HIS2375 – Annerledeslandet? Norge, Norden og europeisk integrasjon 1947-2000
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Etter at de nordiske landene lenge hadde utgjort en gruppe som sammen med Storbritannia stod utenfor integrasjonsprosessene i Europa, valgte landene i 1972 og i 1994 forskjellige tilpasninger til det som i dag er Den europeiske Union. Norge og Island st?r fortsatt utenfor EU, mens Danmark, Sverige og Finland deltar i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@et - riktignok med noe ulik profil.
Emnet er bygd opp rundt to hovedtemaer: De nordiske - prim?rt de skandinaviske - lands reaksjoner p? og tilpasninger til de europeiske integrasjonsprosessene, og de samme lands fors?k p? ? etablere egne 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sorganisasjoner. Startpunktet er lanseringen av Marshallplanen i 1947. De amerikanske kravene til europeisk 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ som motytelse for dollarhjelpen bidro til ? utl?se alle de ulike varianter av ?konomisk og politisk integrasjon som preget forholdet mellom de vesteuropeiske landene frem til 1989: bredt vesteuropeisk 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, kontinentaleuropeisk integrasjon, nordatlantisk-vesteuropeisk 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, anglo-skandinavisk 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og skandinavisk integrasjon. De skandinaviske reaksjonene p? den kontinentaleuropeiske prosessen var p? 1940- og 1950-tallet gjennomg?ende negative. I stedet ble det lansert planer om skandinavisk eller nordisk 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ i flere omganger frem til 1970, pluss anglo-skandinavisk 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ og nordatlantisk 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@. Disse ideene ble enten ikke realisert eller fikk et relativt kortvarig liv.
Emnet tar for seg de skandinaviske/nordiske lands ?konomiske struktur, markedsorientering, politiske struktur og mentaliteter for ? forklare holdningene til og reaksjonene p? de europeiske integrasjonsprosessene. Det legges vekt p? landenes historiske erfaringer, i s?rlig grad fra krisen i mellomkrigstiden og andre verdenskrig. Norges rolle i fors?kene p? ? etablere skandinavisk 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ blir gitt s?rlig oppmerksomhet. Norge var i 1940- og 1950-?rene b?de initiativtageren til forhandlinger, og mest motvillig til ? realisere planene. Denne dualismen m? analyseres b?de i lys av ?konomisk struktur og markedsorientering, og en historisk betinget norsk ambivalens til nordisk 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@.
Emnet trekker ogs? inn de nordiske lands ulike sikkerhetspolitiske forankring i perioden, som en forklaring p? det manglende gjennomslag for 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@splanene.
Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er ogs? ment ? kunne kombineres med:
Det st?r dessuten i n?r sammenheng med:
Andre anbefalte emner:
Hva l?rer du?
Studentene skal ha kjennskap til Marshallplanen og de forskjellige europeiske integrasjonsinitiativene som fulgte i kj?lvannet av den, og skal kjenne de nordiske lands reaksjoner p? b?de den amerikanske planen og de europeiske integrasjonsvariantene. Det er i denne sammenheng viktig ? kunne skjelne de ulike nordiske landenes syn fra hverandre, og ? forst? ?rsakene til landenes forskjellige holdning til integrasjon. Det kreves s?rlig kjennskap til Norges synspunkter og den politiske, ?konomiske og mentale bakgrunnen for disse. I tillegg til de skandinaviske/nordiske holdningene til integrasjonsprosessen i Europa, skal studentene kjenne til fors?kene p? ? lansere skandinaviske eller nordiske 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@stiltak, og skal kunne forklare hvorfor disse aldri fikk noe varig liv. Studentene skal lese kritisk og tenke selvstendig.
Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding p? utkast skal studentene l?re ? fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig p? en forst?elig og presis m?te, ? se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, og ? dr?fte Norges og andre nordiske lands holdninger til b?de nordisk og europeisk integrasjon.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer)
NB: Obligatorisk oppm?te : Det er obligatorisk oppm?te f?rste undervisningsgang. Hvis du unnlater ? m?te f?rste gang det er undervisning, vil du miste plassen p? emnet. Dette vil si at du mister muligheten til ? ta eksamen i emnet.
Eksamen
Emnet vurderes med en kvalifiseringsoppgave og en tre dagers hjemmeeksamen.
Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres ?ttende gang. Oppgaven skal v?re p? 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven. Studentene m? ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for ? kunne avlegge hjemmeeksamen.
Det er utformet retningslinjer som kan v?re til hjelp n?r kvalifiseringsoppgaven skal skrives. De finner du her.
Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerkl?ringsskjema
Hjemmeeksamen : Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen bed?mmes med bokstavkarakter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
?nskes begrunnelse for karakter p? en skriftlig eksamen m? studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten m? inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan n?s p?.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
V?r oppmerksom p? at alle klager m? v?re begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.