Regulering av arbeidstid for ansatte i vitenskapelig stilling ved UiO

DEL 1 ALMINNELIG ARBEIDSTID

Pkt 1.1 Stillinger som normalt er "s?rlig uavhengige" i rettslig forstand

Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ krever stor grad av individuell frihet i arbeidsorganisering, som ikke lar seg forene med ordin?r regulering av arbeidstid. Mange av UiOs arbeidstakere vil av den grunn falle inn under det lov- og tariffmessige begrepet ¡±s?rlig uavhengig stilling¡±. I prinsippet skal det foretas en individuell vurdering av om arbeidstakere faller inn under dette begrepet, men det er ikke til hinder for at arbeidstakere med samme type oppgaver kan vurderes samlet. Kriterier for vurdering fremg?r av retningslinjenes pkt. 1.3.

Ansatte som har rundt 50% forskningsandel, i tillegg til andre selvstendige oppgaver som bl.a. undervisningsforberedelse, styrer selv tyngden av egen oppgaveorganisering. P? den bakgrunn er f?lgende kategorier ved UiO som hovedregel i ¡±s?rlig uavhengig¡± stilling, jf arbeidsmilj?lovens ¡ì 10-12, annet ledd og hovedtariffavtalens ¡ì 13 nr 4:

Det samme gjelder utdanningsstillinger som har formell kvalifisering som hovedm?l og liten andel pliktarbeid;

Arbeidstakere i disse stillingene har normalt en tydelig og ?penbar uavhengighet i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomf?res. Med mindre arbeidsgiver skriftlig bekrefter at konkret arbeidstaker ikke omfattes, er ansatte i ovennevnte stillingsgrupper rettslig sett ? anse som s?rlig uavhengige.

Pkt 1.2 Stillinger som m? vurderes konkret

For medarbeidere i f?lgende stillingsgrupper vil oppgavenes art og arbeidsorganisering kunne variere:

Om den enkelte arbeidstaker i disse stillingene faller inn under det rettslige begrepet ¡±s?rlig uavhengig¡± m? vurderes av lokal leder ut fra de konkrete omstendigheter. Vurdering skal ta utgangspunkt i kriteriene angitt i retningslinjenes pkt 1.3.

Dersom konklusjonen blir at arbeidstaker ikke anses som ¡±s?rlig uavhengig¡± vil vedkommende omfattes av arbeidsmilj?lovens alminnelige arbeidstidsregulering, supplert av hovedtariffavtalens bestemmelser. Det inkluderer kravet i arbeidsmilj?lovens ¡ì10-7 om at ¡±Det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte har arbeidet¡±. Dersom arbeidstakeren har adgang til selv ? variere tidspunkt for arbeidstid m? vedkommende l?pende registrere arbeidet tid pr dag. Oversikt over arbeidet tid skal v?re tilgjengelig for leder.

Pkt 1.3. Kriterier for individuell vurdering

Individuelle vurderinger skal foretas ut fra typiske kjennetegn ved den aktuelle stillingskategori. Det individuelle elementet vil da knytte seg til variasjoner i faktisk situasjon for den enkelte arbeidstaker, sett opp mot typekriterier for stillingskategorien.

Arbeidsmilj?loven og hovedtariffavtalen er i prinsippet uavhengig av hverandre, ogs? n?r det gjelder definisjon av begrepet ¡±s?rlig uavhengig¡±. Det er imidlertid ingen reelle hensyn som tilsier annen forst?else av begrepet etter loven enn etter tariffavtalen, og UiO legger dermed felles kriterier til grunn ved fortolkning. Om arbeidstakere omfattes av det rettslige begrepet ¡±s?rlig uavhengig¡± m? vurderes ut fra i hvilken grad de selv:

• kontrollerer sin arbeidstid

• prioriterer sine oppgaver

• bestemmer hva som skal gj?res

• hvordan arbeidet skal gj?res

• n?r oppgavene skal utf?res

Dersom overvekten av arbeidet styres av arbeidstakeren selv, s? tilsier det at vedkommende er s?rlig uavhengig i rettslig forstand. Er den dominerende del av arbeidet derimot styrt av arbeidsgiver, s? kommer begrepet ¡±s?rlig uavhengig¡± ikke til anvendelse. I en slik individuell vurdering vil det alts? v?re graden av ¡±bundethet¡± kontra ¡±frihet¡± i arbeidsorganisering og oppgaver som har interesse

Vitenskapelig arbeid er for en stor del egeninitiert aktivitet, og kjennetegn p? s?rlig uavhengighet er at arbeidet preges av:

• faglig frihet i valg av forskningsrelaterte problemstillinger, metoder og lignende

• frihet i publisering av forskningsbaserte arbeider, vitenskapelige artikler, fagb?ker eller annen formidlingsvirksomhet

• uavhengig pedagogisk aktivitet, som faglig forberedelse av undervisningen, kandidatveiledning, kursplanlegging, utarbeiding av l?reb?ker

• selvstendige faglige innspill til offentlig utredningsarbeid, media eller andre former for samfunnsrelaterte bidrag

• frihet til ? henlegge aktiviteten til andre steder enn fast arbeidsplass, som eksempelvis ved feltarbeid, observasjoner, intervjuer, arkiv/bibliotekstudier

• arbeidstakerens tidsbruk i arbeidsprosesser kan vanskelig kan kontrolleres, fordi arbeidsgiver ikke har spesialisert fagkompetanse til ? overpr?ve hva som beh?ves av tid til ? l?se oppgaven

Kontrollsp?rsm?l i vurdering av om stillingen faller inn under begrepet ¡±s?rlig uavhengig¡± kan v?re:

• I hvilken grad er den ansattes arbeidstid styrt av andres beslutninger? Hvis andelen er relativt liten, taler det for s?rlig uavhengighet. Dette vil typisk v?re tilfelle for vitenskapelig ansatt som kan ha fra 260-300 pliktige undervisningstimer pr. ?r eller f?rre, ogs? tatt i betraktning at endel av timene ofte tas ut i veiledning som ikke er tids- og stedsstyrt.

• I hvilken grad kan den ansatte selv velge arbeidsoppgaver og arbeidsm?ter? Under dette kan man ogs? trekke inn graden av frihet til ? prioritere arbeidsoppgaver og tidsbruk. Jo st?rre grad av frihet, jo sterkere taler det for s?rlig uavhengighet. Dette momentet m? sees i forhold til grad av frihet til utf?relsen av arbeid. Oppgaven kan v?re gitt, f.eks. som avhandlingstema eller ledd i et prosjekt, men det er ikke avgj?rende dersom den ansatte selv har frihet til ? styre utf?relsen av arbeidet i sak og tid

• Hvem har faglig kompetanse og mulighet til ? vurdere hvilken tidsbruk som er n?dvendig for at arbeidet utf?res vitenskapelig forsvarlig og med godt resultat? I jo st?rre grad det er den ansatte selv, jo sterkere taler det for en ¡±s?rlig uavhengig stilling¡±.

• I hvilken grad er strikte rammer for omfang og forlegning av arbeidstid forenlig med det ? ivareta de aktuelle arbeidsoppgavene? Jo mer strikte rammer vil gj?re det vanskelig ? skj?tte oppgavene, jo sterkere taler det for en ¡±s?rlig uavhengig stilling¡±.

• I hvilken grad er det praktisk mulig ? f?re sikker arbeidstidskontroll og ¨Cregistrering? Jo vanskeligere, jo sterkere taler det for at stillingen er ¡±s?rlig uavhengig¡±.

Pkt 1.4 Rettsvirkninger av ? v?re i s?rlig uavhengig stilling

Rettsvirkninger av ? v?re i ¡±s?rlig uavhengig stilling¡± f?lger b?de av arbeidsmilj?loven og hovedtariffavtalen.

Loven regulerer sp?rsm?l som arbeidstidens omfang, forlegning av arbeidstid og krav til oversikt over arbeidet tid. Arbeidstakere i s?rlig uavhengig stilling vil som automatisk virkning falle utenfor dette arbeidstidsregimet, bortsett fra ¡ì 10-2 f?rste, andre og fjerde ledd (hhv krav om at arbeidstaker ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, rett til unntak fra nattarbeid og rett til redusert arbeidstid).

Lovens skranker for omfang og plassering av arbeidstid vil alts? ikke gjelde for disse arbeidstakerne, og heller ikke kravet i ¡ì 10-7 om oversikt over faktisk arbeidet tid. Det er dermed ingen lovfestet plikt til ? registrere alminnelig arbeidstid for ansatte som faller inn under lovens begrep ¡±s?rlig uavhengig¡±.

Hovedtariffavtalens rammer for arbeidstid vil derimot gjelde, uavhengig av om arbeidstaker er unntatt fra arbeidsmilj?lovens bestemmelser, jf hovedtariffavtalens ¡ì 7 nr. 1.

Tariffavtalen forutsetter at arbeidstiden i den utstrekning det er mulig skal legges til tidsrommet mellom kl. 07.00 og kl 17.00, fordelt fra mandag til fredag. Dette m? imidlertid forst?s som referanse til den arbeidstiden som styres av andre enn arbeidstakeren selv, eksempelvis undervisningstidspunkt fastsatt av arbeidsgiver. For ?vrig er utgangspunktet at s?rlig uavhengige selv bestemmer forlegning av den ¡±frie¡± del av arbeidstiden.

Arbeidstaker er ellers pliktig til innordne seg plassering av undervisning, prosjektdeltakelse, m?ter og annen aktivitet hvor oppm?tetidspunkt styres av arbeidsgiver.

Ogs? hovedtariffavtalen har spesielle unntaksregler for s?rlig uavhengige, men i motsetning til loven er funksjonen der ? regulere sp?rsm?l om ?konomisk kompensasjon. Aktuelle bestemmelser er tariffavtalens ¡ì 8 nr. 6 om kompensasjon for reiser innenlands, ¡ì 13 nr. 4 om overtidsgodtgj?ring, ¡ì15 nr. 7 om natt-, l?rdag- og s?ndagsarbeid m.v., og ¡ì 16 nr. 3 om helge- og h?ytidsdager.

Rammer for overtid er n?rmere omtalt i disse retningslinjenes del 2. Eventuelle unntak etter de ?vrige nevnte tariffbestemmelsene krever lokal s?ravtale, og det har UiO ikke inng?tt. Arbeidstaker kan imidlertid ikke uten arbeidsgivers forh?ndssamtykke legge alminnelig arbeidstid til tidsrom som medf?rer krav om forh?yet godtgj?ring etter bestemmelsene om reiser, natt-, l?rdag- og s?ndagsarbeid og og arbeid p? helge- og h?ytidsdager.

I individuelle arbeidsavtaler skal det bekreftes at arbeidstakeren har en s?rlig uavhengig stilling, med henvisning til at rammer for arbeidstid fremg?r av administrative retningslinjer om ¡±Regulering av arbeidstid for ansatte i vitenskapelig stilling ved UiO¡±.

DEL 2 OVERTID

Rammer for overtid er nedfelt i arbeidsmilj?lovens ¡ì 10-6 og hovedtariffavtlaens ¡ì 13

Pkt 2.1 Gjennomg?ende krav ved overtid

Hovedtariffavtalens ¡ì 13 nr 1 krever at ¡±Overtidsarbeid skal v?re p?lagt og kontrollerbart og begrenses i overensstemmelse med forutsetningen i arbeidsmilj?loven.¡± Arbeidsmilj?loven tar forbehold om at ¡±arbeid utover avtalt arbeidstid m? ikke gjennomf?res uten at det foreligger et s?rlig og tidsavgrenset behov for det¡±, jf ¡ì 10-6, f?rste ledd .

Uavhengig av arbeidstidsorganisering og av om arbeidstaker er i s?rlig uavhengig stilling er gjennomg?ende vilk?r alts? at:

• overtid bare kan p?legges ved ekstraordin?re behov, dvs kan ikke benyttes til ? dekke permanent behov for arbeidskraft.

• overtid skal v?re eksplisitt p?lagt av leder, som ogs? m? kunne kontrollere og bekrefte at overtidsarbeidet er utf?rt.

Pkt 2.2 Overtid innenfor alminnelig arbeidstidsregulering

For arbeidstakere som omfattes av ordin?r arbeidstidsregulering (dvs ikke er i ¡±s?rlig uavhengig stilling¡±) er rammene for daglig, ukentlig og ?rlig overtid nedfelt i arbeidsmilj?lovens ¡ì 10-6. Overtidsarbeid skal ikke overstige 10 timer i l?pet av 7 dager, 25 timer i 4 sammenhengende uker og 200 timer pr ?r.

Loven opererer med 40 timers uke, mens statsansatte har tariffbestemt arbeidstid p? 37,5 timer pr uke. Det inneb?rer at ukentlig ramme for overtid kan utvides med 2,5 timer. Det er likevel ikke slik at arbeidstaker da p? ?rsbasis automatisk kan jobbe 130 timer overtid i tillegg til rammen p? 200 timer, dvs¡±spare opp¡± ekstrakvote. Utvidet kvote gjelder bare p? ukebasis, dvs differansen mellom 40 og 37,5 timer. ?rlig antall ¡±ekstratimer¡± vil dermed bestemmes av faktisk ukentlig overtid for den enkelte arbeidstaker.

Samlet arbeidstid (alminnelig arbeidstid og overtid) m? ikke overstige 13 timer i l?pet av 24 timer.

Ytre rammer for overtid kan fravikes gjennom avtale med tillitsvalgte eller etter godkjenning fra Arbeidstilsynet, se arbeidsmilj?lovens ¡ì 10-6.

Pkt 2.3 Overtid i s?rlig uavhengig stilling

Arbeidstakere i s?rlig uavhengig stilling er unntatt fra ordin?re rammer for overtid, jf hovedtariffavtalens ¡ì13 nr. 4.

Arbeidstakere i s?rlig uavhengig stilling har som hovedregel ikke rett til overtidsgodtgj?ring, siden de selv i stor grad styrer sin arbeidstid. Unntaksvis kan de likevel med hjemmel i hovedtariffavtalens ¡ì13 nr 4 bokstav c kompenseres for overtid inntil 300 timer i kalender?ret. Vilk?r er at overtidsarbeidet er p?lagt av leder, som ogs? m? kunne utf?re n?dvendig kontroll. I kontrollkravet inng?r ogs? ansvar for ? bekrefte at normal arbeidsplikt som f?lger av arbeidskontrakten er oppfylt.

Det avgj?rende er alts? at arbeidstakeren har en leder med reell mulighet til ? bed?mme det faktiske behovet for overtid, samt til ? kontrollere og bekrefte utf?relsen av overtidsarbeidet.

Arbeidsmilj?lovens adgang til ? utvide rammen for overtid etter avtale med tillitsvalgte eller godkjenning fra Arbeidstilsynet gjelder ikke, siden disse arbeidstakerne er unntatt fra lovens kap 10. Grensen p? 300 timer er dermed absolutt.

Pkt 2.4 Overtidsgodtgj?ring

Arbeidstaker som utf?rer overtid m? selv registrere tidspunkt for overtidsarbeidets start og slutt og levere dokumentasjonen til leder.

For alt p?lagt arbeid ut over alminnelig arbeidstid har arbeidsgiver plikt til ? utbetale honorar etter satser nedfelt i hovedtariffavtalens ¡ì 13 nr 2, og arbeidstaker motsvarende rettskrav. Gjeldende satser er 50 % tillegg i timel?nn frem til kl. 20.00 og 100 % etter dette og p? l?rdag/s?ndag.

Etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i det enkelte tilfelle kan overtid avspaseres time for time, jf hovedtariffavtalens ¡ì 16 nr 2. Da har arbeidstaker likevel krav p? ? f? utbetalt differansen mellom ordin?r l?nn og overtidsgodtgj?relse.

UiO er ¨¨n institusjon, og rammene for overtid gjelder derfor uavhengig av om arbeidstaker jobber p? tvers av interne organisatoriske grenser. Satser for overtidskompensasjon kommer dermed ogs? til anvendelse n?r arbeidstakeren p?legges ekstraoppdrag ut over alminnelig arbeidsplikt ved andre UiO-enheter enn eget tjenestested.

DEL 3 RAPPORTERING AV FRAV?R

Alle arbeidstakere er pliktige til ? rapportere frav?r i arbeidstiden, som ved:

• Sykefrav?r i form av egenmelding eller sykemelding innenfor rammer angitt i folketrygdloven og UiOs IA-avtale

• Avtalt ferieavvikling i henhold til ferielovens bestemmelser

• Tjenestereiser, deltakelse p? seminarer utenfor UiO eller andre former for henleggelse av virksomheten til andre steder enn ordin?rt arbeidssted

• Avspassering av overtid eller plusstid ved fleksitidsordning

• Frav?r grunnet innvilget permisjon

• Andre former for frav?r i arbeidstiden

Arbeidstaker m? selv rapportere frav?r som nevnt over til sin leder, gjennom egenregistrering innenfor de rutiner som er etablert ved det lokale tjenestestedet.