HIS4393 – Fra Den f?rste internasjonalen til ATTAC. De kollektive bevegelsers historie
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Hvorfor har mennesker sluttet seg sammen for ? h?ndtere sin situasjon eller fremme en sak? Det moderne samfunnet har v?rt perioden for kollektive bevegelser. I den klassisk moderne perioden, fra 1800-tallet, oppstod interesseorganisasjoner som arbeiderbevegelsen og bondebevegelsen, men ogs? mer ideelle sammenslutninger, som kvinnesaksorganisasjoner. I det h?ymoderne vestlige samfunnet, fra 1960-tallet, oppstod ”nye sosiale bevegelser”, som milj?bevegelsen eller organisasjoner for minoritetsrettigheter. Bevegelsene opererte de i hovedsak innenfor hver sin nasjonalstat.
Hvorfor oppstod og vokste sosiale bevegelser? Virket interesser eller moral sterkest til ? mobilisere? Er de ”nye sosiale bevegelsene” forskjellige fra de gamle? Er tida for kollektive bevegelser over i Vesten; er vi slik i et ettermoderne samfunn? G?r vi mot stadig st?rre individualisme eller mot mange subgrupper?
Mot dette kan en sp?rre om en tredje runde med organisering oppst?r, denne gang p? et transnasjonalt plan. Bevegelsen mot en globalisering en mener er p? storkonsernenes vilk?r, er sj?l global.
Emnet kan med fordel koples med:
Hva l?rer du?
I l?pet av studiet l?rer du:
- En oversikt over ulike typer sosiale bevegelsers forskjellige faser i nyere tid, samt deres s?rart sett i forhold til fenomener som eldre spontane oppl?p, revolusjoner eller partier.
- Ulike teorier om hvorfor mennesker handler kollektivt framfor ? s?ke individuelle l?sninger.
- ? se hvordan dette fenomenet b?de kan studeres med utgangspunkt i individers valg, i sosiale nettverk og ut fra strukturer p? samfunnsniv?.
- ? forst? forholdet mellom historie og samfunnsvitenskapelige tiln?rminger.
- ? reflektere over forholdet mellom vitenskap og egne synsm?ter og samfunnsmessig praksis. Du skal utvikle evnen til kritisk lesning, akademisk skriving og sj?lstendig tenking.
- Gjennom oppgaveskriving og tilbakemelding p? utkast ? framstille kompliserte sammenhenger skriftlig p? en forst?elig og presis m?te og ? se styrker og svakheter ved egen og andres tekster.
- ? presentere et faglig stoff muntlig.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Overlapper med HIS2393 – Fra Den f?rste internasjonalen til ATTAC. De kollektive bevegelsers historie (nedlagt)
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer.
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2393 – Fra Den f?rste internasjonalen til ATTAC. De kollektive bevegelsers historie (nedlagt). P? semestersiden til HIS2393 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.
Seminarundervisningen er forbeholdt studenter med opptak p? emnet.
Eksamen
Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig seks timers skoleeksamen.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bed?mmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen p? semestersiden og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.