HIS2373 – Sm?stat, sikkerhet og solidaritet. Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk 1905-2000
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Siden unionsoppl?sningen i 1905 har norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk gjennomg?tt betydelige endringer. Samtidig har sentrale elementer ligget fast i hele perioden, selv om de har antatt ulike former. Emnet belyser nettopp denne spenningen mellom konstanter og variabler gjennom hundre?ret. I denne sammenheng diskuteres teorien om at norsk sikkerhetspolitikk alltid har v?rt grunnleggende vestvendt og basert p? st?tte fra vestmaktene, og hvilke f?lger dette synet f?r for vurderingen av tilslutningen til Atlanterhavspakten (Nato) i 1949.
Det blir lagt stor vekt p? ? sette norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk inn i en bredere europeisk og nordatlantisk geopolitisk sammenheng. Sentralt her er samspillet mellom Norges geopolitiske plassering som europeisk periferistat med lang kystlinje mot Atlanterhavet og med Russland/Sovjetunionen som nabo. Det blir studert hvordan geografien har st?tt i forhold til landets ?konomiske og politiske orientering, og hvordan den politiske orienteringen har blitt p?virket av endringene i de internasjonale maktforhold. S?rlig viktig er forholdet til den til enhver tid dominerende sj?makt: f?rst Storbritannia, senere USA.
Emnet tar for seg norske trusselbilder, behovet for st?tte for ? opprettholde norsk suverenitet og territoriets integritet, og endrede forestillinger om n?ytralitet og alliansepolitikk under inntrykket av internasjonale endringer og Norges skjebne i stormaktspolitikken. Dette blir sett i sammenheng med debatten om norsk sikkerhetspolitikk i tilknytning til deltagelsen i Folkeforbundet, sp?rsm?let om opprustning i mellomkrigstiden, nordisk eller atlantisk forsvars欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, basepolitikken og atomopprustning. Det blir lagt s?rlig stor vekt p? betydningen av erfaringene fra annen verdenskrig for den norske tilslutningen til Nato, og p? norsk politikk innenfor alliansen mht sp?rsm?lene om opprustning, kjernev?penstrategien og nedrustningssp?rsm?let, og allierte baser i Norge. Disse sp?rsm?lene blir belyst ved hjelp av begrepsparene avskrekking og beroligelse i forhold til Sovjetunionen og integrasjon og avskjerming i forhold til alliansen.
Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er ogs? ment ? kunne kombineres med:
Emnet st?r dessuten i n?r sammenheng med:
- HIS2374 – Hjelp til selvhjelp? Norsk utviklingshjelp i internasjonalt perspektiv, 1950-2000 (nedlagt)
- HIS2375 – Annerledeslandet? Norge, Norden og europeisk integrasjon 1947-2000 (nedlagt)
Anbefalt st?ttegruppe (40-gruppe):
- 40STV
Hva l?rer du?
Studentene skal skaffe seg grunnleggende kjennskap til forholdet mellom konstanter og variabler i norsk utenrikspolitikk, og til diskusjonen omkring hvordan skiftende folkerettslige former som n?ytralitet og allianse kan skjule de samme underliggende sikkerhetspolitiske realitetene i form av grunnleggende vestvending og p?regning av hjelp fra st?ttende stormakter. Man skal forst? hvordan slike forhold kom til uttrykk s? vel i mellomkrigstiden og under forspillet til andre verdenskrig, som under debatten om nordisk forsvarssamrbeid og/eller tilslutning til Nato etter krigen.
Studentene skal beherske begrepsparene avskrekking og beroligelse og integrasjon og avskjerming, og skal kunne vise hvordan disse kan brukes til ? analysere norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk innenfor alliansen, s?rlig sp?rsm?lene om bruk av atomv?pen og allierte baser p? norsk jord. Studentene skal lese kritisk og tenke selvstendig. Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding p? utkast skal studentene l?re ? fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig p? en forst?elig og presis m?te, ? se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, og ? dr?fte utenriks- og sikkerhetspolitiske sp?rsm?l.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
NB: Det er obligatorisk oppm?te f?rste gang det gis undervisning. M?ter du ikke opp f?rste gang, mister du plassen p? emnet.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? (ikke n?dvendigvis i historie) f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer)
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
NB: Obligatorisk oppm?te : Det er obligatorisk oppm?te f?rste undervisningsgang. Hvis du unnlater ? m?te f?rste gang det er undervisning, vil du miste plassen p? emnet. Dette vil si at du mister muligheten til ? ta eksamen i emnet.
Eksamen
Emnet vurderes med en kvalifiseringsoppgave og en tre dagers hjemmeeksamen.
Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres ?ttende gang. Oppgaven skal v?re p? 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven. Studentene m? ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for ? kunne avlegge hjemmeeksamen.
Det er utformet retningslinjer som kan v?re til hjelp n?r kvalifiseringsoppgaven skal skrives. De finner du her.
Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerkl?ringsskjema
Hjemmeeksamen : Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen bed?mmes med bokstavkarakter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
I forbindelse med kunngj?ring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil v?re mulig ? f? en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gj?res kjent p? semestersidene.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
V?r oppmerksom p? at alle klager m? v?re begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.