H?sten 2023 oppretter Universitetet i Oslo et nytt studieprogram i kjernefysikk og nukle?rteknologi. Elise Malmer Martinsen er en av dem som allerede studerer kjernefysikk, som studieretning p? masterprogrammet i fysikk. N? st?r hun p? farten til et to m?neders opphold i California.
– I Berkeley f?r jeg v?re med p? et eksperiment som ligner p? et jeg selv skal gj?re i forbindelse med masteroppgaven, forteller hun. Oppgaven hennes er et 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ mellom Universitetet i Oslo og Berkeley.
Elise valgte ? studere kjernefysikk f?rst og fremst fordi hun ville gj?re noe som er nyttig. Hun spesialiserer seg innen medisinske anvendelser, men kunne ogs? valgt kjernekraft eller astrofysikk.
At det er mange spennende jobber innen fagfeltet i Norge, var ogs? et pluss:
– Du kan potensielt redde menneskeliv med kreftmedisiner, jobbe med beredskap hos Forsvarets forskningsinstitutt eller i Direktoratet for str?levern og atomsikkerhet, sier hun.
Kjernefysikk og nukle?rteknologi er ettertraktet kompetanse
Det nye studieprogrammet legger vekt p? teknologi og direkte anvendelser av denne delen av fysikken.
– Vi oppretter Kjernefysikk og nukle?rteknologi for ? utdanne flere med en kompetanse som er mangelvare i samfunnet, sier Sunniva Siem, Elises veileder og leder for studieprogrammet.
– Norge er omringet av land som har kjernekraft. Uavhengig av om vi bygger kjernekraft selv, trenger vi kompetanse p? omr?det, sier hun.
Alle studentene vil f? grunnleggende kompetanse i nukle?re fag, oppl?ring i str?levern og hvordan en h?ndterer radioaktive kilder og detekterer str?ling p? lab. Dette er kunnskap som er sterkt etterspurt b?de av industri og offentlig sektor.
Forsvar og beredskap er blitt enda mer aktuelt etter invasjonen av Ukraina. For en kjernefysiker betyr det ? jobbe med beredskap for eksempel ? holde oversikt over atomv?pen i andre land og s?rge for sikker lagring av radioaktivt avfall i Norge.
Vil bidra til mer sk?nsom behandling for kreftpasienter
Dette semesteret gleder Elise seg veldig til ? ha emnet Medisinske anvendelser av kjernefysikk. Det vil komme godt med n?r hun skal skrive masteroppgaven sin
I oppgaven skal Elise lage en modell for hvordan ladde partikler blir stoppet i ulike materialer. Kunnskapen er viktig blant annet for protonterapi, en ny form for str?lebehandling som er i ferd med ? tas i bruk p? kreftpasienter.
I protonterapi brukes protoner i stedet for r?ntgen i behandlingen. Forh?pentligvis kan dette gi mer effektiv behandling og f?rre bivirkninger. F?rste pasient i Norge skal etter planen behandles i Oslo i desember 2024.
Modellen Elise skal lage, kan brukes til ? forst? bedre hvor i kroppen energien i protonene blir avgitt, slik at str?lingen kan treffe svulsten enda mer n?yaktig.
Modellen vil ogs? kunne brukes til ? beskytte satellitter mot str?ling i rommet, og i industri som bruker radioaktive stoffer. Ganske kult!
– Veilederen min ved Berkeley er ogs? veldig gira p? denne oppgaven, for de trenger den til ? f? enda bedre og mer n?yaktige resultater fra eksperimenter, sier Elise.
Anbefaler det nye studiet
Til h?sten skal hun ha nukle?rteknologi, som hun ogs? tror blir kjempespennende. Studentene p? det nye studieprogrammet f?r dette emnet mens de tar bachelor.
I nukle?rteknologi f?r Elise l?re mer om fisjon, reaktorer og ulike teknologier for kjernekraft.
– Jeg kunne godt skrevet en masteroppgave om kjernekraft ogs?. Vi har jo ikke kjernekraft i Norge enn?, men jeg h?per det kommer, sier Elise.
For Elise var det ikke nytteverdien av studiet som lokket henne til UiO i utgangspunktet.
– Jeg valgte ? studere fysikk fordi jeg synes det er utrolig spennende ? kunne regne p? hvordan ting fungerer og forst? verden enda dypere. Jeg liker fysikk fordi det handler om ? forst?, ikke ? pugge, sier hun.
Hun anbefaler Kjernefysikk og nukle?rteknologi til de som er interessert i fysikk og ? forst? verden og samtidig synes teknologi er interessant.
– Jeg hadde helt klart s?kt p? Kjernefysikk og nukle?rteknologi om jeg skulle s?kt n?. Det er enda mer spennende enn den bacheloren jeg tok, sier Elise.
Har du viljestyrke, skal vi gi deg vitenstyrke