HIS4153 – Stater, fyrster og eliter. Maktforhold i Europa 1500-1800
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
I tiden 1500-1800 utviklet det seg i store deler av Europa en ny samfunnsform preget av en offensiv statsmakt og aktive elitegrupper. Emnet tar for seg statsutviklingen i de europeiske landene fra slutten av seinmiddelalderen og gjennom tidlig nytid. Det blir s?rlig lagt vekt p? framveksten av en sterk fyrstemakt/stat. Hvordan og hvorfor gjorde denne makten seg gjeldende? Motkreftene og medkreftene vil ogs? bli belyst, s?rlig i form av adelige riksr?d, stenderforsamlinger og parlament. Det vil bli satt fokus p? hvem som svingte seg opp til eliteposisjoner, hvilke elitenettverk som hevdet seg, og hvem som tapte i maktkampene. Hvilke likhetstrekk mellom landene kan vi finne i denne utviklingen, og hvilke forskjeller gjorde seg gjeldende? Slik vil det ogs? bli mulig ? komme p? sporet av hvordan ulike statsformer virket inn p? samfunnsutviklingen i de enkelte land. De store statsdannelsene i disse 300 ?ra omfattet vidt utstrakte territorier og land med ulike tradisjoner og identiteter. I hvilken grad kom noen land og identiteter til ? dominere over de andre? Fantes det ogs? innad i Europa koloniliknende tilstander?
Hva l?rer du?
- Skaffe deg kunnskap om hovedtrekkene i europeisk politisk historie n?r det gjelder utviklingen av stats- og fyrstemakten.
- Skaffe deg kunnskap om hvordan fyrstenes forhold til elitegruppene virket inn p? statsutviklingen og p? forholdet mellom disse elitegruppene og den ?vrige befolkningen.
- Skaffe deg innsikt i likhetstrekk og forskjeller i utviklingen av stats-, fyrste- og elitemakten i ulike land (de st?rre landene samt Norden).
- Opparbeide evnen til ? bearbeide stoffet i omfattende og sammensatte framstillinger (pensum), slik at du forst?r det og bruker det til ditt form?l.
- Analysere stoffet ved ? bryte den europeiske historien ned i deler og forst? ?rsakssammenhenger (f. eks. i forholdet konge-parlament i England p? 1600-tallet).
- Syntetisere stoffet ved kreativt ? sette deler sammen i en sammenheng/struktur som ikke umiddelbart framg?r av pensum (f. eks.: Hvorfor ble kongen i Danmark-Norge mer eneveldig enn kongen i Frankrike?).
- Utvikle evnen til ? vurdere verdien av et materiale for et gitt form?l, dvs. ? bruke det som er relevant i din kunnskap og innsikt til ? dr?fte et historisk problem uten ? trekke inn stoff og data som ikke kaster lys over dette problemet.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
9 studiepoeng overlapp mot HIS2153 – Stater, fyrster og eliter. Maktforhold i Europa 1500-1800 (nedlagt)
Overlapper med HIS2153 – Stater, fyrster og eliter. Maktforhold i Europa 1500-1800 (nedlagt)
Det kan dessuten overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten m? selv p?se at pensumet ikke overlapper med pensum p? emner, semesteremner, grunnfag, og mellomfag og lignende det tidligere er oppn?dd studiepoeng / vekttall for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer.
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2153 – Stater, fyrster og eliter. Maktforhold i Europa 1500-1800 (nedlagt). P? semestersiden til HIS2153 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.
Seminarundervisningen er forbeholdt studenter med opptak p? emnet.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen. Eksamensoppgaven publiseres p? semestersiden for innev?rende semester.
Hjemmeeksamen: Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
Levering: Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke p? papir. Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf. I innleveringsprosessen i Fronter vil du bli bedt om ? svare p? sp?rsm?l ang?ende fusk og akademisk redelighet. Disse m? besvares f?r eksamensbesvarelsen kan lastes opp. For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.
Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Tidligere gitte eksamensoppgaver
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamenen p? norsk, svensk eller dansk. S?knad om annet eksamensspr?k sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én medsensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen p? semestersiden og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.