Museene: Synergier og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mellom Universitetets enheter

Innledning

Universitetet i Oslo (UiO) har gjennom sine to museer, Naturhistorisk museum og Kulturhistorisk museum, en unik mulighet til ? synliggj?re sitt virke og styrke dialogen med ulike deler av samfunnet. I 2019 hadde de to museene til sammen over 1,4 millioner bes?kende, og UiO er dermed Norges viktigste museumsdestinasjon [1]. En slik kontaktflate er et enest?ende og et underutnyttet utgangspunkt for samfunnsdialog og profilering.

I 2014 ga et ekspertpanel UiO en meget klar anbefaling: For ? bli en verdensledende institusjon m? UiO i langt st?rre grad vende seg ut mot omverdenen og innlede Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ og dialog med samfunnet utenfor UH-sektoren (SAB-rapporten Build a ladder to the stars). Gjennom det forbedrende arbeidet til UiOs Strategi 2030, s? vel som i tankesmierapporten UiO sett utenfra (2019), ble det p?pekt at universitetet har et stykke igjen for ? n? dette m?let. UiO oppfattes fremdeles som innadvendt og lite tilstedev?rende i samfunnslivet. Gjennom museene har UiO b?de arenaene og kompetansen til ? n? ut i samfunnet p? nye m?ter, og ikke minst invitere folk inn til universitetet.

I Strategi 2020 tok UiO et mer aktivt eierskap til sine museer enn tidligere. Strategien bygde blant annet p? stortingsmeldingen Tingenes tale fra 2008 som tydelig definerte regjeringens ambisjoner for universitetsmuseene i Norge. Stortingsmeldingens aktualitet ble gjentatt i Langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning i 2018.

Museene prioriteres ogs? i Strategi 2030. Her vektlegges UiOs ansvar som kulturarvsforvalter og ivaretaker av nasjonal hukommelse, et ansvar som i stor grad kan h?ndteres gjennom museene. Museenes rolle som formidlingsarena fremheves ¨C og det pekes p? behovet for en sterkere kobling av denne virksomheten til resten av universitetet. Museenes aktualitet mobiliseres ogs? gjennom strategiens vektlegging av campus- og byutvikling, da museene er lokalisert sentralt og strategisk i byen.

Vektleggingen av museene sammenfaller med ulike initiativ fra regjeringen for ? tenke kultur- og kulturarvsfeltet p? nytt. I en rekke stortingsmeldinger er humaniora-, kultur-, kulturminneverns- og museumsfeltet behandlet. Museene er en p?litelig kunnskapskilde for allmenheten, og fyller viktige roller i samtiden innen skoleundervisning (p? alle trinn i grunn- og videreg?ende skole), samfunnsengasjement (som dialogarenaer), og for ? fremme b?rekraft og mangfold. Dette er sentrale omr?der i arbeidet for en positiv samfunnsutvikling.

Det er et klart ?nske fra regjeringens side ? fornye politikken p? disse omr?dene. Dette initiativet ?pner mange muligheter for UiO, forutsatt at man har en gjennomtenkt strategi for hvordan universitetet vil agere, blant annet for ? svare ut SAB-rapportens anbefalinger, politiske b?rekraftm?l og UiOs egne ambisjoner i Strategi 2030.

Dette dokumentet berammer hvordan universitetsmuseene kan bidra til et slikt initiativ gjennom ? beskrive samhandlingsflatene i universitetets tre samfunnsoppdrag; forskning, utdanning og kunnskap i bruk.

Fotnote 1: Tatt i betraktning av at to av hovedarenaene, Br?ggers hus og Historisk museum er stengt eller under renovering, er dette ekstra bemerkelsesverdig og viser hvilket kommunikasjonspotensial museene har for UiO. (Tallet inkluderer bes?k i Botanisk hage).

Universitetets forskningsoppdrag

UiO er og ?nsker ? v?re et forskningsintensivt breddeuniversitet. Historisk er dette l?st ved at enhetene konsekvent har latt de ulike samfunnsoppgavene p?virke og utvikle hverandre. Systemet har vist seg ? v?re b?de stabilt, vitalt og konkurransedyktig og har bidratt til at UiOs fakulteter og museer har ledende posisjoner nasjonalt og internasjonalt. Svakheten ved systemet ligger i at det er f? synergier p? tvers av enhetene, som i prinsippet fungerer godt p? egenh?nd og kan l?se de fleste vitale oppgaver innenfor enhetsgrensene.

For UiO har museene et integrerende og samtidig overskridende potensial fordi museenes samfunnsoppdrag delvis er komplement?rt til fakultetenes: Mens fakultetene har et utdanningsoppdrag, har museene ansvar for ? forvalte vitenskapelige samlinger og en bredere formidling av kunnskap.

Etter Universitets- og h?yskoleloven skal UiO ha museer som forvalter og utvikler vitenskapelige samlinger. Samlingene er av stor vitenskapelig betydning for historisk og empirisk orienterte studier i bred forstand. Flertallet av UiOs fakulteter har aktive eller potensielle forskningsinteresser i samlingene, i spennet fra naturmangfold og epidemologi til kunsthistorie og runologi. Samlingenes verdi ligger ogs? i at de har v?rt vitenskapelig forvaltet og utviklet i 200 ?r. Gjennom Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ om databaseutvikling og digitalisering med de andre universitetsmuseene i Norge, er datasettene ogs? i stor grad nasjonale og representerer viktig forskningsinfrastruktur.

Med utgangspunkt i samlingene kan museene utvikles som m?teplass for tverrvitenskapelige studier. Samme samling kan brukes til helt forskjellige forskningsprosjekter ¨C samtidig som museene alltid har vist potensialet i genuint interdisiplin?rt arbeid.

I dag er det f?rst og fremst museene selv, i omfattende Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med forskningsmilj?er utenfor UiO, som bruker samlingene i forskning. Samarbeidspotensialet p? dette omr?der innenfor universitetet er dermed stort.

Museumsbygningene er viktig infrastruktur for formidling ¨C men de har ogs? et stort vitenskapelig potensial. Museene har laboratorier, annen infrastruktur og kompetanse som kan v?re av stor interesse for ulike forskningsmilj?er p? UiO. Mer strategisk bruk av disse fasilitetene vil kunne skape nye m?te- og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@srelasjoner innen forskning, nye forskningsprosjekter og bedre utnyttelse av UiOs ressurser totalt.

Sist, men ikke minst, skal ogs? nevnes museenes potensial som laboratorium for forskning ved ? v?re fysiske kontaktflater mot publikum. Arbeidet med ? formidle, kondensere kunnskap og tydeliggj?re budskap har i seg kraften til ? utfordre vitenskapelig tenkning, bevisstgj?re om nye perspektiver eller relasjoner og vise Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@smuligheter p? nye m?ter. De samme fysiske kvalitetene ved universitetet i stort, er ogs? en rik kilde til ? svare ut m?lsetningen om ? fornye kunnskapen om det norske samfunnet: Universitetshistorie er viktig norgeshistorie.

Universitetets utdanningsoppdrag

Universitetsmuseene har ikke selvstendig undervisningsansvar, men fungerer i mange sammenhenger som arena og ressurs for undervisning. En rekke fag som enten er historisk orientert eller studerer kulturell og naturlig variasjon, bruker samlinger, utstillinger og bygninger aktivt i undervisningen. Museene er ogs? praksisplasser for studenter, om de arbeider praktisk, laboratorielt, klassifiserende, kommunikativt eller didaktisk. Disse Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@srelasjonene er i dag veletablerte innen flere fag. Samarbeidet kan antakelig utvides til ? omfatte flere fagmilj?er enn i dag. Interessen fra andre undervisningsinstitusjoner for ? Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@e med museene, er en klar indikasjon p? det. For flere fagmilj?er er ?kt tverrfaglighet og st?rre vekt p? formidling i utdanningen et viktig grunnlag for Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med museene. Her ligger det potensiale for flere, tydeligere og mer forutsigbare Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@srelasjoner.

Universitetsmuseene har siden 2009 tatt initiativ til et omfattende Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ b?de innad p? UiO og i nordeuropeisk sammenheng for ? sikre drift av forskerskoler for PhD-stipendiater. Forskerskolene er faglige m?teplasser for b?de museenes og fakultetenes stipendiater og sikrer utdanning p? h?yt internasjonalt niv? og internasjonal nettverksbygging tidlig i karrieren. Forskerskolene er i stor grad finansiert gjennom midler som universitetsmuseene mottar fra Kunnskapsdepartementet. Modellen har bred relevans, samtidig har museene historisk sikret at utdanningen har v?rt koblet b?de til aktive forskningsmilj?er og strategisk viktige arbeidsplasser s?rlig innen forvaltningen.

Sammenhengen mellom en tydelig definert yrkesut?velse (gjerne knyttet til lovbestemte oppgaver eller offentlig forvaltning), universitetsutdanning og forskning p? h?yt niv? har v?rt viktig for universitetets autonomi og samfunnsrelevans. Flere av de museumsrelaterte fagene representerer slike sterke funksjonsallianser. Innenfor natur- og kulturarvsforvaltningen har det imidlertid blitt uttrykt bekymring for at denne bindingen svekkes, blant annet fordi forskningen, men ikke minst undervisningen p? universitetene, beveger seg bort fra forvaltningens behov. Det ligger et strategisk potensial for UiO her, hvor samspillet mellom museene og fakultetene kan ha stor betydning.

UiO skal tilby forskningsbasert og fleksibel etter- og videreutdanning. Museenes Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med offentlig forvaltning er en kontaktflate som b?de ettersp?r og ?pner for tettere Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mellom museene, fakultetene og forvaltningsvirksomheten innen kompetansebygging og l?ring. Universitetsmuseene fungerer i dag som kunnskapssentre og kompetanseressurser for forvaltningen. Et tettere Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mellom museer og fakulteter kan utvikle denne virksomheten p? en gjensidig interessant m?te.

Samhandlingen med skoleverket er av stor betydning for UiO. Museene driver i dag en omfattende forskningsformidling rettet mot alle skoletrinn. Gjennom ? vekke interessen for vitenskap og forskning, kan museenes omfattende kontakt med skolen bidra til ? sikre motivasjon og langsiktig rekruttering til UiO. En mer strategisk bruk av denne virksomheten kan komme universitetet til gode p? flere m?ter. I dag har flere fakulteter liknende tilbud. Samarbeidspotensialet innad p? UiO er ikke tilstrekkelig utforsket, men synes ? v?re sv?rt stort. Potensielle synergier ved ? bruke museumslokaler til dette arbeidet, er heller ikke systematisk unders?kt.

Universitetets samfunnsengasjement

Universitetet i Oslo er et samfunnsengasjert universitet som deltar p? sv?rt mange arenaer i samfunnslivet. Flere unders?kelser har imidlertid vist at denne omfattende virksomheten i mindre grad enn ?nskelig viser tilbake til og synliggj?r UiO som samfunnsakt?r. Tydelig definerte og strategisk plasserte arenaer er et viktig virkemiddel for synlig- og tydeliggj?ring. Museene er allerede kjente og etablerte arenaer som n?r ut til publikum b?de fysisk og digitalt. En mer strategisk bruk av museene som kommunikasjonsarena for hele UiO, kan tydeliggj?re og synliggj?re universitetets samfunnsengasjement.

I tr?d med UiOs grunnleggende organisering i autonome enheter, har ogs? museene f?rst og fremst formidlet egen forskning til publikum. En tettere relasjon mellom museer og fakulteter kan samtidig bidra til bedre og mer variert formidling og et mer spennende tilbud til publikum fordi et langt st?rre vitensunivers kan mobiliseres. Et tettere Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ vil gi fakultetene innpass p? en profesjonell formidlingsarena og integrere museene sterkere i UiOs formidlingsarbeid b?de fysisk og digitalt.

Universitets- og h?yskoleloven p?legger UiOs museer ? ha utstillinger for publikum. Museenes formidling omfatter samtidig langt flere arenaer, s? som publikasjoner, forelesninger, omvisninger, debattkvelder, sosiale medier og presentasjoner p? nett. Det er gjennom en gjennomtenkt kobling av disse ulike kommunikasjonsformene at Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@spotensialet med fakultetene kan realiseres. En godt gjennomtenkt programmering kan ?pne Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sflater innenfor hele UiO som igjen kan bygges ut med andre formidlingsformer. Samtidig som digitale medier er flittig brukt, er fysiske m?ter sv?rt viktige b?de som opplevelse, for erindringen og gjennom ? ha en sterk motivasjonsfaktor i seg. Museumslokalene har dermed potensial til ? v?re b?rebjelken i en sterkere, utadrettet profil.

Med museene har UiO en unik mulighet til ? n? et langt bredere publikum enn det akademiske og samfunnsdebatterende. Heri ligger et stor potensial for demokratisering av kunnskap og dialog med et bredt spekter av grupper og milj?er i et moderne og mangfoldig samfunn. Dette potensialet kan utnyttes langt mer strategisk enn det UiO gj?r i dag. Et slikt perspektiv ber?rer ogs? anbefalingen UiO har f?tt om ? utvide Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sflatene mot andre institusjoner innen kultur- og samfunnsliv. Museene kan b?de v?re arena og katalysator for Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mot natur- og kulturarvs-sektoren i stort, mot teatre, musikk- og kunstmilj?er, mot biblioteker og arkiv, mot ulike opplevelsesn?ringer og mot ulike produktutviklere innen b?rekraftige teknologier og kommunikasjon. I et slikt initiativ ligger ogs? muligheter for ? ta i bruk UiOs historiske bygninger p? nye og spennende m?ter som vil ?ke UiOs synlighet og tilstedev?relse i samfunnet og som kan skape ringvirkninger som b?de gagner UiOs student- og arbeidsliv, og som ogs? knytter byen og universitetet tettere sammen. S?rlig sentrumsarealene framst?r som en ressurs for UiO som i langt st?rre grad kan brukes til strategisk profilering av universitet i byen.

Universitetet i byen og historien

Historiske bygninger, byrom og milj?er har p? flere m?ter en sterk tiltrekningskraft. Mange mennesker foretrekker ? bo i historiske bymilj?er og synes elde humaniserer byrommene. Det er liten tvil om at eliteuniversiteter som Oxford og Cambridge styrker sin attraksjon som studie- og arbeidssted ved atmosf?ren de gamle middelalderbygningene gir byene. Med over 200 ?rs historie og bygningsmasse som strekker seg nesten like langt tilbake i tid, er ogs? UiO del av en lang og interessant universitetshistorie ¨C og har utvilsomt ogs? ?en alderens patina? som kan brukes strategisk.

Over ?rene har det blitt bygd opp en rekke gjenstandssamlinger som i dag er vitnesbyrd om faglig og institusjonell utvikling. Samlingene brukes allerede aktivt innenfor vitenskapshistorie, for ? formidle universitetshistorie og til ? gi en historisk ramme for studentenes arbeid. Alt dette er med p? ? markedsf?re UiO som attraktivt studiested. Samarbeidet mellom museene og fakultetene for ? ivareta og utnytte denne historiske arven og dette kulturarvsmaterialet, fungerer allerede godt. Samarbeidet kan ogs? utvides og intensiveres.

Universitetet i Bergen er vel det norske universitetet som mest systematisk og strategisk har brukt universitetsmuseet som profilering, og som drivkraft i byutviklingen. Universitetsmuseet i Bergen markedsf?res som det Alma Mater som universitetet springer ut av ¨C et Alma Mater som ogs? samler og synliggj?r universitetet. En liknende fortelling kan ikke umiddelbart adopteres i Oslo, selv om UiOs museer har en historie som er like gammel som universitetet. Men de historiske bygningene i sentrum, med sin sentrale beliggenhet, historiske patina og bidrag til historien, kan utvilsomt danne grunnlag for en sterkere satsning p? ? ?ke universitetets synlighet i hovedstaden og som verkt?y i en aktiv byutvikling med kunnskap og kultur i fokus. Her ligger det et stort og uforl?st potensial for strategisk bruk av museene og de historiske bygningene.

UiOs anlegg p? T?yen g?r helt tilbake til universitetets begynnelse og er i dag et sv?rt viktig tilbud til Oslos befolkning som l?rested og rekreativ arena. P? T?yen har universitetet en unik mulighet til ? n? mange mennesker, og til ? utvikle universitetet i samspill med et dynamisk n?rmilj?.

Flere har p?pekt at UiOs synlighet i hovedstaden kan utvikles ved hjelp av museene og de historiske bygningene: I sentrum som en m?teplass mellom vitenskap/h?yere utdanning og kultur, p? T?yen, i m?tet mellom rekreasjon og kunnskap. I begge disse omr?dene er museene viktige arenaer i arbeidet med ? skape et universitet som i st?rre grad er ?pent mot omverdenen, som Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@er og interagerer med byen og p? den m?ten integrerer universitetets kunnskap og tenkem?ter i hele samfunnslivet. En integrasjon som er avgj?rende for b?de langsiktig rekruttering, samfunnsrelevans, og politisk innflytelse og definisjonsmakt i norsk ordskifte.

Fakta

Kulturhistorisk museum

Kulturhistorisk museum er et av landets st?rste kulturhistoriske museer, og landets best bes?kte museum med ca. 700.000 bes?kende i 2019. Museets fremste visningssteder er Historisk museum p? Tullinl?kka og Vikingskipshuset p? Bygd?y.

Kulturhistorisk museum har den st?rste arkeologiske samlingen i Norge med gjenstander fra forhistorien og middelalderen inkl. vikingskipene p? Bygd?y, en betydelig kirkekunstsamling fra middelalderen, en antikksamling fra Middelhavslandene og et runearkiv. Museet har en stor etnografisk samling fra alle verdensdeler, Norges st?rste mynthistoriske samling samt samlinger fra universitetets egen historie.

Museet er forvaltningsmyndighet etter kulturminneloven og gjennomf?rer lovp?lagte, arkeologiske utgravninger i s?r- og ?stlandsfylkene.

Kulturhistorisk museum ble etablert i 1999 som en f?lge av konsolideringen av Universitetets oldtidssamling, Vikingskipshuset, Myntkabinettet og Universitetets etnografiske museum. Museet har 169 fast ansatte fordelt p? fire seksjoner.

Historisk museum p? Tullinl?kka har de siste to ?rene v?rt under utvendig rehabilitering-. Arbeidet skal etter planen avsluttes i 2020.

I 2019 bevilget regjeringen penger til nytt vikingtidsmuseum p? Bygd?y. Visjonen for det nye museet er ? skape et verdensledende museum for forskning og formidling av kunnskap om vikingtiden. Her vil vikingskipsgravenes rike funn stilles ut sammen med et omfattende utvalg av gjenstander fra museets ?vrige vikingtidssamling. Gjennom utgravningsvirksomheten utvikles og fornyes samlingene og utstillingene. Unders?kelsene av vikingskipsgraven p? Gjellestad i ?stfold er et eksempel p? nye funn som vil presenteres for publikum p? det nye museet.

Naturhistorisk museum

Naturhistorisk museum (NHM) er Norges st?rste naturvitenskapelige samling, med ca 6 millioner objekter. NHM best?r av Geologisk museum, Zoologisk museum og Botanisk museum. Botanisk hage dekker 150 m?l og har ca. 35000 planter, fordelt p? omtrent 5500 arter. En del av museets samlinger er tilgjengelige for publikum.

Universitetsmuseene p? T?yen har en historie som l?per tilbake til 1812, da kong Frederik 6. ga g?rden T?yen som gave til Norges nye universitet. Fra 1999 ble alle enhetene p? T?yen sl?tt sammen til ¨¦n institusjon ¨C Universitetets naturhistoriske museer og botaniske hage. I 2005 ble navnet forenklet til Naturhistorisk museum (NHM). Det er 147 ansatte ved NHM inkludert midlertidige.

Museet hadde 771 000 bes?kende i 2018, hvorav 133 000 bes?kte de zoologiske og geologiske utstillingene. I 2020 ?pnet Klimahuset. Dette er en ny og spennende arena for forskningsformidling om klima og milj?. I tillegg planlegger de et helt nytt veksthus som skal romme fem av verdens klimasoner. Veksthuset blir en viktig formidlingsarena og skal skape interesse for og en bedre forst?else av plantenes fundamentale betydning for livet p? jorda og inspirere til en b?rekraftig forvaltning av verdens naturressurser.

Les posisjonsdokumentet for UiOs museer som pdf

• Posisjonsdokumentet for UiOs museer (pdf)