Politikk for h?ndtering av immaterielle rettigheter ved Universitetet i Oslo

1. Innledning ¨C Behovet for en rettighetspolitikk

Universitetene har som hovedoppgaver ? drive forskning, undervisning og formidling til gagn for samfunnet. Universitetet i Oslo (UiO) er med sine 2500 vitenskapelig ansatte en meget betydelig produsent av kunnskap og ny forskning, b?de i nasjonal og internasjonal m?lestokk. Som en del av sitt ansvar overfor samfunnet plikter UiO ? bidra til at samfunnet kan nyttiggj?re seg forskningsresultatene som springer ut av virksomheten. Videre omfatter formidlingsoppgaven ulike aspekter av utnyttelse eller offentliggj?ring av kunnskap, ?ndsverk og forskningsresultater.

Gjennom b?de universitets- og h?gskoleloven og arbeidstakeroppfinnelsesloven har lovgiverne gjort klart at universitetene som en del av sitt samfunnsansvar ogs? m? legge til rette for kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. UiO har derfor et behov for en politikk for h?ndtering av immaterielle rettigheter (IPR-politikk) basert p? en gjennomgang av hvilke resultater av de ansattes virksomhet det knytter seg rettigheter til, og i hvilke tilfeller universitetet b?r eller skal overta disse rettighetene.

Overtagelse av rettigheter betyr ogs? ansvar for at resultatene utnyttes med de utgifter som er knyttet til dette. Det er imidlertid viktig ? p?peke at den samfunns?konomiske gevinst av n?ringsmessig utnyttelse av forskningsresultater sannsynligvis blir st?rre og kommer tidligere enn en evt. ?konomisk gevinst hos universitetene. Et slikt bidrag vil ha betydning for universitetets anseelse og legitimitet i samfunnet.

Ideer, oppfinnelser og ?ndsverk som er skapt eller blitt til ved universitetet eller med universitetets ressurser b?r benyttes slik at disse f?rst og fremst blir til gagn for samfunnet. Ved ? etablere en ordning hvor fagfellevurderte vitenskapelige artikler innleveres til universitetets elektroniske vitenarkiv, ?nsker UiO ? bidra til at forskningsresultater gj?res tilgjengelig for allmennheten (Open Access) i tr?d med regjeringens f?ringer i St. meld. 30 (2008-2009) Klima for forskning.

Samtidig kan b?de universitetet og de ansatte ha en egeninteresse i ? sikre st?rst mulig inntjening basert p? de ansattes resultater. I den grad studenter involveres i forskningsaktiviteter er det ogs? viktig at IPR-politikken gir tydeligere rammer for eierskapet til studentenes forskningsresultater og tilrettelegger for at ogs? disse forvaltes og foredles p? en god m?te. Universitetets rettighetspolitikk m? imidlertid utformes og h?ndheves slik at egeninteresser m? vike for samfunnets interesser n?r disse to forholdene ikke er forenlige.

Forskerfellesskapet har utviklet normer og verdier for hvordan vitenskapelige resultater fremskaffes og formidles. Universitetet vil beskytte og ivareta de vitenskapelig ansattes sedvanemessige og lovmessige adgang til selv ? avgj?re om og p? hvilken m?te en faglitter?r publikasjon skal offentliggj?res. Det er derfor en del av universitetets rettighetspolitikk ? gi positive insentiver for de ansatte b?de til n?ringsmessig utnyttelse av resultater der forholdene ligger til rette for det, til tradisjonell formidling og til offentlig bruk av ideer, resultater, og ?ndsverk (herunder undervisningsmateriale) som er blitt til ved universitetet.

Inven2 AS er UiOs akt?r for utnyttelse av forskningsresultater med kommersielt potensial. Inven2 AS er heleid av UiO og Oslo universitetssykehus HF, og forvalter rettighetene til oppfinnelser gjort av de ansatte ved de to institusjonene. Inven2 AS skal vurdere alle resultater som meldes inn, og p? vegne av UiO overta rettighetene til resultatene der det foreligger et potensial eller mulighet for n?ringsmessig utnyttelse. Dette betyr at de ansatte etter en vurdering av resultatene er sikret at universitetet vil f?lge opp mulighetene for en kommersiell utnyttelse. Dersom universitetet velger ? ikke igangsette tiltak for rettighetssikring og utnyttelse, m? de ansatte ha rett til ? f? tilbakef?rt resultatene. Prinsippene for rettighetsovertagelse og eventuell senere tilbakef?ring av rettigheter er nedfelt i avtaler med de ansatte.

Virksomheten ved universitetet er preget av ?penhet mot samfunnet og utbredt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med ulike partnere i privat og offentlig virksomhet. Dels dreier det seg om at eksterne parter nyter godt av de universitetsansattes kompetanse, dels dreier det seg om at eksterne partnere bidrar til eller betaler for tjenester og virksomhet ved universitetet. Mye forskningsvirksomhet ved universitetet er kritisk avhengig av ekstern finansiering. I mange tilfelle har universitetsansatte dobbelte arbeidsgiverforhold (bistillinger). Denne ?penheten og utveksling av kompetanse er viktig for begge parter, men stiller krav om ryddighet i forhold til rettighetsproblematikken. Rettighetsfordelingen b?r v?re avklart p? forh?nd i form av avtaler mellom institusjonene/partene.

Universitetets IPR-politikk n?r det gjelder immaterielle rettigheter bygger p? ovenst?ende prinsipper og skal balansere ovenst?ende behov.

2. Hva og hvem omfattes av rettighetspolitikken

2.1 Generelt

Rettighetspolitikken omfatter alle UiOs ansatte (vitenskapelig og teknisk-administrativt ansatte), personer som utf?rer forskning p? forskningsprosjekter hvor UiO er utf?rende eller deltakende institusjon/kontraktspart, (med de eventuelle avvik som f?lger av kontraktens bestemmelser) og personer som har inng?tt avtale med UiO om utf?relse av oppdrag. I punkt 2.2 nedenfor er det gitt en n?rmere beskrivelse for de rettslige utgangspunkter for UiOs overtakelse av resultater fra disse persongrupper.

UiOs rettighetspolitikk omfatter oppfinnelser, ?ndsverk og andre resultater av arbeid. Med ¡±resultater¡± menes i dette dokumentet materielle og immaterielle produkter og fremgangsm?ter som oppdages, finnes opp, bearbeides, videreutvikles eller p? annen m?te st?r i sammenheng med intellektuelt eller manuelt arbeid. En redegj?relse for de ulike kategorier resultater og deres karakteristika finnes i punkt 2.3 nedenfor.

2.2 Oversikt over rettslige utgangspunkter for rettigheter til resultater

UiO kan med hjemmel i arbeidstakeroppfinnelsesloven kreve rett til oppfinnelser som er patenterbare i Norge overf?rt fra arbeidstaker til seg. L?rere og vitenskapelig personale har imidlertid rett til ? publisere oppfinnelsen, med mindre annet er avtalt eller tredjemanns rett er til hinder for det. Dersom arbeidsgiver (UiO) i medhold av loven gj?r gjeldende rett til en oppfinnelse, m? arbeidstaker medvirke til overdragelsen ved undertegning av avtale og/eller overdragelseserkl?ring.

Etter ?ndsverkloven har UiO rettigheter til kataloger, databaser o.l. som UiO har investert i oppbyggingen av, og til datamaskinprogrammer som er laget av ansatte under utf?relsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger.

For andre resultater enn dem som er nevnt ovenfor, er hovedregelen at arbeidstakeren eier arbeidsresultatene. Dette gjelder for eksempel artikler eller b?ker som forfatteren etter reglene i ?ndsverksloven selv har rettighetene til. For undervisningsmateriale er bildet noe mer nyansert, men hovedregelen er at arbeidstakeren eier rettighetene til undervisningsmateriale som har et klart personlig preg. I den grad arbeidsgiver skal f? rettighetene til resultatene, m? dette avtalefestes. B?de arbeidstakeroppfinnelsesloven og ?ndsverkloven kan, med enkelte unntak, suppleres gjennom avtaler.

Standard kontraktsvilk?r for Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det og EU-finansierte prosjekter g?r lenger enn lovgivningen idet kontraktene fastsl?r at alle forskningsresultater, herunder rettigheter knyttet til disse, skal eies av UiO.

I forbindelse med implementeringen av rettighetspolitikken, ble det i 2006 utarbeidet en standard overtagelsesavtale for patenterbare og ikke-patenterbare oppfinnelser, databaser, dataprogrammer og fysiske gjenstander, som brukes ved alle ansettelser ved UiO. Avtalen ble ved utarbeidelsen dr?ftet med de ansattes organisasjoner. Personer ansatt f?r

2006 ble oppfordret til ? signere samme avtale. For ansatte som deltar i forskningsprosjekter finansiert av Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det eller EU, forutsettes det at overtagelsesavtalen er akseptert, slik at UiO kan overholde sine kontraktsforpliktelser.

2.3 Oversikt over resultater som er omfattet av UiOs rettighetspolitikk

F?lgende kategorier resultater er omfattet av UiOs rettighetspolitikk og undergitt meldeplikt. De omtales n?rmere i punktene 2.3.1 til og med punkt 2.3.5 nedenfor:

• Patenterbare oppfinnelser,
• Ikke-patenterbare oppfinnelser og andre l?sninger, prinsipper, knowhow, inkludert f.eks. bedriftshemmeligheter, teknisk, vitenskapelig og merkantil informasjon og forretningskonsepter, heretter betegnet ¡±ikke-patenterbar teknologi¡±,
• Databaser, som sammenstiller et st?rre antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering
• Ethvert materielt produkt (organisk, uorganisk og biologisk materiale), herunder substanser, organismer og avlinger, samt materialer ¨C heretter betegnet fysiske gjenstander,
• Dataprogrammer

Disse kategoriene resultater omfattes av UiOs rettighetspolitikk og kan overtas fra de ansatte i henhold til ansettelsesforholdet og arbeidsavtalene.

Slike resultater m? meldes inn til Inven2 AS som en ¡±Disclosure of Invention¡± (DOFI), slik at UiO f?r anledning til ? vurdere eierskap til oppfinnelsen og eventuell overtakelse av rettighetene til denne. Dette betyr ikke at UiO i ethvert tilfelle vil kreve overf?rt rettigheter til alle former for resultater. En ansatt kan ved innmelding til Inven2 gj?re oppmerksom at vedkommende vil benytte seg av sin rett til ? publisere oppfinnelsen uten ? avvente UiOs vurderinger, men innmelding m? skje uansett.

F?lgende kategorier arbeidsresultater er omfattet av UiOs rettighetspolitikk, men ikke undergitt meldeplikt til Inven2. De omtales nedenfor i punkt 2.3.6 og 2.3.7:

• Vitenskapelige artikler
• Undervisningsmateriale

Disse kategoriene arbeidsresultater har UiO, gjennom ansettelsesavtalen, betinget seg en begrenset og ikke-eksklusiv bruksrett til. P? samme m?te som overtakelsesavtalen av 2006 b?de gjaldt vitenskapelig ansatte og teknisk-administrativt ansatte (se foran punkt 2.2), gjelder UiOs rettighetspolitikk ogs? mht. vitenskapelige artikler og undervisningsmateriale b?de de vitenskapelig ansatte og de teknisk-administrativt ansatte. Imidlertid er store deler av arbeidsmaterialet som teknisk-administrativt personale frembringer som ledd i universitetets oppgave som offentlig myndighetsut?ver uten opphavsrettslig vern.

Tungtveiende institusjonelle behov taler for at UiO betinger seg visse bruksrettigheter til den ansattes opphavsrettsbeskyttede arbeidsresultater gjennom avtale med den ansatte. Avveiningen av interesser mellom den ansatte og institusjonen mht. opphavsrettigheter er dr?ftet i ¡±Utredning om opphavsrett ved universitetet i Oslo¡± avgitt i oktober 2009 fra utvalget nedsatt av rektor 23. desember 2005 (Sejersted II-utvalget). Utvalgets anbefalinger har v?rt veiledende for UiOs rettighetspolitikk p? dette omr?det.

De ovenfor nevnte kategorier er opphavsrettsbekyttede arbeidsresultater. Utgangspunktet etter ?ndsverkloven er at det er den eller de som skaper et ?ndsverk som har rettighetene til verket. Med ?ndsverk menes enhver frembringelse p? det litter?re, kunstneriske eller vitenskapelige omr?det som er preget av en individuell skapende innsats. Dette inneb?rer at det aller meste av de vitenskapelig ansattes produksjon, enten det er til undervisnings- eller til forskningsform?l, enten det foreligger i form av en artikkel, forelesningsmanuskript, power-point-presentasjon eller digitalt l?remiddel, m? antas ? v?re ?ndsverk. Unntak kan for eksempel tenkes for en enkel power-point-presentasjon som p? en ikke-original m?te gjengir hovedpunktene p? et n?rmere bestemt faglig omr?de.

Det som har vern, er arbeidenes uttrykksform, ikke de bakenforliggende tanker, ideer, synspunkter, hypoteser eller lignende. Slik vil man kunne ha vern for arbeidets spr?klige uttrykk, illustrasjoner, fotografier og animasjoner, samt opplegg og disposisjon, og i noen grad ogs? eksempelvalg o.l. En matematisk formel, et historisk kildefunn eller kildefortolkning, en medisinsk hypotese eller en regeltolkning vil imidlertid ikke ha opphavsrettslig beskyttelse per se.

Ettersom det bare er fysiske personer som kan skape ?ndsverk, vil opphavsretten til arbeidsresultater som skapes innenfor universitetets virksomhet, med enkelte unntak, oppst? hos den ansatte.

2.3.1 Patenterbare oppfinnelser

Det kan meddeles patent p? oppfinnelser som er industrielt anvendbare, som er nye i forhold til hva som var kjent f?r patents?knadens inngivelsesdag, og som dessuten skiller seg vesentlig fra dette (har oppfinnelsesh?yde), jf. lov om patenter av 15. desember 1967 nr. 9 (heretter patentloven) ¡ì 1 f?rst ledd, jf. ¡ì 2 f?rste ledd. Hvis lovens vilk?r er oppfylt, kan det oppn?s patent p? enhver form for oppfinnelse, eksempelvis;

1. Et produkt/stoff-patent (nytt produkt eller stoff),
2. Anvendelsespatent (ny anvendelse av kjent produkt eller stoff), eller
3. Fremgangsm?tepatent (eks. ny metode for fremstilling av kjent stoff).

Oppfinnelser kan bare patenteres dersom patents?knad er inngitt f?r oppfinnelsen gj?res tilgjengelig for andre. Arbeidstakeren forplikter seg derfor til ? vente med ? gj?re oppfinnelsen tilgjengelig for andre, muntlig eller skriftlig, til etter at UiO ved Inven2 AS har tatt stilling til om rettighetene skal overtas og ¨C hvis oppfinnelsen overtas ¨C til s?knad om patent er inngitt. Det er vesentlig at oppfinnelsen ikke blir offentliggjort f?r patents?knad er inngitt, da offentliggj?ring ?delegger muligheten for patentering.

UiO som arbeidsgiver er etter arbeidstakeroppfinnelsesloven (av 17. april 1970 nr. 21) gitt rett til ? kreve overf?rt til seg "her i riket patenterbare oppfinnelser" som faller inn under UiOs virksomhetsomr?de. Meldeplikten for patenterbare oppfinnelser er fastsatt i arbeidstakeroppfinnelsesloven, og er nedfelt i avtalene mellom UiO og de ansatte. Patenterbare oppfinnelser meldes til Inven2 AS i form av en DOFI.

Etter arbeidstakeroppfinnelsesloven ¡ì 6 har ansatte ved UiO likevel adgang til ? velge publisering fremfor patentering. I slike tilfelle skal arbeidstaker eksplisitt ved innmelding gj?re oppmerksom p? at vedkommende vil publisere uansett. Ellers skal manuskripter ikke tilbys for publisering f?r patents?knad er inngitt, med mindre dette godkjennes p? forh?nd av UiO ved Inven2 AS. Etter at patents?knad er inngitt st?r arbeidstakeren fritt til ? offentliggj?re oppfinnelsen, for eksempel som foredrag eller som del av faglitter?r publikasjon, slik som den er beskrevet i patents?knaden og i samr?d med Inven2 AS.

2.3.2 Ikke-patenterbar teknologi

Arbeidstakeroppfinnelsesloven omfatter ikke oppfinnelser som er patenterbare bare etter utenlandsk lovgivning, f.eks. etter amerikansk patentlov, og heller ikke oppfinnelser som ikke er patenterbare. Retten til patentering av egen oppfinnelse forblir i disse tilfellene hos arbeidstakeren, jf. formuleringen "her i riket patenterbare oppfinnelser", med mindre noe annet er avtalt eller m? anses avtalt, eller med mindre oppfinner ?nsker ? overdra oppfinnelsen frivillig. Meldeplikt til Inven2 AS for oppfinnelser gjelder imidlertid p? samme m?te for ikke-patenterbar teknologi som for patenterbare oppfinnelser, da det kan v?re vanskelig ? avgj?re p? et tidlig stadium hva som er eller ikke er patenterbart etter norsk patentrett. Videre kan det ogs? v?re tilfelle at ikke-patenterbare oppfinnelse kan kommersialiseres gjennom for eksempel lisensavtaler. Denne utvidede meldeplikten er nedfelt i tillegget til arbeidsavtalene mellom UiO og de ansatte.

UiOs rett i medhold av arbeidsavtalen til ? overta ikke-patenterbare oppfinnelser, vil bli praktisert p? samme m?te som retten til ? overta patenterbare oppfinnelser.

2.3.3 Databaser

Lov om opphavsrett til ?ndsverk av 12. mai 1961 nr. 2 (heretter ?ndsverkloven) ¡ì 43 regulerer rettigheter til databaser/kataloger. "Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid, har enerett til ? r?de over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved ? fremstille eksemplar av det og ved ? gj?re det tilgjengelig for allmennheten". "Den vesentlige investering" vil i de fleste tilfelle komme fra UiO, slik at UiO har rettighetene til slike baser/kataloger mv. Eksempler p? databaser som er et resultat av en vesentlig investering kan v?re databaser utviklet av USIT eller ved museene, databaser med biologiske data finansiert av UiO, lange m?leserier, registreringer og data innenfor naturvitenskapelig forskning mv.

Databaser kan v?re bygget opp p? en slik m?te at tredjepart kan ha rettigheter til delelementer av innholdet i databasen. For at UiO skal kunne gj?re bruk av databasen for n?ringsmessige form?l er det viktig at UiO i forkant av prosjektet sikrer seg rettighetene til anvendelse av slike delelementer gjennom avtaler med de ansatte og eventuelle eksterne tredjeparter.

En ansatt som ser et kommersielt potensial i en database, som selv vurderer kommersiell utnyttelse av en database, eller som har tatt skritt til slik kommersialisering, skal melde dette til UiO ved Inven2 AS. Slik meldeplikt om arbeid knyttet til databaser vil bli nedfelt i arbeidsavtalen mellom UiO og de ansatte. UiO har etter ?ndsverkloven en origin?r rett til databasen. I de tilfeller hvor UiO ikke ?nsker ? s?ke n?ringsmessig utnyttelse av en database, vil UiO vurdere ? gi andre rett til ? gj?re dette.

2.3.4 Fysiske gjenstander

Fysiske gjenstander som er et resultat av UiOs investeringer, herunder skapt eller frembrakt med UiOs ressurser eller p? annen m?te innsamlet eller blitt til ved virksomhet ved UiO, er UiOs eiendom, s? langt dette ikke er eller vil komme i konflikt med andres rettigheter, eks. pasienters rettigheter knyttet til blodpr?ver, vevspr?ver mv.

En ansatt som vurderer kommersiell utnyttelse av fysiske gjenstander eller har tatt skritt mot slik kommersialisering skal melde dette til UiO ved Inven2 AS. Slik meldeplikt om arbeid knyttet til fysiske gjenstander er nedfelt i avtalene mellom UiO og de ansatte.

Forskerne ved UiO kan dele forskningsreagenser (fysiske gjenstander som er UiOs eiendom) med kolleger ved andre institusjoner etter etablert sedvane og i tr?d med prinsippet om etterpr?vbarhet av forskningsresultater, og med n?ringslivet i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sprosjekter p? de vilk?r som fremg?r nedenfor. Videre vil forskerne ved publikasjon i mange vitenskapelige tidsskrifter v?re forpliktet til ? dele reagensene fordi tidsskriftene har avtalepraksis p? dette av samme grunn.

UiOs forskere kan iht. ovennevnte avgi fysiske gjenstander som er UiOs eiendom med f?lgende begrensinger:

i) noe av gjenstanden skal v?re igjen p? UiO, dvs. man skal normalt ikke t?mme kilden for reagens;
ii) mottaker skal ikke videreformidle reagensene til tredjepart uten UiOs godkjenning;
iii) fysiske gjenstander gis bort kun til forskningsform?l og ikke for kommersiell anvendelse;
iv) UiOs forskere skal innhente undertegnet Material Transfer Agreement f?r utsendelse.

Undertegnet Material Transfer Agreement sendes UiO samtidig med at reagenset sendes ut. UiO har standardavtaler for slik overdragelse av fysiske gjenstander (Material Transfer Agreement, MTA) som kan benyttes.

2.3.5 Dataprogrammer

?ndsverksloven ¡ì 39 g regulerer rettigheter til datamaskinprogrammer: "Opphavsrett til datamaskinprogram som er skapt av arbeidstaker under utf?relsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet eller etter arbeidsgivers anvisninger g?r, med den begrensning som f?lger av ¡ì 3, over til arbeidsgiveren, med mindre annet er avtalt.¡± (?ndsverksloven ¡ì 39 g).

Det kan v?re vanskelig ? vurdere om et dataprogram er en oppfinnelse som er patenterbar eller et verk som er opphavsrettslig beskyttet, eller hvor programmet b?de er patenterbart og opphavsrettslig beskyttet. Patentering eller patenterbarhet er ikke til hinder for opphavsrettslig beskyttelse.

Utgangspunktet er at arbeidsgiver har alle rettigheter i de tilfeller der datamaskinprogrammet er skapt av arbeidstaker som en del av utf?ring av oppgave gitt av arbeidsgiver, med mindre annet er avtalt. I forhold til de vitenskapelig ansatte er det ikke i alle henseender avklart hvor langt denne bestemmelsen i ?ndsverkloven strekker seg.

Meldeplikten om arbeid knyttet til dataprogrammer omfatter dataprogrammer som har tilknytning til en oppfinnelse eller annen teknisk l?sning, produkt eller fremgangsm?te. Den omfatter videre dataprogrammer som etter den ansattes vurdering har et kommersielt potensial, samt tilfeller der den ansatte selv vurderer kommersiell utnyttelse av programmet, eller har tatt skritt mot slik kommersialisering.

Hvis det foreligger tvil om et dataprogram er patenterbart eller ikke, skal det meldes til UiO ved Inven2 AS. Dersom dataprogrammet er en oppfinnelse som kan patenteres er det vesentlig at programmet ikke blir offentliggjort, da offentliggj?ring ?delegger muligheten for patentering (offentliggj?ring anfekter imidlertid ikke den opphavsrettslige beskyttelsen). Det understrekes at det er opp til forskeren ? velge om man ?nsker ? publisere eller patentere forskningsresultatet, jfr. ¡ì 6 i arbeidstakeroppfinnelsesloven.

En forsker som har utviklet programvare gjennom sitt virke og som ?nsker ? offentliggj?re dette som ¡¯open source¡¯, st?r likevel fritt til ? gj?re dette.

Dersom UiO overtar rettigheter til oppfinnelse eller know-how som implementeres ved hjelp av dataprogram, b?r ogs? opphavsretten til dataprogrammet (kildekoden) g? over til UiO, i den utstrekning det er n?dvendig for utnyttelse av oppfinnelsen eller know-how. Slik overgang er ikke til hinder for at UiO, i samr?d med opphavsmannen, velger ? offentliggj?re kildekoden etter at en patents?knad er inngitt.

2.3.6 Vitenskapelige artikler

Fra flere hold blir det pekt p? at den s?kalte ¡±egenarkiveringen¡± ved universitetet b?r ?ke. I St. meld. 30 (2008-2009) Klima for forskning, fastsl?r regjeringen at alle vitenskapelige artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning prinsipielt skal v?re ?pent tilgjengelige. Universitets- og h?gskoler?det henstilte i januar 2005 medlemsinstitusjonene om ? ta i bruk ?pne institusjonelle arkiv og ? fremme publisering i Open Access-tidsskrifter. Den 30. januar 2009 leverte en arbeidsgruppe nedsatt av UHRs forskningsutvalg utredningen, ¡±?kt tilgang til norske forskningsresultater¡±, som bl.a. anbefaler pliktavlevering av vitenskapelige publikasjoner til institusjonelle arkiv. Ogs? finansieringsinstitusjoner, krever i ?kende grad obligatorisk egenarkivering av forskningsresultater fra prosjekter. UiOs Strategi 2020 fastsl?r at UiO skal gi prioritet til arbeidet med bevaring og synliggj?ring av vitenskapelige publiseringer i ?pne, institusjonelle arkiver og til Open Access-publisering.

En forutsetning for ? innf?re en arkiveringsplikt i institusjonens arkiv, er at den ansatte, i tr?d med prinsippene for akademisk frihet, beholder alle muligheter til ? publisere artikkelen i de tidsskrifter som har de beste ordningene for fagfellevurderinger, som er anerkjent i de internasjonale fagmilj?ene og som er lett ? s?ke seg frem til. Den ansatte beholder derfor eneretten til ? velge tidspunkt for publisering og publiseringskanal.

Med begrepet ¡±egenarkivering¡± forst?s vanligvis lagring av fagfellevurderte artikler i ?pne institusjonelle eller fagspesifikke digitale arkiver, hvor artiklene gj?res tilgjengelige i fulltekst. Begrepet brukes imidlertid ikke entydig, men inneb?rer normalt b?de arkivering og tilgjengeliggj?ring.

For ? unng? sammenblanding, vil det i det f?lgende skilles mellom 1) innlevering og lagring av artikler i institusjonens arkiv, heretter omtalt som institusjonell arkivering, og 2) etterf?lgende tilgjengeliggj?ring av artikler via institusjonens arkiv. Etterf?lgende tilgjengeliggj?ring omfatter b?de tilgjengeliggj?ring for en begrenset lukket krets ved universitetet, s? som for ansatte og studenter gjennom et tilgangsbegrenset nettverk, s? vel som tilgjengeliggj?ring ?pent p? Internett.

I henhold til ansettelsesavtalen plikter alle som ansettes etter 1.januar 2012 ? avlevere, s? snart som mulig, et elektronisk eksemplar av vitenskapelige artikler som er produsert i forbindelse med ansettelsesforholdet for arkivering og lagring i institusjonens elektroniske vitenarkiv (institusjonell arkivering).Den ansatte skal avlevere siste manuskriptutgave etter fagfellevurdering (¡±post print-versjon¡±). Hvis forlaget tillater institusjonell arkivering av forlagets PDF er den ? foretrekke. Dersom publisering skjer i et tidsskrift som ikke tillater institusjonell arkivering, og den ansatte ikke f?r slik tillatelse fra utgiver etter foresp?rsel, fritas vedkommende fra kravet om institusjonell arkivering. Det samme gjelder hvis en eller flere medforfattere til verket som ikke er ansatt ved UiO ikke samtykker til slik arkivering.

For ? f?lge opp de politiske f?ringene i St. meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning: vil alle som ansettes etter 1. januar 2012 plikte ? gj?re sitt beste for at avleverte vitenskapelige artikler kan gj?res tilgjengelig s? snart som mulig via det elektroniske vitenarkivet p? UiOs nettsted. UiO oppfordrer samtidig alle andre ansatte til ? f?lge samme praksis.

Begrepet, ¡±? gj?re sitt beste¡±, som nevnt foran inneb?rer en viss aktivitetsplikt hos den ansatte. Det inneb?rer at den ansatte ved innsending av den vitenskapelige artikkelen til et tidsskrift, ber utgiver om tillatelse til institusjonell arkivering og etterf?lgende tilgjengeliggj?ring via UiOs vitenarkiv. Noen forlag ?pner for ? inng? institusjonelle avtaler om Open Access og etterf?lgende tilgjengeliggj?ring. En slik avtale medf?rer at den ansatte slipper ? foreta en individuell klarering av rettigheter i forhold til utgiver.

M?lsettingen er at avleverte vitenskapelige artikler fortrinnsvis skal v?re fritt tilgjengelig for alle p? internett via UiOs vitenarkiv etter en n?rmere bestemt tidsperiode, med mindre dette er uforenlig med publiseringsavtalen. Artiklene kan ogs? undergis varierende grad av tilgangsbegrensning i tr?d med eventuelle s?rskilte bestemmelser i publiseringsavtalen med forlaget. Hvis ikke annet er bestemt, reguleres bruken av verket p? nettet av ?ndsverklovens alminnelige regler.

Bestemmelsene om institusjonell arkivering gjelder ogs? for doktorgradsavhandlinger. I den grad avhandlingen publiseres i form av en eller flere vitenskapelige artikler, gjelder de samme reglene om etterf?lgende tilgjengeliggj?ring som nevnt ovenfor.

For dem som er ansatt f?r 1. jaunar 2012 inneholder ansettelsesavtalen ikke bestemmelser om institusjonell arkivering i UiOs elektroniske arkiv og etterf?lgende tilgjengeliggj?ring. Universitetet oppfordrer likevel alle ansatte om ? f?lge de nye bestemmelsene om arkivering og ¡±post print¡±- tilgjengeliggj?ring i tr?d med f?ringene i St. meld. 30 (2008-2009) Klima for forskning.

2.3.7 Undervisningsmateriale

2.3.7.1 Innledning

Som ansatt ved universitetet utarbeider de vitenskapelige ansatte materiale til bruk i undervisningen. Det m? antas at det meste av dette er ?ndsverk, men det vil ogs? v?re materiale som ikke omfattes av ?ndsverkloven. For undervisningsmateriale f?r UiO visse rettigheter til bruk i kraft av selve ansettelsesforholdet. Hva dette inneb?rer for den enkelte vitenskapelige ansatte m? imidlertid vurderes konkret. Noen generelle retningslinjer vil likevel kunne oppstilles.

I det f?lgende skilles det mellom personlig undervisningsmateriale og standardisert undervisningsmateriale. Med personlig undervisningsmateriale menes undervisningsmateriale som den ansatte har utarbeidet med sikte p? egen fremf?ring i kurs eller forelesninger og som har et klart personlig preg. Med standardisert undervisningsmateriale menes undervisningsmateriale som er utarbeidet for ? kunne brukes uavhengig av en bestemt foreleser. For sistnevnte kategori mangler den n?re tilknytningen til en bestemt forelesers personlige fremf?ring.

Det er en forventning blant studentene om at undervisningsmateriale gj?res tilgjengelig p? universitetets nettsider. Ved elektronisk tilgjengeliggj?ring, m? det skilles mellom generell tilgjengeliggj?ring p? internett og et tilgangsbegrenset undervisningsnett, fordi den rettslige reguleringen er ulik. Med tilgangsbegrenset undervisningsnett menes et lukket elektronisk nettverk til bruk for de studentene som har tilgang til undervisningen. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale p? internett krever alltid samtykke fra opphavsmannen. Av denne grunn, b?r man v?re sv?rt varsom med ? legge ut materiale p? internett som kan inneholde materiale skapt av tredjeparter uten at dette er klarert med vedkommende. Derimot kan utgitt materiale som hovedregel tilgjengeliggj?res i et tilgangsbegrenset undervisningsnett uten samtykke fra eller betaling til opphavsmannen. Dette f?lger av ?ndsverklovens ¡ì 21 f?rste ledd som tillater fremf?ring av utgitt verk til bruk i undervisningen. Det inneb?rer at den ansatte kan inkludere tekst og bilder (men ikke film) som er skapt av tredjeparter i sitt undervisningsmateriale og fritt fremstille det i undervisningsnettet. Bestemmelsen forutsetter at institusjonen har hjemmel til ? fremstille den elektroniske kopien av materialet som er n?dvendig for ? legge materialet i et undervisningsnett (f.eks. Kopinor-avtalen).

Som nevnt i punkt 2.3, m? det ved en etablering av institusjonelle bruksrettigheter til opphavsrettsbeskyttet materiale, foretas en interesseavveining mellom institusjonens behov og den ansattes rettigheter. Tilgjengeliggj?ring av undervisningsmateriale i tilgangsbegrenset undervisningsnett, gir den ansatte st?rre kontroll med spredningen av materialet og vil s?ledes v?re et klart mindre inngrep i vedkommendes rettigheter enn generell tilgjengeliggj?ring p? internett.

2.3.7.2 Personlig undervisningsmateriale

Som hovedregel ligger alle rettigheter til personlig undervisningsmateriale hos den ansatte. UiO vil ikke betinge seg rettigheter til slikt materiale og det kan heller ikke innfortolkes noen slike rettigheter for UiO i ansettelsesavtalen uten at dette uttrykkelig g?r frem av denne.

Den muntlige fremstillingen vil typisk ha en personlig og individuell utforming. UiO krever derfor ikke noen rettigheter til de ansattes muntlige undervisning. Dersom forelesninger filmes og legges ut p? universitetets nettsider, skal dette derfor alltid skje med den ansattes forutg?ende samtykke og p? grunnlag av en skriftlig avtale mellom UiO og den ansatte. Det samme gjelder for lydopptak. Den ansatte skal ha mulighet til ? kreve materialet fjernet fra nettsidene. Universitetet har utarbeidet en standardkontrakt som regulerer rettigheter og plikter mellom den ansatte og UiO med hensyn til opptak av forelesninger som tilgjengeliggj?res p? nett. P? denne m?ten ?nsker universitetet ? legge til rette for en bredere kunnskapsformidling via internett for de vitenskapelig ansatte som ?nsker dette.

P? grunn av den ?kende forventningen om at undervisningsmateriale skal kunne finnes ogs? via internett, m? ogs? de vitenskapelige ansatte til en viss grad rette seg etter dette. Dette inneb?rer at ogs? egenprodusert, st?ttemateriale med klart personlig preg, s? som forelesningsdisposisjoner, enkle powerpoint-presentasjoner, oppgaver m.m., som den ansatte utarbeider for egen undervisning, i kraft av ansettelsesavtalen, skal gj?res elektronisk tilgjengelig i et tilgangsbegrenset undervisningsnett til bruk for studentene i forbindelse med gjennomf?ringen av kurs/forelesningsrekke. Materialet skal imidlertid ikke kunne brukes av andre forelesere uten samtykke fra den ansatte. Den ansatte kan kreve materialet fjernet etter at kurset/forelesningen er ferdig.

Forelesningsdisposisjon som angir hovedpunktene i en forelesningsrekke som er ?pen for allmennheten, skal UiO likevel alltid kunne gj?re tilgjengelig p? egne nettsider. I den grad materialet inneholder tredjepartsrettigheter m? disse, om n?dvendig, klareres i forkant eller fjernes fra materialet. Den ansatte skal alltid navngis iht ?ndsverkloven ¡ì 3.

Hvis den ansatte ?nsker ? gj?re st?rre deler av eget personlig undervisnings- og forskningsmateriale tilgjengelig p? universitetets nettsider, har universitetet utarbeidet en standardkontrakt som regulerer rettigheter og plikter mht. tilgjengeliggj?ring av slikt materialet mellom den ansatte og universitetet. Dersom ikke annet er bestemt av den ansatte, reguleres studenters og/eller allmenhetens bruk av det materialet som er tilgjengeliggjort p? internett av ?ndsverklovens alminnelige regler. Den ansatte har krav p? veiledning mht. forvaltningen av egne rettigheter, samt veiledning i h?ndtering av tredjepartsrettigheter.

2.3.7.3 Standardisert undervisningsmateriale

Undervisningsplikten tilsier at det som hovedregel innfortolkes en ikke-eksklusiv bruksrett til institusjonen for standardiserte undervisningsmateriale som er utviklet av universitetets ansatte for undervisningsform?l. Standardisert undervisningsmateriale kan v?re alt fra enkle disposisjoner til komplekse digitale l?ringspakker som krever vesentlige tilleggsressurser for ? utarbeide. Enkelte typetilfeller vil bli n?rmere beskrevet nedenfor.

Ved mange institutter utarbeides en god del standardisert undervisningsmateriale. Det siktes her bl.a. til disposisjoner til kurs og/eller forelesninger, kursoppgaver og lignende som er utarbeidet av flere l?rere i fellesskap til bruk av ulike forelesere som underviser i samme fag. Hensikten med utarbeidelsen av det felles standardiserte materialet er at undervisningen skal v?re tiln?rmet lik for studentene, uavhengig av hvilken foreleser som holder kurset. Dette vil typisk v?re tilfellet for noen typer kurs i forbindelse med profesjonsstudier, blant annet finnes det eksempler p? dette ved Det juridiske fakultet.

Det f?lger av ansettelsesforholdet at universitetet skal kunne gj?re enkelt standardisert undervisningsmateriale, som beskrevet ovenfor, tilgjengelig i et tilgangsbegrenset undervisningsnett til bruk for studentene i forbindelse med undervisningen. Dette gjelder ogs? om en av dem som har utarbeidet dette materialet ikke lenger er ansatt ved universitetet. Universitetet har videre rett til ? endre standardisert undervisningsmateriale i den grad det er n?dvendig for ? holde det faglig oppdatert eller sikre at tredjemanns rettigheter ikke blir krenket. Den ansatte skal varsles f?r slike endringer foretas og kan kreve sitt navn fjernet fra det endrede materialet om vedkommende ?nsker det. For ? skape klarhet rundt universitetets bruksrettigheter til slikt materiale, vil dette bli nedfelt i ansettelsesavtalen med de nyansatte.

Forelesningsdisposisjon som angir hovedpunktene i en forelesningsrekke som er ?pen for allmennheten, skal UiO likevel kunne gj?re tilgjengelig p? egne nettsider. I den grad materialet inneholder tredjepartsrettigheter m? disse, om n?dvendig, klareres i forkant eller fjernes fra materialet. Opphavsmennene skal navngis iht. ?ndsverkloven ¡ì 3. Det krever ofte store tilleggsressurser ? f? p? plass komplekse standardiserte undervisningsopplegg, og de blir typisk til i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mellom flere. Ofte vil universitetet ha bevilget s?rlige midler til utarbeidelsen av opplegget, eller de involverte ansatte har f?tt en s?rlig godtgj?relse for utviklingen, f.eks. i form av undervisningsfri. Opplegget vil som regel v?re utviklet for ? kunne brukes over flere semestre. Ofte best?r de ogs? delvis av verk eller annet beskyttet materiale som andre har skapt fra f?r, f.eks. i form av utdrag fra tekster eller musikkstykker som skal analyseres, bilder av sykdomstilstander tatt ved et Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ende sykehus eller IT-leverand?rers programvare. Dette krever rettighetsklarering.

Universitetet og de involverte ansatte skal derfor i slike tilfeller alltid inng? en avtale i forkant av utviklingsprosjektet som fastsl?r rettighetene og pliktene til partene med hensyn til det standardiserte undervisningsmaterialet.

Som hovedregel m? universitetet f? en vederlagsfri, ikke-eksklusiv rett til ? utnytte opplegget i egen undervisningsvirksomhet. Dette inneb?rer at universitetet skal kunne gi de studenter som til enhver tid er tatt opp til studiet, tilgang til undervisningsopplegget gjennom et tilgangsbegrenset undervisningsnett. Denne retten skal vedvare ogs? etter at den som har utarbeidet materialet ikke lenger er ansatt ved universitetet. Universitetet skal ha rett til ? endre opplegget for ? holde det faglig oppdatert, eller sikre at tredjeparters rettigheter ikke blir krenket. Den ansatte skal varsles f?r slike endringer foretas, og skal kunne kreve navnet sitt fjernet fra opplegget dersom vedkommende ikke er enig i endringene. Den ansatte vil alltid kunne motsette seg endringer som er krenkende etter ?ndsverkloven ¡ì 3. Den ansatte kan kreve ? f? ta med seg et eksemplar av undervisningsopplegget n?r vedkommende avslutter arbeidsforholdet ved UiO. Denne retten omfatter imidlertid bare den ansattes eget bidrag i undervisningsopplegget og ikke det som er skapt av andre.

2.4 UiO overtar rettigheter og tilbakef?rer senere rettigheter til oppfinner

I de tilfelle hvor UiO, etter ? ha f?tt overdratt en oppfinnelse eller annet prosjekt- eller arbeidsresultat til seg med hjemmel i lov eller avtale, bestemmer seg for

1. ikke ? videref?re et patent, eller,
2. ikke selv vil eller finner kommersielt grunnlag for ? f?re et prosjekt videre, skal UiO tilby tilbakef?ring av rettighetene til oppfinner.

I slike situasjoner skal det inng?s en standardavtale som regulerer forholdet mellom partene. Dersom oppfinnelsen i ettertid kommersialiseres, skal normalt 15 % av de inntekter som oppfinner mottar som sin andel, tilfalle UiO.

Oppfinner forplikter seg overfor UiO til ? etterleve alle forpliktelser som UiO m?tte ha overfor ekstern tredjepart som har finansiert den forskningen som ledet til oppfinnelsen.

UiO beholder en vederlagsfri rett til ? bruke oppfinnelsen eller arbeidet til undervisnings- og forskningsform?l ved UiO, og rett til ? viderelisensiere slik bruksrett til andre ikke- kommersielle Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sparter/institusjoner. For publikasjoner som det er tegnet utgivelsesavtale for, p? en slik m?te at den ansattes rettigheter helt eller delvis er overf?rt til forlag eller annen tilsvarende rettighetshaver, oppst?r s?rlige problemstillinger.

I de ovenfor angitte tilfelle kan UiO ogs?, dersom den ansatte ikke ?nsker ? overta rettighetene, beslutte ? oppgi rettighetene, med den virkning at UiOs forpliktelse til ? arbeide for kommersialisering av resultatene opph?rer.

3. S?rlige forhold knyttet til avtaler med eksterne institusjoner

3.1 Behovet for avtaleregulering av rettighetssp?rsm?l ved forskningsÅ·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@

Alt forskningsÅ·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ som UiO har med eksterne institusjoner skal v?re basert p? skriftlige avtaler som blant annet regulerer rettighetssp?rsm?l. Avtaler, budsjetter og priser for slikt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ er n?rmere regulert i rundskriv F20-07 fra Kunnskapsdepartementet og BOA-reglementet ved UiO.

I henhold til lov om universiteter og h?yskoler av 1. april 2005 nr. 15 (heretter universitets- og h?yskoleloven) har UiO ikke adgang til ? inng? avtaler som ?pner for varig hemmelighold av forskningsresultater skapt av ansatte ved UiO. Dersom utsettelse av offentliggj?ring er n?dvendig for ? sikre rettigheter i form av patents?knad eller lignende, kan det imidlertid avtales utsatt publisering for et kortere tidsrom. UiO har ogs? en ubetinget plikt til ? sikre at forskningsresultater er tilgjengelig for videre forskning ved institusjonen, samt at resultater kan benyttes til utdanningsform?l.

Utover ovennevnte, vil eierskapet til og utnyttelsen av rettighetene v?re gjenstand for forhandling mellom UiO og den eller de aktuelle Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@spartnere. Et generelt prinsipp for slike forhandlinger er at rettighetsutnyttelsen skal v?re i samsvar med hvordan forskningen er finansiert. Ved forhandlinger med eksterne sponsorer/finansieringskilder skal UiO gj?re sitt ytterste for ? beskytte og fremme samfunnsinteressene, og ? sikre UiO og den enkelte skaper av resultatene st?rst mulig frihetsgrad innenfor rammen av UiOs rettighetspolitikk. I alle tilfeller skal prinsippene i ?ndsverkloven f?lges, og alminnelige forskningsetiske prinsipper om forskningens ?penhet og forskningsresultatenes tilgjengelighet for offentligheten respekteres.

I den grad UiOs bidrag, direkte eller indirekte, er finansiert av grunnbevilgningen gitt av Stortinget, har UiO en plikt til ? sikre seg eierskap til forskningsresultatene slik at disse kan nyttiggj?res samfunnet i bred forstand. Inven2 er UiOs akt?r for utnyttelse av slike rettigheter. Tilsvarende gjelder der forskningen er finansiert gjennom andre offentlige finansieringskilder.

I de tilfeller hvor forskere ved UiO utf?rer forskningsoppgaver som er fullfinansiert av en privat oppdragsgiver (inkludert arbeidskostnader, prosjektkostnader, kostnader forbundet med infrastruktur, samt overskudd), vil det kunne inng?s avtaler hvor retten til resultatene overdras til oppdragsgiver. Slik overdragelse skal imidlertid begrenses til de konkrete resultater som antas ? kunne skapes gjennom oppdraget. Ogs? for fullfinansiert forskning gjelder imidlertid forbudet mot varig hemmelighold og plikten til ? sikre rett til videre forskning og bruk av resultatene i undervisningssammenheng.

3.2 S?rskilt om forskning finansiert av EU eller Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det

Standard kontraktsvilk?r for prosjekter finansiert av Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det og EU g?r lenger enn lovgivningen idet kontraktene fastsl?r at alle forskningsresultater, herunder rettigheter knyttet til disse, skal eies av UiO.

Slik EUs og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets standardvilk?r er formulert omfatter eierskapet til resultater, i tillegg til patenterbare oppfinnelser, ogs? ikke-patenterbar teknologi, andre forskningsresultater og ?ndsverk. Dette inneb?rer imidlertid ikke at skaper av ?ndsverket er bundet av avtalen med ekstern tredjepart, men det p?legger UiO som institusjon ? sikre at UiO i forhold til egne ansatte kan etterleve bestemmelsene i avtaler inng?tt med EU og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det.

UiO har derfor lagt inn formuleringer i sine ansettelsesavtaler som sikrer at UiO kan etterleve sine forpliktelser overfor til EU og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det.

4. Eierskap til resultater skapt av arbeidstaker med to eller flere arbeidsgivere

4.1 Behovet for s?rskilt regulering ved doble ansettelser

Som det fremg?r av kapittel 2, legger arbeidstakeroppfinnelsesloven og arbeidsavtalene med de ansatte ved UiO opp til at rettigheter som skapes som del av ansettelsesforholdet skal overdras til arbeidsgiver. I tilfeller der en ansatt ved UiO ogs? har andre arbeidsgivere, vil det imidlertid kunne oppst? sp?rsm?l om hvilken arbeidsgiver som eier resultatene. Ved kommersialisering av resultater fremkommet hos en arbeidstaker med to eller flere arbeidsgivere, m? det skilles mellom forholdet utad (overfor tredjeparter), forholdet mellom arbeidsgiverne (institusjonene) og forholdet mellom rettighetshaverne (oppfinnere og institusjon).

UiO har inng?tt enkelte rammeavtaler med andre institusjoner/parter som ogs? er arbeidsgiver for ansatte ved UiO, eksempelvis har man en omfattende rammeavtale med Oslo universitetssykehus som blant annet regulerer IPR-sp?rsm?l. Rammeavtalene kan legge rettighetene til resultater hos den ene part og s?rskilt regulere fordelingen av ?konomisk ansvar og rettigheter til ?konomisk gevinst.

Med mindre det finnes en rammeavtale mellom arbeidsgiverne, m? problemstillinger knyttet til doble ansettelsesforhold reguleres i den enkeltes arbeidsavtale med UiO.

4.2 Forholdet til sidegj?rem?lsreglementet

I alle tilfeller hvor en ansatt ved UiO har ansettelsesforhold hos annen arbeidsgiver, skal dette meldes inn som et sidegj?rem?l i henhold til Sidegj?rem?lsreglementet. Personlige konsulentavtaler og oppdrag skal meldes inn p? samme m?te. Med bakgrunn i innmeldingen kan UiO og den ansatte sammen identifisere relevante problemstillinger i forholdet til rettighetspolitikken, og i fellesskap komme frem til den avtalemessige regulering som er hensiktsmessig i det enkelte tilfelle.

4.3 Prinsipp for fordeling av rettigheter

Retten til n?ringsmessig utnyttelse av resultater b?r tilfalle hovedarbeidsgiver n?r bistillingen ikke inneb?rer en forskningskomponent av et visst omfang. N?r bistillingen har en vesentlig forskningskomponent b?r rettigheten tilfalle den institusjon som st?r for den st?rste ¡±oppfinnerandel¡±, eller den institusjon partene er blitt enige om p? forh?nd i tilknytning til hvert enkelt doble arbeidsgiverforhold.

Dersom man ikke har hatt noen rettighetsregulering forut for at resultater er skapt og resultatene etter forholdene anses ? eies av begge arbeidsgivere i fellesskap, skal det inng?s avtale mellom partene der kommersialisering og eventuell overdragelse av rettighetene til en av partene mot kompensasjon reguleres.

4.4 N?rmere om enkelte typetilfeller

4.4.1 Ansatte med arbeidsforhold hos annen offentlig arbeidsgiver

Dette kan dreie seg om stillinger knyttet til annet universitet eller h?yskole, offentlig etat eller helseforetak. Det er mange kombinasjoner, men det grunnleggende prinsipp m? v?re at ?konomisk ansvar og rettigheter til gevinst tilfaller den arbeidsgiver hvor arbeidsforholdet inneb?rer forskning. Hvis begge arbeidsforhold inneb?rer forskning m? partene bli enige om fordelingen. I utgangspunktet vil en br?k svarende til stillingenes relative andel v?re rimelig, i tillegg til en vurdering av partenes bidrag for?vrig.

For ansatte i kombinerte stillinger ved sykehus (overlege i hovedstilling/professor II i bistilling eller professor I/overlege i bistilling), er utgangspunktet at UiO har en andel p? 50 % n?r det gjelder b?de ?konomisk ansvar og rettighet til ?konomisk gevinst. Samarbeid med andre helseforetak b?r f?lge prinsippene i avtalen med Oslo universitetssykehus HF.

4.4.2 Ansatte med arbeidsforhold til annet forskningsinstitutt

Det er viktig at UiOs rettighetspolitikk fremmer produktive Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sformer b?de med instituttsektoren og med n?ringslivet. Dette m? derfor legges til grunn n?r det inng?s Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@savtaler som inneb?rer delt arbeidsgiveransvar, og i de tilfeller hvor det foreligger doble ansettelsesforhold uten rammeavtale. Normalt vil samme prinsipper som for offentlig arbeidsgiver gjelde ved inng?else av slike avtaler.

4.4.3 Ansatt med arbeidsforhold eller oppdrag hos privat part

Oppfinnelser som er utf?rt av ansatt ved UiO i arbeidsforhold hos eller p? oppdrag for privat arbeidsgiver, skal alltid meldes inn til Inven2 AS som en Disclosure of Invention, slik at UiO f?r anledning til ? vurdere eierskapet til oppfinnelsen.

Hvis UiO skal avst? fra ? fremme krav om rettigheter er det en forutsetning at den ansatte b?de har meldt arbeids- eller oppdragsforholdet til UiO p? reglementert m?te, og at resultatet er meldt til Inven2 AS. I tillegg m? det kunne dokumenteres at arbeid, kostnader og utvikling i sin helhet har foreg?tt i bedriften og utenfor UiO.

Dersom resultatene har fremkommet delvis hos en privat arbeidsgiver og delvis i den ansattes arbeidstid, i UiOs arealer eller med bruk av UiOs ressurser, vil UiO ha del- rettigheter til resultater.

5. Studenters rettigheter

Det er en ?kende tendens, og ogs? et strategisk m?l, at studenter i st?rre grad involveres aktivt i st?rre forskningsprosjekter. Det rettslige utgangspunkt er at eventuelle forskningsresultater som skapes av studenter ved UiO er den enkelte students egen eiendom, og den enkelte student disponerer fritt over resultatene. Studenter som ogs? er ansatt, f.eks. i prosjektstilling eller som vitenskapelig assistent, behandles imidlertid som andre ansatte, for s? vidt arbeidsresultatet har sammenheng med oppgaver som tilligger stillingen.

For prosjekter som er helt eller delvis finansiert av Norges Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?d eller EU- institusjoner, stilles det et krav om at forskningsresultatene skal kunne utnyttes av deltakende institusjon. I slike prosjekter er det derfor behov for inng?else av s?rskilt overtagelsesavtale med den enkelte student i tilknytning til det enkelte prosjekt.

UiO vil ogs? i andre tilfelle kunne overta UiO-studenters rettigheter til n?ringsmessig utnyttelse av resultatene gjennom frivillig overdragelse dersom (i) UiO-studenten(e) ber om det og (ii) Inven2 AS etter en kommersiell vurdering av resultatene finner dette tjenlig og ?nskelig.

I de tilfeller hvor UiO gjennom avtale overtar retten til kommersiell utnyttelse av et forskningsresultat i henhold til ovenst?ende, vil den enkelte student ha de samme rettigheter til andel i eventuelle nettoinntekter i henhold til kapittel 6 som de personer som er ansatt ved UiO.

6. Fordeling av nettoinntekter

6.1 Fordeling av nettoinntekter etter tredelingsprinsippet

Retningslinjene skal anvendes for de oppfinnelser som UiO, eller den enhet UiO bemyndiger, i henhold til arbeidstakeroppfinnelsesloven, overtar. De skal ogs? anvendes ved ?vrige kommersialiserbare prosjekter der UiO ved Inven2 AS overtar retten til n?ringsmessig utnyttelse.

Alle ansatte ved UiO gis samme honorering og insitament for oppfinnelser, dvs. at b?de vitenskapelig og teknisk-administrativt personale tilst?es lik andel av nettoinntektene. Vederlagsreglene gjelder ikke for personer som har inng?tt avtale om forskningsoppdrag m.v. med UiO.

i) Etter fratrekk av Inven2 AS¡¯ dokumenterte kostnader til kommersialisering fordeles nettoinntektene med en tredjedel til oppfinner/ansatt, en tredjedel til UiO og en tredjedel til Inven2 AS.

Av UiOs andel skal vanligvis en definert del tilf?res fagmilj?et hvor oppfinner/ansatte har sitt virke i form av forskningsbevilgninger via det laveste administrative niv? (grunnenhet) over oppfinner. Av de f?rste 10 millioner NOK i netto akkumulerte inntekter, fordeles 25 % til en slik forskningsbevilgning. For inntekter ut over 10 millioner fordeles 10 % til forskningsbevilgning, inntil en samlet sum p? 50 millioner NOK. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ fakultet eller grunnenhet tildeles en andel p? 8 % av netto inntekter til dekning av eget innovasjonsarbeid.

Inntekter til oppfinnere/ansatte og forskningsbevilgninger utbetales l?pende ved ?rlig avregning i penger. Dersom kommersialisering skjer gjennom etablering av aksjeselskap som er lisenstaker, kan utbetalingen skje etter salg av aksjer i bedriften (exit).

Inven2 AS forvalter sin tredjedel av nettoinntekter ved ? investere i og drifte egne nyskapingsprosjekter og/eller ved annen investering (fondsforvaltning) av overskudd. Det kan ogs? gj?res avsetninger til oppbygging av et fond for nyskapning ved UiO etter n?rmere avtale med eier.

ii) Dersom det p?l?per inntekter p? prosjekter hvor UiO har rettigheter, men ikke har krevd rett til oppfinnelsen overdratt til seg og/eller overf?rer utnyttelsesrettigheten tilbake til oppfinner ¨C og oppfinner utnytter oppfinnelsen ervervsmessig, tilfaller 15 % av netto inntekter UiO.

iii) Dersom oppfinner/ansatt fors?mmer sin plikt til ? gi melding om arbeidsresultat til UiO ved Inven2 AS, og i stedet utnytter arbeidsresultatet selv eller gjennom andre, skal UiO ha rett til 2/3 av de nettoinntekter som direkte eller indirekte skapes gjennom n?ringsmessig utnyttelse av arbeidsresultatet

6.2 Prinsipper for inntektsfordeling knyttet til aksjer

En oppfinnelse eller annet kommersialiserbart forskningsresultat kan danne grunnlag for en bedriftsetablering. Ved eventuell bedriftsetablering basert p? teknologien i et kommersialiseringsprosjekt forhandles prisen p? teknologien i aksjer og avveies mot annen investering i selskapet, Inven2 AS¡¯ innsats (her vil aksjer erstatte overhead), kommersialiseringsselskapenes innsats, gr¨¹nders innsats etter oppfinnelsen, osv. Inven2 AS forhandler med oppfinnerne p? vegne av UiO.

Aksjefordelingen bestemmes av prising av de ulike elementene i forhandlingene. Aksjene som er betaling for overf?ring av selve oppfinnelsen/teknologien skal fordeles etter samme prinsipp som kontanter i s?rskilt avtale for det enkelte prosjekt. Forskeren/den ansatte f?r aksjene transportert til seg direkte, mens Inven2 AS forvalter UiOs aksjer fram til exit, hvorp? grunnenhet f?r utdelt sine inntekter.

Aksjene forvaltes etter retningslinjer i avtale mellom UiO og Inven2 AS og n?rmere bestemt av styret i Inven2 AS. I de tilfeller UiO erverver aksjer skal f?lgende prinsipper vedr?rende eierskap til aksjer i selskaper startet med grunnlag i teknologi lisensiert fra UiO alltid gjelde:

• UiO skal opptre som passiv eier.
• I de tilfelle enkeltoppfinnere ansatt ved UiO eier, eller kommer til ? eie, aksjer i selskapet, skal bestemmelsene i forvaltningsloven og UiOs egne habilitetsregler f?lges.
• Aksjeposten skal forvaltes av Inven2 AS eller den som styret i Inven2 AS utpeker.

7. Inven2 AS

7.1 Inven2s rolle og oppgaver

Inven2 AS skal p? vegne av UiO forvalte og foredle UiOs rettigheter til arbeids- og forskningsresultater egnet for kommersialisering, og skal gjennom dette bidra til innovasjonsarbeid og kunnskapsoverf?ring fra UiO til samfunnet. Virksomheten skal p? sikt generere inntekter som skal investeres i ny forskning og innovasjon. Selskapet vil i enkelttilfelle kunne eie rettigheter overdratt av UiO eller andre parter (jfr. ¡ì 3 i vedtekter for Inven2 AS av 21. april 2010).

Som UiOs eneste akt?r hva ang?r forvaltning av UiOs IPR, herunder rettighetssikring og kommersialisering, har Inven2 AS f?lgende oppgaver:

a. Bist? UiO i arbeidet med ? styrke innovasjonskulturen og n?ringslivskontakten ved UiO og bidra til ? profilere UiO som innovasjons- og kommersialiseringsakt?r.

b. H?ndtere innmeldte ideer (Disclosure of Invention; DOFI) gjennom identifisering, registrering, vurdering av kommersielt potensial og valg av strategi for rettighetssikring, samt gjennomf?re rettighetssikring i de tilfeller dette vurderes som hensiktsmessig. Inkludert i dette arbeidet inng?r ogs? en plikt til ? gi oppfinner skriftlig tilbakemelding vedr?rende hvorvidt Inven2 AS oppretter et prosjektet p? bakgrunn av innmeldt DOFI. Slik tilbakemelding skal normalt gis innen to m?neder etter mottak av DOFI.

c. Utf?re innovasjons- og kommersialiseringsoppgaver, herunder forest? rettighetssikring og forretningsutvikling i henhold til UiOs til enhver tid gjeldende IPR-politikk.

d. Kommersialisere arbeids- og forskningsresultater som UiO har rettigheter til og som har n?ringsmessig potensial, herunder ? forhandle, inng? og f?lge opp avtaler med tredjepart i innovasjons-/kommersialiseringsprosjekter. Etter at skriftlig tilbakemelding i tr?d med punkt b over er gitt skal Inven2 AS utarbeide en prosjektplan som normalt skal inneholde en oversikt over milep?ler knyttet til teknisk utvikling, rettighetssikring og kommersialisering.

e. V?re prosjektansvarlig mht ? s?ke midler fra aktuelle finansieringskilder til utvikling av innovasjons-/kommersialiseringsprosjekter.

Inven2 AS fatter p? UiOs vegne beslutninger om patentering, lisensiering og bedriftsetablering, og forhandler og skriver under avtaler med tredjepart om forhold knyttet til UiOs rettigheter til resultater fremkommet ved UiO. Inven2 AS forvalter UiOs eierskap og rettigheter etter at avtaler er inng?tt, og er UiOs kontaktpunkt utad knyttet til forvaltning av UiOs rettigheter, for eksempel ved due diligence, med mindre kontrakten tilsier noe annet.

For n?rmere redegj?relse av Inven2s oppgaver vises det til vedtekter for Inven2 AS av 21. april 2010 og forvaltningsavtalen mellom UiO i Oslo og Inven2 AS av 8. juni 2010.

7.2 Bruk av UiOs lokaler og utstyr til utnyttelse av forskningsresultater

For nyskapingsprosjekter i regi av Inven2 AS som er oppst?tt p? bakgrunn av forskning/prosjekter ved UiO, stiller UiO muligheten ?pen for leie av lokaler og utstyr til virksomheten etter n?rmere avtale. Slike avtaler m? imidlertid ikke inng?s til fortrengsel for UiOs ordin?re virksomhet.

Enhver avtale som inng?s, skal v?re forretningsmessig basert og sikre UiO fullt vederlag p? forretningsmessige vilk?r. Dette inneb?rer full dekning av alle driftskostnader knyttet til den aktuelle virksomhet, s? som utgifter til l?nn, utstyr, oppvarming, str?m, mv.

8. Tvist om rettigheter eller inntektsfordeling

Dersom det oppst?r tvil eller uenighet mellom en ansatt og UiO om eierskap til rettigheter eller fordeling av nettoinntekter fra kommersialisering av forskningsresultater, skal saken meldes til Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sadministrativ avdeling. Avdelingen skal i slike tilfelle gi alle interessenter anledning til ? redegj?re for sitt syn p? saksforholdet, og p? denne bakgrunn s?ke ? komme frem til en minnelig ordning. Dersom man ikke kommer frem til enighet, kan en part kreve at saken bringes inn for IPR-utvalget for vurdering.

Forhold som omhandles av arbeidstakeroppfinnelsesloven kan, hvis de ikke l?ses av partene, bringes inn for Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser etter lovens ¡ì 12.

I alle tilfelle vil tvister om rettigheter og inntektsfordeling ogs? kunne bringes inn for domstolene.

9. IPR-utvalget

For ? sikre en god h?ndtering av spesielle utfordringer knyttet til kommersiell og ikke- kommersiell bruk og utnyttelse av forskningsresultater ved UiO, opprettes det et fast IPR- utvalg. Utvalget skal ha en sammensetning som sikrer uavhengighet i forhold til UiO s? vel som de ansatte.

IPR-utvalget skal ha f?lgende mandat:
¡±IPR-utvalget skal med bakgrunn i UiOs vedtatte rettighetspolitikk vurdere saker og avgi r?dgivende uttalelser i tvister mellom oppfinnere og UiO. Utvalget kan videre foresl? eller anbefale endringer av politikken overfor rektor og styret n?r erfaring over tid tilsier at dette er ?nskelig eller tjenlig.¡±

Opprettelsen av IPR-utvalget er ikke til hinder for at andre enheter ved UiO ogs? kan foresl? endringer av IPR-politikken ovenfor universitetsdirekt?r eller rektor.