HIS4333 – Kunnskapseliter og statsutvikling i Norge og Europa i det 19. og 20. ?rhundre
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Temaet for dette emnet er kunnskap og makt i det moderne samfunn. Det tar for seg kunnskapsbesittende eliter og hvilken posisjon og funksjon disse har hatt i det norske og vesteuropeiske samfunn gjennom disse to hundre?rene. Kurset presenterer ulike m?ter ? analysere samfunnsutviklingen gjennom dette tidsrommet p?, og ser p? hvordan kunnskapselitenes makt og plass forklares ut fra disse.
Vi f?lger en utvikling hvor samfunnet i utgangspunktet styres av en f?tallig elite, og hvor det i land om Norge igjen er en enda mer f?tallig kunnskapselite (embetsmennene) som innehar en sentral posisjon innenfor denne eliten. Neste fase i utviklingen inneb?rer en politisk demokratisering, med bredere deltagelse i samfunnsstyringen, men hvor spesialiserte kunnskapseliter inntar mer og mer sentrale maktposisjoner i takt med utvidelse og diversifisering av offentlig virksomhet og myndighetsomr?de og i utviklingen av bedrifters og organisasjoners byr?kratier. Vi avslutter med analyser av kunnskapselitenes plass i etterkrigstidens velferdsstat.
Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er ogs? ment ? kunne kombineres med:
Andre nyttige historieemner:
Hva l?rer du?
Studenten skal tilegne seg kunnskap om kunnskapens rolle for maktforhold i Norge og i utvalgte vestlige samfunn gjennom 1800-1900-tallet, og v?re fortrolig med forskjellige m?ter dette forholdet er analysert p? av historikere og samfunnsvitere. Studenten skal s?rlig kunne gj?re rede for teorier om profesjonenes fremvekst og maktposisjon, og hvordan profesjonenes stilling henger sammen med fremveksten av en moderne velferdsstat og av utviklingen av vitenskapelig kunnskap. Gjennom emnet skal studenten utvikle evnen til kritisk lesning, selvstendig tenkning og evne til ? formulere presist og nyansert skriftlig.
Studentene skal utvikle evnen til ? vurdere forskningen p? selvstendig grunnlag.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Opptak p? masterprogrammet i historie.
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Overlapper med HIS2333 – Kunnskapseliter og statsutvikling i Norge og Europa i det 19. og 20. ?rhundre (nedlagt)
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer.
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2333 – Kunnskapseliter og statsutvikling i Norge og Europa i det 19. og 20. ?rhundre (nedlagt). P? semestersiden til HIS2333 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste
Eksamen
Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig 6 timers skoleeksamen.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
?nskes begrunnelse for karakter p? en skriftlig eksamen m? studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten m? inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan n?s p?.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.