Kriterier for vurdering av museal formidlingskompetanse ved opprykk til professor etter kompetanse

Bakgrunn

I Forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger under paragraf 1-2, Kompetansekrav for ansettelse i stilling som professor, ble det 1. september 2019 gjort gjeldende at, for ansatte ved universitetsmuseer, kan institusjonen bestemme at museal formidlingskompetanse skal erstatte utdanningsfaglig kompetanse. Forskriften sl?r fast at det er opp til den enkelte institusjonen, i den forbindelse, ? fastsette kriterier for vurdering og dokumentasjon av museal formidlingskompetanse.

Ved museene ved Universitetet i Oslo kan museal formidlingskompetanse i denne sammenhengen helt eller delvis erstatte utdanningsfaglig kompetanse, slik at det er summen av utdanningsfaglig kompetanse og museal formidlingskompetanse som skal vurderes. Det vises ellers til ?Regler for ansettelse i professorater og f?rsteamanuensisstillinger ved UiO? og Universitetet ?Veiledning for s?kere og medlemmer av bed?mmelseskomiteer om dokumentasjon, vurdering og vektlegging av kvalifikasjoner?.

Fortolkning av forskriftens ¡ì 1-2

Tradisjonelt har vitenskapelig kompetanse v?rt hovedgrunnlaget for vurdering av professorkompetanse. Universitets- og h?yskoleloven gir imidlertid universitetene flere samfunnsoppdrag enn kun forskning. Loven sl?r fast at universitetenes samfunnsoppdrag er ? forske, utdanne og formidle. Paragraf 1-4 gir i tillegg Universitetet i Oslo et s?rskilt ansvar for ? bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger.

Forskrift for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger legger st?rre vekt enn tidligere p? universitetets utdanningsoppdrag, ved vurdering av kompetanse ved opprykk til professor. For universitetsmuseene kan kompetanse innenfor det tredje samfunnsoppdraget, formidling ogs? legges til grunn for kompetansevurderingen.

P? denne m?ten likestilles universitetets tre samfunnsoppdrag i st?rre grad enn tidligere ved vurdering av kompetanse. Forskriften p?peker at det er museal formidlingskompetanse som skal legges til grunn for vurderingen. Det som skiller museal formidlingen fra den formidling som kan og b?r foreg? ved universitetene generelt, er if?lge Universitets- og h?yskolelovens ¡ì 1-4 formidling knyttet til forvaltningen av samlingene og formidling knyttet til museenes utstillingsvirksomhet.

Museal formidlingskompetanse

Universitetsmuseene utf?rer formidling innenfor hele bredden av museenes oppgaver og arbeidsomr?der. Museal formidling kan skje gjennom

1. Utstillingsvirksomhet og formidling knyttet til denne.
2. Tilrettelegging, tilgjengeliggj?ring og annen formidling av samlinger.
3. R?dgivning og annen kunnskapsoverf?ring og formidling overfor myndigheter, organisasjoner, interessegrupper og enkeltpersoner. 

N?rmere eksempler p? hva disse punktene kan omfatte (eksemplene er ikke ment ? v?re utt?mmende):

1. Arbeid med museal formidling kan for eksempel v?re bidrag til utvikling, planlegging, produksjon og formidling av utstillinger p? ulike m?ter og i ulike kanaler. Det kan v?re bidrag til konseptualisering, formgivning, tekstproduksjon, redaksjonsarbeid, pedagogisk tilrettelegging og ulike typer utstillingsformidling. Det kan ogs? v?re utvikling, planlegging og gjennomf?ring av publikumsprogram, arrangementer og andre typer formidlingsaktivitet knyttet til museets virksomhet.
2. Arbeid med museal formidling kan skje i forbindelse med innsamling, tilrettelegging eller tilgjengeliggj?ring av samlinger. Arbeid med museal formidling kan finne sted i sammenheng med utgravnings- og innsamlingsprosjekter, organisering og ledelse av dette arbeidet og gjennom utarbeidelse av prosjektplaner og faglige rapporter. Arbeid med museal formidling kan ogs? skje i sammenheng med forarbeider for tilgjengeliggj?ring av samlinger (katalogarbeid, kvalitetssikring, gjennomgang av samlinger mv) og gjennom arbeid med utvalg og presentasjon av samlinger i utstilling eller i andre sammenhenger til bruk for forskning, forvaltning og for ulike interessenter og publikumsgrupper.
3. Arbeid med museal formidling kan omfatte bidrag til, og utvikling av, dialog, Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@, r?dgivning, veiledning, innspill, h?ringer, besvarelse av henvendelser og annen kunnskapsoverf?ring til forvaltningsorganer, andre myndigheter, organisasjoner (nasjonalt og internasjonalt), interessegrupper mv, og overfor publikum i ulike sammenhenger.

Dokumentasjon

S?ker skal redegj?re for egne kvalifikasjoner gjennom en framstilling av egen aktivitet og rolle, og gjennom refleksjon over kvalitet (herunder utvikling over tid), bredde, bidrag til institusjonell kunnskapsutvikling og kompetanseheving. S?ker m? dokumentere kvalifikasjoner ut over vanlig utf?relse av arbeidsoppgaver i stilling p? lavere niv?.

Det er ?nskelig at s?ker utformer en egen CV for museal formidlingskompetanse og samler dokumentasjon i tilknytning til denne. Dersom s?ker ?nsker at ogs? utdanningsfaglig kompetanse skal vurderes, utformes s?knaden i tr?d med Universitetets ?Veiledning for s?kere og medlemmer av bed?mmelseskomiteer? p? dette punktet.

Kvalifikasjoner innenfor museal formidlingskompetanse kan for eksempel dokumenteres gjennom ulike typer publikasjoner (kataloger, rapporter, utredninger, mv), undervisningsmateriell, formidlingsprogrammer, mediaklipp osv. Kvalifikasjoner kan videre dokumenteres gjennom saksdokumenter og innspillnotater mv. Kvalifikasjoner kan ogs? dokumenteres gjennom konferanseprogram, m?teinnkallelser, prosessbeskrivelser, standarder mv. og gjennom evalueringer, uttalelser, attester, redegj?relser mv. (Eksemplene er ikke utt?mmende.)

Det vises for ?vrig til Universitetets ?Veiledning for s?kere og medlemmer av bed?mmelseskomiteer om dokumentasjon, vurdering og vektlegging av kvalifikasjoner? (punkt 2.2.2. Utdanningsfaglige kvalifikasjoner og 3.3.1. N?rmere om vurdering av utdanningsfaglige kvalifikasjoner) for n?rmere eksemplifisering av dokumentasjonsm?ter og detaljeringsniv?.

Vurdering av s?knaden

I vurderingen av s?knaden skal s?kers kvalifikasjoner, bredde, utvikling over tid og bidrag til kollegialt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ og institusjonell utvikling og kompetansehevning vektlegges.

I vurderingen skal det videre legges vekt p? s?kers refleksjoner over egen rolle og over (ulike typer) virkninger og resultater av det museale formidlingsarbeidet.