingen og avklare arbeidsdelingen mellom komitemedlemmene under disputasen.

For doktorgrader med organisert forskerutdanning oversendes doktorgradsavhandlingen til komiteen med en oversikt over hvor arbeidet er utf?rt og hvem som har v?rt veiledere(n), og en dokumentasjon av det forskeroppl?ringsprogrammet kandidaten har fulgt og f?tt godkjent. Kandidatens gjennomf?ring av oppl?ringsdelen er allerede godkjent og skal ikke godkjennes p? nytt av komiteen, men oversendes som informasjon som kan tillegges vekt ved komiteens formulering av oppgitt tema for pr?veforelesning.

I tilfeller hvor en omarbeidet versjon av samme avhandling er levert inn for ny bed?mmelse, b?r minst ett medlem fra den opprinnelige bed?mmelseskomiteen oppnevnes p? nytt for ? delta i den nye komiteens arbeid.

Hvis det dreier seg om en kandidat som tidligere har f?tt refusert en avhandling og som leverer inn et nytt arbeid til bed?mmelse, kan det oppnevnes en helt ny komit¨¦.

2.2. Retting av formelle feil m.v. i doktorgradsarbeidet etter innlevering til bed?mmelse

Et arbeid som er innlevert til bed?mmelse kan ikke trekkes tilbake. Kandidaten har anledning til ? gj?re mindre rettinger av formell art i arbeidet. Disse skal foreligge i form av en egen oversikt ("errataliste") som skal f?lge de eksemplarer av arbeidet som leveres fakultetet senest ¨¦n m?ned f?r disputas. For?vrig er det ikke anledning til ? gj?re endringer i det arbeid som er innsendt til bed?mmelse med mindre peer review.

3. Bed?mmelsekomiteens vurdering av avhandlingen

Fakultetet fastsetter i forbindelse med oppnevningen av den sakkyndige komit¨¦ en tidsfrist for n?r komiteens bed?mmelse av avhandlingen - i form av en begrunnet innstilling skal foreligge. Denne b?r normalt ikke v?re lengre enn 3 m?neder etter at arbeidet er sendt komit¨¦medlemmene.

3.1 Beskrivelse av arbeidet

Innstillingen skal inneholde en kort beskrivelse av avhandlingens format (monografi / artikkelsamling), type (f.eks. teoretisk / empirisk arbeid) og st?rrelse. Videre skal innstillingen inneholde en omtale av avhandlingens vitenskapelige betydning og dens mest sentrale momenter vedr?rende teori, hypoteser, materiale, metoder og funn.

3.2 Bed?mmelsen av avhandlingen

En norsk doktorgrad er en sertifisering av forskerkompetanse p? et bestemt niv?. Dette kompetanseniv?et forutsettes ? v?re det samme for gradene med tidsnormering og krav om organisert forskerutdanning som for grader uten tidsnormering og krav om organisert forskerutdanning (dr.philos.-graden og tilsvarende grader). Prinsippet om likeverdighet refererer til faglig niv? og kvalitet, ikke til avhandlingens omfang. I den organiserte forskerutdanningen kan kompetanse v?re dokumentert ogs? gjennom pr?ver og deltagelse i ulike typer tiltak knyttet til oppl?ringsdelen. Frav?ret av krav til oppl?ring ved dr.philos.-graden/tilsvarende grader b?r forventes kompensert ved at selve avhandlingsarbeidet her er noe mer omfattende enn det en ville kreve for de organiserte forskerutdanningsprogrammene (f. eks. egeninnsatsen med hensyn til datainnsamling). Uansett grad skal doktoranden tilfredsstille de samme minstekrav til forskerkompetanse - uttrykt gjennom krav til problemformulering, presisjon og logiske stringens, originalitet, beherskelse av aktuelle analysemetoder og refleksjon over deres muligheter og begrensninger, samt oversikt over, forst?else av og et reflektert forhold til annen forskning p? omr?det.

I bed?mmelsen av avhandlingen legges det spesiell vekt p? om avhandlingen er et selvstendig og helhetlig vitenskapelig arbeid p? h?yt faglig niv? n?r det gjelder problemformuleringer, metodisk, teoretisk og empirisk grunnlag, dokumentasjon, behandling av litteratur og fremstillingsform. Det er spesielt viktig at det blir vurdert om materialet og metodene er tjenlige for de sp?rsm?l som reises i avhandlingen, og om argumentene og konklusjonene som fremf?res, er holdbare. Avhandlingen skal bidra til ny faglig kunnskap og ligge p? et niv? som tilsier at det vil kunne publiseres som en del av fagets vitenskapelige litteratur.

Hvis avhandlingen er satt sammen av flere enkeltarbeider, m? det dokumenteres og vurderes om de etter sitt innhold utgj?r et hele. I slike tilfeller skal doktoranden i en egen del av avhandlingen ikke bare sammenfatte, men ogs? sammenstille, de problemstillinger og konklusjoner som legges frem i delarbeidene i et helhetlig perspektiv og p? den m?ten dokumentere sammenhengen i avhandlingen. Denne delen av avhandlingen er derfor meget viktig b?de for doktoranden og for komiteen i dens vurdering.

Hvis avhandlingen omfatter fellesarbeid, skal doktoranden innhente erkl?ringer fra medforfatter(e) og herunder eventuelt hans/hennes/deres samtykke i at arbeidet benyttes som del av doktorgradsavhandlingen. (For utfyllende retningslinjer se: Veiledende retningslinjer for doktoravhandlinger som best?r av flere mindre arbeider (Artikkelbaserte avhandlinger) vedtatt av Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@skomiteen 30. august 2004.) Komiteen skal vurdere om doktorandens innsats i det/de aktuelle arbeidet/arbeider og kan identifiseres og om doktoranden st?r som eneansvarlig for en tilstrekkelig stor del av avhandlingen. Avhandlingens sammenfattende del skal v?re utformet av doktoranden alene. Dersom doktorandens egen dokumentasjon ikke er tilstrekkelig kan komiteen innhente ytterligere opplysninger.

I spesielle tilfeller kan komiteen be seg forelagt grunnlagsmaterialet og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

Dersom fakultetet tillater det, kan kandidaten f? omarbeide avhandlingen p? grunnlag av bed?mmelseskomiteens forel?pige kommentarer. Det vises til det enkeltes fakultets programplan.

Hvis avhandlingen i sin helhet er innlevert som et fellesarbeid, er det rimelig ? forvente at forskningsprosjektet og/eller avhandlingen vil v?re mer omfattende enn det en ville forvente av et individuelt arbeid. S? langt det er mulig skal hver av doktorandene vurderes og pr?ves etter de samme krav som n?r arbeidet er utf?rt av ¨¦n person.

3.3 Konklusjonen

Her foretas en vurdering og avveining av sterke og svake sider ved avhandlingen. Dette leder til en konklusjon om hvorvidt komiteen finner avhandlingen verdig til ? forsvares offentlig i disputas, eller om komiteen anbefaler at avhandlingen ikke godkjennes for disputas. Dissenser skal grunngis i innstillingen.

3.4 Komiteens innstilling

Komiteen avgir begrunnet innstilling til fakultetet. Det er ?nskelig at komit¨¦en utarbeider en felles uttalelse, eventuelt vedlagt individuelle uttalelser. Dissenser skal alltid begrunnes. Ogs? i tilfeller der komiteen er enig om konklusjonen, kan det v?re ?nskelig at individuelle uttalelser legges ved.

I de tilfeller hvor komiteen konkluderer med ? godkjenne avhandlingen for disputas, b?r begrunnelsen kunne formuleres relativt kort. Komiteen b?r da bestrebe seg p? ? gi innstillingen en generell og kortfattet form. I de tilfeller hvor komiteen anbefaler underkjennelse av avhandlingen, vil det v?re naturlig med en noe mer utf?rlig begrunnelse.

Dersom komiteen konkluderer med at arbeidet ikke b?r godkjennes for disputas, men samtidig vurderer det slik at avhandlingen med en viss omarbeiding ville kunne bringes opp p? et tilfredsstillende niv?, kan komiteen gi en anbefaling om dette. Komiteen b?r bare gi en anbefaling om innlevering av samme arbeid i omarbeidet versjon for ny bed?mmelse dersom komiteen mener at en omarbeiding vil kunne gi tilfredsstillende resultat innen rammen av ca 6 m?neders arbeidsinnsats. Komiteen b?r i slike tilfeller gi noen f?ringer n?r det gjelder hvilke omr?der avhandlingen m? forsterkes p? (f. eks. metodebruk, forholdet mellom materiale og konklusjon, begrepsbruk, klarhet i problemstilling) uten at anbefalingen kan oppfattes som en forsikring om godkjenning ved en eventuell ny bed?mmelse. Hvis komiteen finner at dyptgripende endringer vedr?rende teori, hypotese, materiale og/eller metode er n?dvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, b?r komit¨¦en ikke anbefale innlevering av samme avhandling i omarbeidet versjon for ny bed?mmelse.

4. Behandling av bed?mmelseskomiteens innstilling om avhandlingen

Komiteens skriftlige innstilling og konklusjon om hvorvidt avhandlingen anbefales godkjent for disputas, sendes fakultetet og skal snarest mulig oversendes doktoranden. Dersom doktoranden har merknader, oversendes disse skriftlig innen 14 dager til fakultetet som videresender dem til komit¨¦ens medlemmer. Komiteens eventuelle merknader til disse oversendes fakultetet. Gjennom behandlingen ved fakultetet fattes vedtak om arbeidet er verdig til ? forsvares offentlig og doktoranden kan fremstille seg for doktorgradspr?ven, eller om avhandlingen ikke godkjennes for disputas, herunder om det skal gis en anbefaling om omarbeiding av samme avhandling for innlevering til ny bed?mmelse.

5. Komiteens bed?mmelse av pr?veforelesning(er) og disputas

5.1 Pr?veforelesningen(e)

Form?let med pr?veforelesning(ene) er at doktoranden skal dokumentere evne til formidling av forskningsbasert kunnskap. Forelesningen(e) b?r normalt legges opp slik at de med utbytte kan f?lges av tilh?rere med forkunnskaper tilsvarende de en ville forvente ? finne blant viderekomne studenter i faget (minst ett ?rs utdannelse innen faget).

For grader der dette er aktuelt skal doktoranden ha oversendt fakultetet tittel p? selvvalgt emne senest 1 m?ned f?r disputasen.

Tema for oppgitt emne b?r normalt ikke hentes fra sentrale problemstillinger i doktorgradsarbeidet. Doktoranden meddeles oppgitt emne for pr?veforelesning 10 arbeidsdager f?r disputasen. Eventuell pr?veforelesning over selvvalgt emne skal ikke v?re en oppsummering av avhandlingen og de funn som er gjort der, men v?re et faglig innlegg som st?r p? egne ben.

I bed?mmelsen av pr?veforelesningen(e) vektlegges b?de faglig innhold og evne til formidling. Pr?veforelesningen(e) er en del av doktorgradspr?ven og m? v?re godkjent f?r disputasen. For grader med to pr?veforelesninger godkjennes disse samlet. Hvis pr?veforelesningen(e) ikke godkjennes, kan doktoranden fremstille seg til ny(e) pr?veforelesning(er) innen 6 m?neder og disputas tidligst etter 6 m?neder.

Dersom fakultetet ?pner for det, kan disputas finne sted ogs? dersom pr?veforelesningen(e) ikke er godkjent. I s? fall m? det gjennomf?res en kontinuasjonspr?veforelesning(er) med vurdering godkjent f?r kreering kan finne sted  I henhold til ¡ì 18.1 i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Oslo, fastsatt av Universitetstyret 22. juni 2010, er det ikke lengre anledning til ? avvikle disputasen dersom pr?veforelesningen ikke er best?tt.

5.2 Disputasen

Disputasen ledes av dekanus eller den dekanus bemyndiger. Fakultetet eller bed?mmelseskomiteen selv utpeker opponentene. Valg av opponenter b?r skje slik at kritiske innvendinger overfor avhandlingen ikke undertrykkes. F?rste opponent innleder diskusjonen og annen opponent avslutter disputasen. ?vrige tilstedev?rende som ?nsker ? delta i dr?ftingen ex auditorio, m? under disputasen gi melding om dette til disputasens leder innen et tidspunkt som denne fastsetter og kunngj?r ved ?pningen. For n?rmere beskrivelse av disputasens forl?p vises til doktorgradsreglement med utfyllende bestemmelser og for ?vrig til tradisjonsbestemte normer for gjennomf?ring av disputasen for den enkelte grad.

Hvis avhandlingen i sin helhet er innlevert som et fellesarbeid, bestemmer komiteen hvordan en eventuell disputas skal avvikles. Dersom doktorandene f?r anledning til ? forsvare avhandlingen ved en fellesdisputas, skal opponentene se til at hver av doktorandene i rimelig utstrekning blir gjenstand for pr?ving individuelt.

Disputasen skal v?re en faglig diskusjon mellom opponenter og doktorand vedr?rende problemformuleringer, metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Det b?r legges spesiell vekt p? ? f? etterpr?vet holdbarheten av viktige konklusjoner som doktoranden har trukket i sitt arbeid. De problemstillinger som opponentene velger ? forf?lge, beh?ver ikke v?re begrenset til de som er omtalt i komit¨¦innstillingen. Opponentene b?r bestrebe seg p? - s? langt det er mulig - ? gi diskusjonen en form som gj?r at ogs? de som ikke har lest avhandlingen eller kjenner fagfeltet inng?ende kan f?lge diskusjonen.

Disputasens leder har ansvar for ? disponere tiden hensiktsmessig i henhold til gjennomf?ring av disputasens ulike deler og innen den tidsramme som er satt for disputasen som helhet. Disputasleder erkl?rer disputasen for avsluttet. Disputasens leder skal i den forbindelse ikke avsi en vurdering av disputasen, men vise til at komiteens vurdering av disputasen gis i komiteens innberetning.

5.3 Vurdering av disputasen

Dersom et arbeid er funnet verdig til ? forsvares offentlig i disputas, vil dette normalt f?re til at avhandlingen og forsvaret av den godkjennes for doktorgraden. Dersom avhandlingens sentrale konklusjoner likevel, i lys av nye momenter som kommer frem under disputasen, viser seg utvilsomt ikke ? v?re holdbare, m? bed?mmelseskomiteen vurdere disputasen som ikke godkjent. Det samme gjelder dersom det under disputasen kommer frem klanderverdige forhold av vesentlig betydning for vurderingen av arbeidet, som brudd p? forskningsetiske normer eller god akademisk skikk for ?vrig.

5.4 Komiteens innstilling

Bed?mmelseskomiteen sender etter disputasen en innstilling om pr?veforelesningen(e) og disputasen samlet sett er godkjent.

Det er komiteens ansvar ? avgi en anbefaling om godkjenning eller ikke godkjenning av disputasen. Dersom det fremkommer nye momenter under disputasen som skaper usikkerhet i komiteen og som ikke kan bringes p? det rene under selve disputasen, b?r komiteen avklare og vurdere eventuelle konsekvenser av disse f?r den meddeler sin endelige vurdering i innstillingen.

6. Avsluttende saksbehandling

Komiteens innstilling om utfallet av pr?veforelesningen(e) og disputasen oversendes fakultet for kreering og deretter institusjonens styre. Begge disse organer st?r i prinsippet fritt i sine avgj?relser, med det vil bare v?re aktuelt ? fravike en ¨¦nstemmig komit¨¦innstilling dersom det foreligger ekstraordin?re og tungtveiende grunner for det. Slike grunner kan for eksempel v?re at komiteen ?penbart har feiltolket institusjonens kvalitetsstandarder, eller at det etter at innstillingen er avgitt er kommet frem nye opplysninger som har avgj?rende betydning for sp?rsm?let om godkjenning (for eksempel avsl?ring av "fusk").

Dersom fakultetet godkjenner disputasen, kreerer institusjonens styre doktoranden til doktor.

7. Klagerett

Det vises til bestemmelsene i institusjonenes forskrift for vedkommende grad.